Det er ett av spørsmålene Pernille Erichsen Skjevrak har stilt seg selv etter at hun fikk brystkreft som 32-åring. Hun er én av stadig flere unge kvinner som rammes av brystkreft.

Pernille Erichsen Skjevrak var 32 år da en partner oppdaget en kul i brystet hennes. Nesten to og en halv måned senere satt hun i telefonsamtale med legen som la frem en behandlingsplan. Hun skulle først fryse ned egg, og så gå seks måneder på cellegift før operasjon og strålebehandling. 

I juli 2022 var Erichsen Skjevrak ferdig med behandling og friskmeldt. Hun peker på håret som når henne til skuldrene.

– Dette er markøren for hvor lenge siden det er jeg var ferdig med behandling, spøker hun.

Misvisende statistikk

I dag lever ni av ti fem år eller mer etter endt behandling av brystkreft. Tallene skal fortelle oss at framtidsutsiktene er gode. Da er det lett å tenke at det kommer til å gå bra, mener Erichsen Skjevrak som i starten ikke helt forstod alvoret av det hun skulle gjennom.

Hun ble sjokkert da hun oppdaget at de som lever med uhelbredelig kreft og tilbakefall inngår i statistikken. Hun mener at tallene er misvisende for hvordan livskvaliteten er etter endt behandling. 

– Tallene sier egentlig ingenting om frisk eller ikke frisk, selv om det åpenbart har skjedd store fremskritt, mener hun.

Jevn økning

Én av ti norske kvinner får brystkreft i løpet av livet, og det er i dag den vanligste kreftformen blant kvinner. At flere unge kvinner får diagnosen, er det som bekymrer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. 

– Når vi snakker om yngre kvinner, mener vi de under 50 år, understreker hun.

Fra 2018 til 2022 har det vært en økning på 122 tilfeller brystkreft i aldersgruppen 20-49 år. Av 4224 brystkrefttilfeller blant norske kvinner i 2022, var 805 kvinner i aldersgruppen 20-49. 

– Dessverre får stadig flere unge kvinner brystkreft, og det er urovekkende, mener Stenstadsvold Ross.

Vanskelig å vite hvorfor

Det er vanskelig å vite hvorfor det i dag er flere tilfeller av brystkreft blant yngre kvinner enn før, forteller Stenstadvold Ross. Derimot er det noen faktorer som kan forklare økningen, mener hun.

– En faktor kan være at vi stadig blir bedre på å oppdage brystkreft, og dermed fanger opp flere tilfeller tidligere enn før. 

Livsstil og vaner har også betydning, forteller hun. Arv og hormoner spiller inn, men det gjør også fysisk aktivitet og kosthold.

– Vi vet blant annet at det er sammenheng mellom alkohol og brystkreft, sier Stenstadvold Ross.

En siste faktor som kan være en forklaring på økningen av brystkrefttilfeller blant yngre kvinner er at vi får barn senere, forteller hun. 

Ifølge Kreftregisteret har kvinner som ammer lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn og ikke ammet. En potensiell forklaring, skriver de, er at kvinner som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, som kan redusere risikoen for utviklingen av brystkreft.

Mer aggressiv kreft blant unge

Yngre kvinner preges i større grad av at brystkreften er av en mer aggressiv art. Stenstadvold Ross forteller at dette er fordi cellene vokser raskere hos unge mennesker.  

Når unge kvinner får brystkreft, er det da spesielle ting man ønsker å ta hensyn til ved behandling?

– Behandling kan påvirke mulighetene for å få barn, eller gjøre at man må vente med å bli gravid. Man kan for eksempel ikke bli gravid mens man går på hormonbehandling.

I en studie fra 2022 kom det frem at brystkreftrammede kvinner med hormonfølsom brystkreft, som tok en pause fra hormonbehandling for å bli gravide, ikke hadde større sjanse for å få tilbakefall. Dette er gledelige resultater, mener Stenstadvold Ross.

Utfordringer blant unge

– Vi vet at unge som har hatt kreft sliter med frykt for tilbakefall, forteller Stenstadvold Ross. 

Det er stadig flere som overlever brystkreft, og mange kan som en følge av dette leve med senskader etter behandling, sier hun. Noen unge kommer i en kunstig overgangsalder, med symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden som utvikler seg raskere, og mer intenst, enn ved en naturlig overgangsalder. Dette kan være tøft å stå i, understreker hun. 

– Andre utfordringer er fertilitet, seksualitet, fysisk og psykisk påkjenning av å ha fjernet bryst, fatigue og det å finne balanse i arbeidslivet, påpeker hun.

