Gjenbruk er bra, men færre klær gir best effekt

De aller fleste klær vi kvitter oss med, ender med å bli sendt til utlandet for å bli brent. Et mer klimavennlig klesforbruk vil kreve store endringer i hvordan vi håndterer avfall.

Forskere ved NTNU har laget en modell for å vise hva det er mulig å spare i energi og klimaavtrykk ved å endre folks kjøpevaner fra å kjøpe nye klær til å kjøpe eller leie brukt. Det er forskningsmagasinet Gemini som skriver om forskningen. Først har forskerne sett på hele klesforbruket her i landet i ett år. De har gjennomgått hva som ble produsert, importert, frakt, energiforbruk i butikker, reise for de som handler og hva som ble kastet og fraktet til utlandet for destruering. Året de så på var 2018. Så har de regnet på hva som vil skje hvis andelen som kjøpes eller leies brukt går fra fem prosent til 74 prosent av det totale klesforbruket.

De har da funnet ut at vi vil få en reduksjon klimagassutslipp med 57 prosent, reduksjon i vannfotavtrykket med 62 prosent og energiforbruket vil bli redusert med 47 prosent. Men, sier de, for at dette skal være mulig, må det en omfattende endring til i måten myndigheten organiserer avfallshåndteringen. Forskerne har også laget en modell for hvordan den kan endres slik at vi får en høyere grad av sirkulært forbruk av klær.

Færre klær

– Klesforbruket i Norge er hovedsakelig lineært, og de fleste plaggene som blir skaffet er helt nye og forlater systemet gjennom forbrenning eller eksport, forteller Kamila Krych. Hun er stipendiat ved NTNUs  Institutt for energi- og prosessteknikk og Program for industriell økologi og en av forskerne som står bak den nye studien.

De har tatt utgangspunkt i at folk skifter ut like mange klær som de gjør i dag i beregningene sine. Og de mener det er noen typer klær det er mindre sannsynlig at folk ønsker å leie eller kjøpe brukt. Som undertøy, for eksempel. Mens annet tøy, som barneklær, er det langt større vilje til å kjøpe eller leie brukt.

Skal man få ned omsetningen av nye klær mer enn det de har beregnet i studien sin, må vi forbrukere rett og slett greie oss med mindre klær, konkluderer de. Det vil i så fall kunne redusere klimaavtrykket ytterligere.

(+) Hun tegner klimakrisen

Alyse Dietel har hatt kunstnerresidens på Svalbard i vinter. Hun er ikke blitt mindre klimaengasjert av det, akkurat. Vinden river tak i husveggen, uler rundt hjørnet og dundrer i vinduet så det nesten går i stykker. Et gulaktig lys skinner dunkelt i det lille arbeidsrommet, i sterk kontrast til det dype, mørkeblå lyset ute. Et […]

(+) – Det er overraskende lett å komme i gang

Da de masseproduserte klærne kom, var de så billige at de fleste satte bort sin egen symaskin. Nå er det bare å børste støvet av den arven. ALTSÅ har snakket med fire moderne sydamer om det å sy selv. – Det kommer en ny generasjon nå, som synes hjemmelaga klær har en egen verdi, sier […]

(+) – I denne jævlige situasjonen gir vanlige folk meg håp

ILDSJELENES JULEØNSKER: – På tampen av 2023 ser vi veldig godt at verden har nok å streve med. Jeg tror den eneste farbare veien videre er mindre individualisme og mer fellesskap. Hun har denne høsten både utforsket kjærligheten med sin nye partner og fulgt de grufulle bildene og utviklingen på Gaza. – Jeg føler at […]

(+) Klimakrisen rammer kvinner ekstra hardt

Når klimaet endrer seg, gjør det kvinner ekstra sårbare. – Når det er mye tørke eller mye nedbør, og det er mangel på mat, er kvinner utsatt på mange områder. Vi vet for eksempel at flere familier gifter bort døtre for å få en mage mindre å mette rundt bordet, sier generalsekretær i Care Norge, […]

Dømt for sabotasje

Klimaforkjemper Kjersti Aspheim er dømt til fire måneder betinget fengsel og til å betale en bot på 21 000 kroner for sivil ulydighet i Sverige i fjor. Hun må også betale saksomkostninger. Dommen falt i Stockholms tingsrätt i dag fredag. Aspheim ble dømt sammen med andre demonstranter. Aksjonene de er dømt for, skjedde i fjor […]

