– Jeg var ikke forberedt på tomhetsfølelsen etter aborten

Selv om June Holm kjente at det var riktig for henne å ta abort, så fikk hun sterke følelser etterpå.

Da June Holm ble gravid kort tid etter at hun var blitt kjent med sin nye kjæreste, valgte hun å ta abort. Hun savnet informasjon om hva hun kunne forvente, og hun skulle ønske hun kunne lese om andres erfaringer. Det ville gjort henne mer forberedt, og hun ville ikke følt seg så alene gjennom prosessen.

– En av tre kvinner opplever abort, enten provosert eller spontan. Dette er er så vanlig, og likevel snakkes det så lite om, sier hun.

Nå har hun skrevet den boken hun selv savnet. Sammen med Vilde Bratland Hansen har hun nylig lansert boken Avbrutt – fortellinger om abort. Holm og Hansen har basert boken på 200 kvinners historier i tillegg til intervju med fagpersoner.

Vil nyansere bildet

– Jeg håper boken vil bidra til å nyansere oppfatningen av hvordan en abort oppleves, sier Vilde Bratland Hansen.

Den store variasjonen i hvordan kvinner har opplevd det å gå gjennom en abort, har overrasket forfatterne. De opplever at det er en forventning om at kvinner enten kjenner på lettelse eller anger etter en provosert abort.

– I stedet ser vi at alle historiene er unike. Det er ulike årsaker til at kvinner velger å ta abort, og opplevelsen av aborten er også helt individuell, sier Hansen.

Bærer med seg valget

Selv om både årsakene til at kvinnene har valgt abort og selve opplevelsen av aborten er svært ulik, så forteller de fleste kvinnene at det har preget dem i ettertid.

– Mange som har tatt kontakt med oss for å fortelle sin aborthistorie, sier at de fremdeles bærer med seg opplevelsen, selv om det kan være mange år siden det skjedde, forteller hun.

– Det er nok det som har gjort størst inntrykk på meg i arbeidet med boken. Hvor mye det har preget livet til kvinnene i ettertid. Det har vært mye følelser i samtalene vi har hatt med kvinner, legger hun til.

Fortalte det ikke til noen

De har begge blitt berørt av mange av historiene de har fått høre i arbeidet med boken. 

– En kvinne fortalte at hun ikke hadde fortalt mannen sin om aborten en gang. Hun hadde ME og allerede en sønn som hun syntes det var krevende å ha krefter til å ta seg av. Da hun ble uplanlagt gravid, ble mannen glad, for han ønsket seg flere barn. Men hun valgte å ta abort fordi livet allerede var så vanskelig. Til mannen sa hun at hun hadde spontanabortert. Hun fortalte om en enorm skam for dette valget. Hennes historie gjorde sterkt inntrykk på meg, forteller Holm.

Hansen samtykker i at noen av historiene har satt sterke spor. Hun synes også det er påfallende hvor mange som har hatt et bilde av hva som kjennetegner kvinner som tar abort.

– Mange har tenkt at en kvinne som tar abort er en uansvarlig og løssluppen tenåringsjente, og har hatt problemer med å identifisere seg selv som en “sånn kvinne”. Men kvinner fra alle samfunnslag, i ulik alder, med ulik psykisk og fysisk helse og med helt forskjellig bakgrunn tar abort. Hver aborterfaring er unik, sier Hansen.

Samlebånd

Et annet fellestrekk ved mange av historiene, er at kvinnene har opplevd å bli dårlig møtt i helsevesenet.

– Mange beskriver at de har følt seg som på samlebånd. Det er også mange som forteller om store og langvarige blødninger, om veldig sterke smerter og for lite smertestillende. Noen tror de har fått lite smertestillende som en slags straff for å ha satt seg selv i den situasjonen at de trengte å ta abort, sier Hansen.

Hun etterlyser samtidig en nasjonal standard for hvordan abort blir gjennomført.

– Noen får paracet, andre får morfin, sier hun.

Hun og Holm håper boken kan bidra til å gjøre kvinnene som skal ta abort mer informert i valget sitt. Mange er for eksempel ikke klar over at de kan velge om de ønsker medisinsk eller kirurgisk abort.

– De fleste forteller at de ikke har fått et valg, sier Hansen.

Skammen

Abortdebatten i Norge er som, i store deler av verden ellers, preget av om man er for eller imot. Forfatterne ønsker at boken skal utvide fortellingen om abort, og også fjerne skamfølelser omkring det å ta abort. Mange av kvinnene har fortalt at de har vegret seg for å fortelle noen om aborten, for de er redde for å bli fordømt.

– Abort er underkommunisert og tabubelagt. Jeg tror denne boken kan bidra til å gjøre en forskjell, sier June Holm som torsdag fikk Jenteprisen for sitt arbeid for åpenhet om seksuelle overgrep og også for å bidra til åpenhet om abort.

Like følelser

I boken skriver Holm og Hansen både om erfaringer med provosert abort og spontanabort.

– Vi lurte lenge på om vi skulle ha med begge deler i samme bok. Nå er jeg veldig glad for at det ble slik. Mange kvinner har opplevd begge deler. Og opplevelsene påvirker hverandre, sier Holm.

– Ved medisinsk abort er det som skjer i kroppen veldig likt som en spontanabort..De følelsene kvinnene beskriver, er også overraskende like enten de har vært gjennom provosert eller spontan abort, forteller Hansen.

– Jeg var ikke forberedt på tomhetsfølelsen som kom etter aborten. Eller hvor trist jeg ble. Disse følelsene kom selv om jeg ikke angret på valget mitt. Og det er mange som forteller om lignende reaksjoner, sier Holm.

Forfatterne håper boken kan være en støtte til kvinner som går gjennom abort. Den er også ment for helsepersonell.

– Og for folk flest. Når hver tredje kvinne opplever abort, betyr det at alle er berørt av det. Alle har noen i sin nærhet som opplever abort, sier Vilde Bratland Hansen.

Stilleben av blomsterpotte i vinduskarm.

(+) Historia om ein spontanabort

Alt dette blodet, tek det aldri slutt? Eg har blødd i tre månader. Denne teksten vart fyrst publisert i papirmagasinet ALTSÅ si utgåve 2. Teksten er vinnar av ein skrivekonkurranse. Teksten er ein kommentar og gjev uttrykk for skribentens meining. Eg er glad for at sjukepleiaren har fortalt meg at det er eit langt klede, […]