Her mener Stenstadvold Ross at forskning vil kunne bidra til mer skånsom behandling, slik at de som overlever får en bedre livskvalitet.

Senskader etter behandling

Pernille Erichsen Skjevrak forteller at det ble gitt en del informasjon om senskader da hun fikk behandling. Hun kjente på motløshet for å gå inn i seks måneder med cellegift, for så å sitte igjen med et liv der hun ville miste fertiliteten, være arbeidsufør og fysisk inaktiv.

 – Jeg fant ingen positive historier på nettet av andre unge kvinner og livet de levde etter kreften. Jeg hadde trengt de historiene, sier hun.

Livet etter

I dag er Erichsen Skjevrak foreløpig tilbake i 50 prosent stilling som doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier. Hun har også fått tilbake menstruasjon. Hennes største frykter om infertilitet og arbeidsuførhet har ikke blitt til virkelighet.

 – Det er andre ting jeg sliter med enn de tingene jeg fryktet mest. Jeg sliter med svimmelhet og det å føle meg redusert, deler hun.  

Hun forteller at det også er en sorg i det å ikke helt kjenne seg selv igjen sosialt. Det er spesielt krevende sosialt når man føler seg 70 år på innsiden, samtidig som de rundt gjerne har helt andre problemstillinger de står i og er i gang med å få barn og etablere familie, synes Erichsen Skjevrak.

 – Det har vært uventet at disse følgene er så langvarige. Jeg har savnet informasjon om dette på lik linje som mer fysiske senskader, forteller hun.

Dating etter kreften

– Hvordan dater man egentlig etter kreft? spør Erichsen Skjevrak.

Her er det mange ting som er vanskelige, synes hun. Skal hun fortelle om kreften før første date? Når skal hun fortelle at hun aldri igjen kan gå på prevensjon? Hva skal hun si om usikkerheten rundt fremtiden? Hvordan formidler hun at ja, det er alvorlig, men ikke så alvorlig at du ikke kan date meg?  

Å være kreftsyk har vært ille, men kanskje er det aller verst for de pårørende, undrer hun. De vet ikke hvordan alle behandlingene kjennes ut på kroppen, og kanskje er fantasien om det enda verre enn virkeligheten, mener Erichsen Skjevrak. 

De to første årene etter endt brystkreft er faren størst for tilbakefall. 

– Det er mer sannsynlig at jeg er ferdig med brystkreften enn at jeg får tilbakefall. Tilbakefall er likevel en bekymring, forteller hun. 

Hun synes det vanskeligste er å pådra seg flere pårørende, dersom hun skulle bli syk igjen.

– Det er vanskelig å la folk bli glad i meg for så å måtte stå som pårørende, sier hun.

Andre problemstillinger blant unge

– Jeg tror mange kan føle kreftsykdom som ensomt, alle kan føle på sorg, ung som gammel. Men det man blir lei seg over og blir redd for kan nok være knyttet til alder og livssituasjon, mener Erichsen Skjevrak.

Hun forteller at det kunne være en ensom opplevelse å være ung og singel i kreftbehandling. Iblant kunne hun føle at personalet ble lettet over at hun ikke hadde barn.

– Og så sitter man der og tror man aldri skal få oppleve det en gang, sier hun.  

– Det var veldig personavhengig hvilke helsepersonell som visste hvordan de skulle tilnærme seg meg, men jeg møtte også fantastiske sykepleiere og leger, deler hun.

Selv om det er flere unge med brystkreft, er vi som pasienter spredt og ikke en stor gruppe som får behandling samme sted til samme tid, forteller Erichsen Skjevrak. Hun opplevde å være alene om å få behandling i sin aldersgruppe.

– At ansatte kanskje ikke har så mye erfaring med unge gjør at det mangler spesifikk kunnskap om for eksempel unge kvinner som pasientgruppe, og det de gjerne har behov for å høre mer om, mener hun.

Blant annet har hun opplevd at ansatte på sykehuset ikke har kunnet svare på spørsmål hun har hatt om menstruasjon og fertilitet, som nok handler om at de er mer vant til å jobbe med eldre pasientgrupper. Unge har gjerne andre problemstillinger og bekymringer enn det eldre gjerne har, understreker hun. 

– Det er uheldig når vi må grave etter informasjon på Google eller spørre ChatGPT.

Savner kunnskap om unge og single

Erichsen Skjevrak forteller at hun savner mer kunnskap om det å være ung og singel i behandling, og i livet etterpå.

– Når det gjelder informasjon som gis om seksualitet og samliv, er det som regel rettet mot de som allerede er i parforhold og ikke de som er single, sier hun. 