(+) Slik skal vi få slutt på bruk og kast

Verden tåler ikke de store mengdene med tekstilavfall. Men hva vil erstatte det? Fremtiden er allerede på vei, og det er bra for miljøet. Denne saken ble først publisert i papirutgaven av ALTSÅ utgave 7 sommeren 2020. Tenk deg at du går inn i en klesbutikk. Du har med deg din gamle bukse som ikke […]

(+) – Sivil ulydighet er eneste måten å redde verden på

I fjor var hun med på å blokkere motorveien i Stockholm. Mandag står Kjersti Aspheim tiltalt for sabotasje i Sverige. Hun er klimaaktivist på heltid, og tyr til sivil ulydighet når hun mener det trengs. Som for eksempel i Stockholm i fjor, der hun og et tjuetalls andre gikk ut på Centralbron og sperret motorveien […]

(+) Ånei, hull på favorittbuksa!

Er livet til yndlingsplagget ditt tapt om det slites i stykker? Absolutt ikke, mener bokaktuelle Eva Kittelsen. Hørt om kintsugi? Det er den japanske skikken hvor knust porselen og keramikk lappes sammen ­og blir enda mer verdifull enn den var før skaden skjedde. Det var denne teknikken, og filosofien bak, som fikk mote- og tekstildesigner […]
Ida Johanne Aadland

Eg fødar ikkje eit einaste barn inn i denne verda før de tek framtida vår på alvor

Når det er ein storm på veg, blir det sett krisestab medan folk pakkar ned trampolinene og ladar powerbanken. Kvifor er det ingen som bryr seg om klimaet på same måte?

Dette er eit debattinnlegg. Synspunkta gjev uttrykk for forfattarens meining. Dette innlegget blei fyrst publisert på forfattarens Facebook-side. Vil du delta i debatten, send ein e-post til redaktor@altsa.no.

«Vi holder pusten». «Rødt farevarsel». «Det er en veldig alvorlig situasjon». «Har satt krisestab».

Ekspertane åtvarar, og folk pakkar villig ned trampolinene sine, sikrar kjellaren sin, ladar powerbanken og planlegg for heimekontor. Fordi det er ein storm på veg.

Kor er krisestaben for klimaet?

Kvifor i all verda klarar me ikkje å få folk til å bry seg om klimakrisa på same måte? Farevarsla er eldraude og ekspertane ropar så høgt dei berre kan, men kor er krisestaben og den folkelege mobiliseringa?

Skogar brenn ned, jord tørkar ut, elvar fløymer over og artar døyr ut. Det finst snart ikkje normalvèr lenger, berre ekstremvèr, og matproduksjonen kjem til å bli vanskeleg mange plassar og umogleg andre plassar. Folk mistar heimane sine og jobbane sine, og millionar av menneske kjem til å blir tvungne ut på flukt.

Presset på landa som framleis er nokolunde stabile og levelege kjem til å bli enormt. Tolmodet, tilliten og demokratiet kjem til å bli sett på prøve. Og så vidare og så vidare og så vidare.

Så ja – me held pusten.

Veit ikkje kva som er skumlast

For kvifor høyrer ikkje folk etter når ekspertane åtvarar? Kvifor gjer me ikkje som dei ber oss om? Og kor er solidariteten med alle dei som allereie er, og kjem til å bli, råka? Eg veit ikkje kva som er skumlast og vondast – er det forskarane sine spådommar og framskrivingar, eller er det å leve i eit land der så mange vel å drite i dei rundt oss og dei etter oss, trass tiår med åtvaringar og oppfordringar?

Førre veke skreiv NRK at apatien og mistilliten hos unge aukar, og at «klimaengasjementet» har blitt mindre. Kva trudde de? At me «engasjerte oss» fordi det var kjekt? At millionar tok til gatene og la om livsstilen sin fordi dei ikkje hadde noko betre å bruke tida si på?

At ungdommar skriv kronikkar, skulkar skulen og sperrar motorvegar fordi dei ønskar seg ein klapp på skuldra? At me hadde lege vakne og skrive teite hjartesukk dersom me sov godt om natta?

Vel, beklager å måtte seie det, men me har aldri vore «engasjerte». Me er redde og triste og sinte.

Ikkje vits i lenger

Men no er det altså mange unge som føler at det ikkje er noko vits i å prøve lenger. Som sluttar å lese nyheiter fordi det gjer vondt. Som sluttar å demonstrere fordi dei same slagorda har blitt ropt i fleire tiår utan at det har blitt gjort noko nemneverdig. Som sit heime og lurar på kva dei skal leve av og for når ingenting er som før. Som drit i å vere flinke og fornuftige fordi det følest meiningslaust.