Noen av disse spørsmålene er kanskje utenfor hva som anses som medisinsk relevante, påpeker Erichsen Skjevrak.  

– Men det er kanskje en viktig del av helhetsbehandlingen og den mentale helsen når man rammes av kreft som ung, slik at livet ikke blir stående på vent lenger enn det må, mener hun.

Hun var sju år da Gro gikk av som statsminister. – Jeg visste at hun var lege, men det var omtrent alt jeg visste om henne, sier Kathrine Thorborg Johansen som spiller Gro Harlem Brundtland på TV i høst. – Jeg pleier å si at jeg og Gro er veldig forskjellige, understreker en lattermild Kathrine […]

ANNONSØRINNHOLD

Alice Neel var en radikal kunstner som alltid satte mennesket først. I høst kan du oppleve hennes ekstraordinære portretter i den mest omfattende presentasjonen av hennes kunst vist i Norge noensinne.

 

Alice Neel (1900–1984) arbeidet som kunstner hele livet, men først på 1970-tallet fikk hun bred anerkjennelse. I dag regnes hun som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Med klare farger, uttrykksfulle penselstrøk og ofte nådeløs psykologisk innsikt, malte hun mennesker fra alle samfunnslag og miljøer. Det være seg kunstnere, skeive ikoner, mødre og barn i New Yorks Spanish Harlem, åndsfeller i kommunistpartiet, sexarbeidere eller kulturell elite.

Hennes gripende portretter minner om at ethvert fellesskap, uansett hvor stort eller lite, er gjort opp av individer. «Hver person er et nytt univers,» som hun sa.

Neel var ikke bare en enestående kunstner, hun var også kjent som en fascinerende og underholdende historieforteller. Hun fikk aldri råd til eget studio. I stedet inviterte hun modellene hjem til leiligheten sin, der hun fikk dem til å slappe av ved å prate og fortelle historier mens hun malte. «Det var så forførende,» har en av modellene hennes, kunstneren Benny Andrews, sagt. «Hun forhekset deg. Og du kan se det på portrettet mitt.»

I denne utstillingen Alice Neel: Hver person er et nytt univers, som kan oppleves i 9. etasje på MUNCH frem til 26. november, kommer Neel til orde gjennom en rekke sitater, hentet fra intervjuer, taler, brev og katalogtekster, ved maleriene på veggen. Slik gjenskapes den avslappede, varme og hemningsløse stemningen Neel var kjent for å skape rundt seg mens hun malte.

En betydningsfull epoke i amerikansk historie

Neel ble født 28. januar 1900 og pleide å si at hun var «fire uker yngre enn århundret». Selv levde hun gjennom en av de mest betydningsfulle epokene i nyere historie, fra Wall Street-krakket i 1929, den moderne psykologiens frembrudd og andre verdenskrig, til kvinne- og borgerrettsbevegelsen, Stonewall-opprøret og den kalde krigen. Bilder av mennesker speiler tidsånden bedre enn noe annet, mente Neel. Som kunstner forsøkte hun å avdekke hvordan politiske og sosiale forhold kommer til uttrykk i menneskers ansikt og kroppsspråk. Maleriene hennes av mennesker er derfor også et rikt og dyptloddende portrett av det amerikanske samfunnet i det tjuende århundre. I verket James Hunter Black Draftee fortelles en sterk historie om en usikker skjebne. Alice Neel møtte James Hunter i 1965. Da var han nettopp blitt innkalt til tjeneste i Vietnamkrigen. Neel skisserte kroppen rett på lerretet, som hun pleide, og fargela deler av hendene og hodet. Hunter hadde bare én uke igjen i New York og rakk aldri å vende tilbake til Neels leilighet for en ny økt. Neel bestemte at det «ville være interessant å forlate et pågående arbeid.» Slik blir maleriet en sterk metafor for den usikre skjebnen til alle de unge mennene som ble sendt i krigen for å kjempe, ofte mot sin vilje.

Rå og ekspressive realisme

Familie, omgangskrets, naboer og samfunn er viktige temaer i Neels kunst. I en tid da abstrakt maleri – og mennene som ofte laget den – dominerte kunstverden, var Neels portretter radikalt umoderne. Faktisk mislikte hun begrepet portretter og foretrakk å si at hun malte mennesker. «Jeg er ikke imot abstraksjon,» har hun uttalt. «Vet du hva jeg er imot? Å si at mennesket ikke har noen betydning … Jeg er en humanist og det er det jeg ser og det er det jeg maler.»

I hennes rå, ekspressive gjengivelser av individet, kan man spore fascinasjonen for Edvard Munch, som sammen med de spanske malerne Francisco de Goya og Diego Velázquez, var en viktig inspirasjon for Neel. 28. oktober åpner utstillingen Goya og Munch. Moderne profetier i 3. etasje på MUNCH, hvor de mørke, mytiske og tidsvis groteske sidene av det å være menneske belyses.

Sterkt og personlig innblikk i Neels strabasiøse liv og virke

I det siste rommet i utstillingen viser vi den personlige og kritikerroste dokumentaren Alice Neel fra 2007, som er laget av Neels barnebarn Andrew. Filmen gjør bruk av privat arkivmateriale og åpenhjertige intervjuer med Alice Neels gjenlevende familie, og viser hvordan hun strevde for å oppnå anerkjennelse som kunstner samtidig som hun oppdro to sønner alene i New York. Neel fikk også to døtre: den første døde i spedbarnsalder; den andre ble etterlatt på Cuba med slektninger og kun gjenforent med Neel et par ganger. Resultatet er et gripende og fordomsfritt portrett av et komplekst menneske – ikke ulikt maleriene Neel selv malte.

Former for felleskap

Noen fellesskap skaper vi selv, noen blir vi født inn i og noen holdes vi utenfor. Hvorfor er fellesskap så grunnleggende for oss mennesker? For andre gang arrangeres Tekst på MUNCH, en tverrkunstnerisk festival, som vil finne sted på museet den 10. og 11. november. I år har festivalen temaet «former for fellesskap», inspirert av Alice Neels kunstnerskap. Opplev scenesamtaler, slam poesi, konserter og performance, hvor norske og internasjonale kunstnere på ulikt vis utforsker temaet fellesskap. Her møter du blant andre Arif, Martha Leivestad, Eartheater, Brynjulf Jung Tjønn og Bjørn Hatterud.

I høst kan du også oppleve den tredje utgaven av utstillingsserien SOLO OSLO, hvor Admir Batlak tar over det særegne visningsrommet i 10. etasje på MUNCH. Batlak er en kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og hans nye verk I knekken henter inspirasjon fra antifascistiske monumenter fra det tidligere Jugoslavia.

KOMMERSIELT SAMARBEID MED MUNCH

Les mer om høsten på MUNCH her

– Det eneste vi mangler i år er en film om aseksualitet. Festivalsjef Bard Ydén ved Oslo/Fusion har aldri hatt så mange filmer på programmet som i år. 135 filmer fra 34 land på én uke. Og kortfilmer før nesten hver film. – Det er mer å velge mellom i år, sier Bard Ydén som […]

Kunstig intelligens forsterker motsetninger. Dette er en av professor Morten Goodwins største bekymringer med den nye teknologien. TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens. I dag: Morten Goodwin LES OGSÅ: (+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida – ALTSÅ Professor i kunstig intelligens ved […]

Kine savnet pappaen sin i hele oppveksten. Det ble inspirasjonen til å lage et kunstprosjekt med ulike menn i hovedrollen. Denne saken ble først publisert i papirmagasinet ALTSÅ utgave 2, høst 2019. Gjennom hele oppveksten kjente Kine Michelle Bruniera på savnet etter faren som ikke var der. Hun hadde alltid sagt at hun hadde en far, […]

205 personer som tenner seksuelt på barn har vært i aktiv behandling gjennom kampanjen Det finnes hjelp. Noen av dem er kvinner.  – Vi tenker jo ikke at vi kjenner kvinner som gjør slike ting. Vi tenker ikke at det er mulig! Kvinner gjør jo ikke sånn, de er omsorgspersoner. Det sier Margrete Wiede Aasland, […]

Aurora Stenersen kom ikke ut av skapet før hun flyttet hjemmefra. Nå vil hun gi skeive bygdeungdommer flere forbilder. – Jeg er født og oppvokst på et lite sted, og elsker det. Jeg vil ikke bytte det mot noe. Men jeg tror bare… Aurora Stenersen møter ALTSÅ i stekende sol midt i Pride-uka på SALT […]

Bør seksuell lavalder senkes til 15 år? ALTSÅ har spurt folk som jobber med barn og unge hva de mener.

 

Tekst: Ida Eliassen-Coker og Nina Alida Nordbø

Margrete Wiede Aasland
Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) og forfatter

Hva synes du om forslaget?

— Forslaget er grundig behandlet. Straffelovrådet har lyttet til Landsgruppen av helsesykepleiere og Helsedirektoratet. Men allerede nå synes 16-åringer det er vanskelig å håndtere den seksualiteten de er tillatt. Derfor mener jeg 16 års lavalder bør bevares. De kan få slippe å si nei.