«Verden går under om 50 år uansett», som ein 19-åring svara Aftenposten i ein reportasje om kor skadeleg unge si festrøyking er (takk for omtanken, Aftenposten, men sigg hamnar godt nedpå lista over bekymringar, eit par hakk bak for eksempel ferskvatnkrigar, flyktningstraumar og høgreekstremistar på frammarsj).

Ikkje legg ansvaret på politikarane

Det er ufatteleg at ikkje fleire vaksne, opplyste og priviligerte nordmenn skjerpar seg. Dei aller, aller fleste klarar å forstå at me ikkje kan halde fram som før, og at klimaløysingar inneber at ein må minske sitt eige forbruk drastisk. Det nyttar ikkje å berre leggje ansvaret på politikarane eller å skulde på næringslivet.

Politikarar må føre politikken veljarane vil ha, og bedrifter produserer varene forbrukarar vil kjøpe, så så lenge folk protesterar mot endringar og tviheld på overforbruket sitt, kjem politikarar og maktpersonar til å gjere det same.

Det kjennest som eit hån når de seier at «håpet ligg i ungdommen», og samstundes gjer det så vanskeleg for oss å ha noko å håpe på. Alle dei vanskelege vala og kutta de ikkje orkar å ta, blir me nødt til å ta. Me orkar faen ikkje å bere håpet dykkar i tillegg.

Føder ikkje ein framtidig helsearbeidar

Eg fattar ikkje kva me kan seie eller gjere for at fleire skal endre kurs. Utallige vitskapsartiklar, demonstrasjonar, oppfordringar og hjartesukk har tydelegvis ikkje gjort inntrykk nok. I nokre små, radikale grupperingar blir det no kviskra om å bruke vald, trugslar og sabotasje for å få folk til å høyre etter. Eg forstår fortvilinga deira, men fordømmer idèane.

Men andre meir stilleteiande reaksjonar og protestar tvingar seg også fram frå byllen av sinne og redsel: Eg og mange med meg fødar ikkje eit einaste barnebarn eller ein framtidig helsearbeidar inn i denne verda før de byrjar å bry dåke også om vår alderdom.

(+) – Shoppestoppen har gjort meg stiligere

– Ironien er at da jeg handlet aller mest, følte jeg meg også dårligst kledd, skriver tidligere modell Vigdis Bonvik. Dette er et debattinnlegg. Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@altsa.no. Vi er mange som mener det er mulig å skape en […]

(+) Bruker catwalken til å protestere mot kinesiske myndigheter

Moteskaper Louise Xin sprer oppmerksomhet om uigurenes tvangsarbeid i klesindustrien. – Fast fashion er ikke billig. Noen andre betaler prisen. – Alle i bransjen sa at det er det dummeste du kan gjøre. At man ikke skal blande mote og politikk, sier Louise Xin. Den svensk-kinesiske motedesigneren er lekkert antrukket i svart-hvitt. Når ALTSÅ møter […]

(+) Få kvinner vil bli bønder – økobonde tror hun vet hvorfor

Kvinnene glimrer med sitt fravær i tradisjonelt landbruk. Men i økologisk landbruk er mer enn hver fjerde bonde en kvinne. Økobonde Stina Mehus har tre forklaringer på hvorfor kvinnene velger bort tradisjonell gårdsdrift. På gården Eiketoppen utenfor Drøbak bor Stina Mehus. En odelsjente som ikke hadde noen planer om å gå i fotsporene til moren. […]

(+) Kun vegetarmat på musikkfestival: – Et statement

Publikum er kritiske til nok et år med bare vegetarmat på Månefestivalen i Fredrikstad. Men arrangøren har flere gode grunner til å holde på de kjøttfrie matbodene. Ferie og festival, det er to ord som klinger godt sammen. Vegetarmat derimot var et ord som skapte liv og røre da Månefestivalen i Fredrikstad i fjor valgte […]

– Et mangelfullt kosthold kommer ikke av at noen er vegetarianer

Er det mulig for gravide å få i seg nok næring uten å spise rødt kjøtt? Helt klart, mener vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren.

Kritiserer kostråd om rødt kjøtt: – Kvinner trenger animalsk mat

Spis mindre rødt kjøtt, anbefaler Helsedirektoratet. Artist Susanne Sundfør er uenig. Særlig mener hun det er viktig at kvinner får i seg rødt kjøtt før, under og etter en graviditet.

Laget film om klima og psykisk helse

Klimakrisen trenger mer feminin energi, mener filmskaper og kunstner Franciska Eliassen. Hun er aktuell med sin første spillefilm, og svært overrasket over den gode responsen.

Foto av Agnes Árnadóttir som står på ett av skipene

Kan kvinnelige gründere redde klimamålene til sjøs?

Kvinnene er i mindretall i havindustrien. Men nå er de på vei inn, og de tenker klima først. 

Tekst: Therese Rist

 

­– Jeg trodde ikke det skulle bli lett, men lettere enn det har vært, sier Agnes Árnadóttir.

For noen år tilbake satte hun og medgründer Espen Larsen-Hakkebo seg ned for å designe et utslippsfritt og stillegående skip. Visjonen var å kunne tilby dagsturer til turister, med minst mulig påvirkning på naturen og dyrelivet man viser fram. I dag har hun tre båter i drift og to under bygging, og hun leder over 40 ansatte som etter planen skal vokse til 70 neste år.

Denne uken havnet 36-åringen på en liste over 100 inspirerende kvinnelige gründere i hav- og energibransjen. Men for å komme seg dit har det ikke vært fritt for skjær i sjøen.

– Det handler nok til dels om at det er en ung kvinne som leder selskapet, men også at både min medgründer og jeg er statsvitere i bunn. Det er antagelig lettere å bli tatt seriøst hvis man er skipsingeniør med tredve års erfaring, av både investorer og teknologer, sier hun, og legger til:

– Bransjen er ikke bare mannsdominert, den er også konservativ og byråkratisk.

KLIMAVENNLIG: Visjonen bak Brim Explorer var å designe det optimale sightseeingskipet for arktiske forhold. Foto: Albert Bjørnerem
KLIMAVENNLIG: Visjonen bak Brim Explorer var å designe det optimale sightseeingskipet for arktiske forhold. Foto: Albert Bjørnerem


BRYTENDE BØLGER
Siden starten i 2019 har Brim Explorer tilbudt cruise med sine stillegående batteribåter, og i dag opererer de i Tromsø, Lofoten, Oslofjorden og på Svalbard. Etter tøff motbør under koronapandemien er de nå tilbake for fullt, og omsatte i fjor for over 45 millioner kroner.

Brim er et norrønt ord for «brytende bølge», og det er vel nettopp det Árnadóttir representerer, både som foregangsperson for det grønne skiftet og som kvinnelig skipsreder.

– Det blir lettere for hver gang, da, fastslår Árnadóttir, som snart får sitt femte skip på vannet.

Blant de tre båtene de allerede har i drift, er to hybridelektriske og en helelektrisk. Planen er å å bli et nullutslippsrederi innen få år. Selskapet jobber kontinuerlig med å videreutvikle teknologien og har satt seg som mål å utvikle løsninger som i fremtiden blir standard for elektriske båter.

NYTTER IKKE Å GJØRE DET HALVVEIS
Árnadóttir er opprinnelig fra Island og tilhører en familie som har drevet med hvalsafari for turister i flere generasjoner. Egentlig hadde hun ikke tenkt å følge i de fotsporene, med da det først ble sånn, gikk hun inn med hud og hår. Visjonen var å designe det optimale sightseeingskipet for arktiske forhold. Da holder det ikke å sette ny motor i en gammel fiskebåt. Ideen bak Brim Explorer har vært å tenke elektrifisering fra tidlig designfase, og lage skip som er skreddersydd for formålet.

Árnadóttir erkjenner at bransjen som helhet har en lang vei å gå for å nå utslippsmålene. Hun mener imidlertid at det å få flere unge kvinner inn, kan akselerere utviklingen i riktig retning.

– Skipsfart er en gammel næring i Norge. Nå må vi tenke helt nytt. Vi kan ikke gjøre elektrifisering halvveis ved å bruke hyllevare som ikke er helt egnet, og tenke system som om det fortsatt var fossil fremdrift. Da er det viktig å få flere kvinner – og generelt unge, nytenkende mennesker – inn i bransjen. Det vil kunne få fortgang i det grønne skiftet på havet.

Les også:
Kvinners plass
Hva skjer når kvinner får fotografere menn akkurat som de vil?

SPLEISER: Birgit M. Liodden på scenen under SHE-konferansen i Oslo. Her fortalte hun om hvordan selskapet hennes setter ferske gründere i kontakt med folk de trenger for å lykkes. Foto: hentet fra The Ocean Opportunity Lab
SPLEISER: Birgit M. Liodden på scenen under SHE-konferansen i Oslo. Her fortalte hun om hvordan selskapet hennes setter ferske gründere i kontakt med folk de trenger for å lykkes. Foto: hentet fra The Ocean Opportunity Lab


TINDER FOR HAVNÆRINGENE

Árnadóttir får støtte fra Birgit M. Liodden, som også brenner for både mangfold og grønt skifte i havnæringen.

Liodden jobber for å få flere kvinner inn i havindustriene gjennom The Ocean Opportunity Lab (TOOL), hvor hun er grunnlegger og daglig leder. Hun har samlet 11 millioner kroner fra investorer for å lage «Tinder for grønn omstilling og mangfold i hav- og energinæringene», altså en slags spleisetjeneste hvor nykommere og etablert industri kan finne hverandre.

– Jeg tror mangfold og likestilling trengs for raskere og bedre å finne de løsningene vi har behov for i det grønne skiftet. Organisasjoner som kan bygge om kulturen sin og favne om ulike typer mennesker, vil lykkes bedre, mener Liodden.

Blant TOOLs investorer finner vi Elisabeth Grieg, Tore Ulstein, Aino Olaisen og Toril Eidesvik samt Robert Erviks Seagrow. Den digitale plattformen er åpen for alle, og godt tilrettelagt for kvinner, som per i dag utgjør halvparten av brukerne. Den går også på tvers av de ulike havnæringene, men har valgt å ekskludere petroleumsbaserte aktiviteter og gruvedrift på havbunnen.

FLERE SPØRSMÅL TIL JENTENE
Intensjonen er at gründere skal få tilgang på helt håndfaste ting de har behov for, som pilotkunder eller et sted å teste produktene sine. Samtidig er det en database for de som leter etter ledere, eksperter eller styremedlemmer innen havindustri.

Liodden forteller at kvinnelige gründere støter på noen ekstra utfordringer. De har jevnt over mindre tilgang på kapital, og får gjerne andre spørsmål fra investorer enn sine mannlige kolleger.

­– Jenter blir lært opp fra tidlig alder til å være forsiktige og ikke ta risiko, mens vi lærer gutter å oppsøke risiko. Likevel ser vi at de kvinnene som tør å satse, ofte presterer bra og kan vise til gode økonomiske resultater, påpeker hun.

ORDENTLIG: Agnes Árnadóttir vil gjøre det ordentlig når hun skal etablere turistbåter som gjør minimalt med skade på naturen. Foto: Brim Explorer
ORDENTLIG: Agnes Árnadóttir vil gjøre det ordentlig når hun skal etablere turistbåter som gjør minimalt med skade på naturen. Foto: Brim Explorer


Liodden har selv 17 års erfaring fra skipsfart, men vier nå tiden sin til å jobbe med likestilling og klimakamp. Hun forteller at TOOL er de første som i det hele tatt kartlegger kvinnelige havgründere internasjonalt, og mener det er beskrivende for hvor kort næringene er kommet på dette området.

– Hvis vi skal få til et løft, må vi starte med å lage konstruksjoner hvor man kan finne fram til de kvinnene som tross alt finnes i bransjen, fastslår hun. 

HAVKVINNER SOM INSPIRERER
TOOLs likestillingsinitiativ ble offisielt lansert under konferansen SHE i Oslo 19. april. Konferansen, som handler om sosial bærekraft, hadde for første gang hav og energi som et eget punkt på hovedprogrammet. Kvinnene som figurerte på scenen, har det til felles at de går motstrøms i bransjer preget av mannsdominert tungindustri.

Árnadóttir ble presentert som en ledestjerne blant dem, da listen over de 100 kvinnelige havgründerne som går i bresjen, ble offentliggjort. Listen domineres av aktører fra USA, Norge og Canada.

Onsdag deltok hun på konferansen i en debatt om teknologiutvikling i skipsfarten, selv om hun akkurat nå er i det hun kaller en «fleksibel mammapermisjon» med sitt andre barn.

­– Til sammen har gründerne bak Brim produsert fire barn og snart fem båter på fire år. Det gjør ikke hverdagen mindre spennende, ler hun.

Les også:
Er ordet SpelleMANN tolket litt vel bokstavelig?
7 av 10 ekspertkilder i mediene er menn
(+) Vil ha flere kvinner i musikkbransjen