Hvordan ser du at forslaget kan føre til bedre beskyttelse mot overgrep mot barn?

— Jeg tror ikke det får noen konsekvens. De som begår overgrep driter i loven. Men at barn manipuleres, tvinges, trues, lokkes, presses til å delta kan få en betydning dersom en slik sak havner i retten.

Hvilke signaler tror du ungdommer vil få dersom lavalderen senkes?

— Jeg tror ikke det vil utgjøre særlig stor forskjell så lenge ikke seksualitetsundervisningen i barnehager og på skole fra 1. klasse til ut videregående tillegges større vekt enn i dag. 

Hvilke signaler tror du voksne vil få dersom lavalderen senkes?

— Noen foreldre vil kanskje synes det er for tidlig at deres barn skal kunne ha samleie som 15-åringer. Kanskje det vil gjøre at mange voksne forstår hva som er god kunnskap om seksualitet, om å få si nei, ja og å ombestemme seg. Kanskje foreldre tar seg sammen og snakker om seksualitet og seksuell folkeskikk, eller i det minste sørger for at barn og unge har bøker i huset de kan hente kunnskap fra. Slik at barn slipper å tro at porno er læringsverk om samhandlende, nær, deilig samtykkende sex.

Isaac Elstad Røssnes
Leder i Press – Redd Barna Ungdom

Hva synes du om forslaget?

— Press er negative til å senke den seksuelle lavalderen. Vi er nødt til å ha et mer helhetlig fokus på barns seksualitet, for eksempel gjennom en bedre seksualitetsundervisning.

Hvordan ser du at forslaget kan føre til bedre beskyttelse mot overgrep mot barn?

— En seksuell lavalder som er for lav vil ikke gi tilstrekkelig beskyttelse mot overgrep mot barn. Men det er vanskelig å si hvor 15 år plasserer seg i forhold til dette hensynet.

Hvilke signaler vil senket seksuell lavalder gi til 15-åringene?

— Jeg tror at en senket seksuell lavalder både kan gi positive og negative signaler til 15-åringer. På én side vil det gi muligheten til å utforske seksualiteten sin fritt i en yngre alder, men det kan også føre til et press for en tidligere seksuell debut.

Hvilke signaler vil senket seksuell lavalder gi til voksne?

— Jeg tror at en senket seksuell lavalder potensielt kan utnyttes av voksne for å begrunne overgrep mot barn. Samtidig håper jeg at voksne uavhengig av den seksuelle lavalderen vurderer både alder, modenhet og livssituasjon når det kommer til seksuelle partnere.

Atle Austad
Psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi (NACS)

Hva synes du om forslaget?

— Forslaget innebærer at man nå antar at 15-åringer er fullt ut utviklet til å forstå egen seksualitet og konsekvenser av den. Noen 15-åringer gjør det, men mange gjør det ikke. Det er på tide at lavalder står i samsvar med og gjenspeiler straffeloven. I straffeloven har de praktisert 15-årsgrense, og ikke forholdt seg til 16-årsgrensen når det gjelder å straffe 15-åringer for seksuelle handlinger når de er under lavalder på 16 år. Derimot har 15-åringer absolutt ikke blitt vurdert som tilstrekkelig samtykkekompetente når de har hatt sex med personer eldre enn seg. Altså har for eksempel personer over 18 år som har hatt sex med 15-åringer kunne blitt straffet for det – selv når 15-åringen har samtykket til sex.

Hvordan ser du at forslaget kan føre til bedre beskyttelse mot overgrep mot barn?

— Lovforslaget vil ikke på noen måte beskytte barn mer mot seksuelle overgrep. Tvert imot vil det kunne fremme seksuelle overgrep gjennom at voksne har sex med 15-åringer, som ikke er modne nok til å forstå konsekvensene av å ha sex.

Hvilke signaler tror du ungdommer vil få dersom lavalderen senkes?

— Ungdommer flest vil nok tenke at det er greit å ha sex før fylte 16 år. Det kan være positivt å slippe skam. Men det vil kunne skape forventninger om å ha sex tidligere enn de er klare for, dersom dette oppfattes som normgivende.

Hvilke signaler tror du voksne vil få dersom lavalderen senkes?

— Voksne flest bryr seg nok lite. De som har planer om å ha sex med 15-åringer jubler nok hemningsløst.

Kjersti Regine Westeng
Rektor ved Eidskog ungdomsskole

Hva synes du om forslaget?

— Jeg synes forslaget er greit. Det er svært mange som er seksuelt aktive før dette (Kilde: Ungdata). Ungdommer, og spesielt jenter, modnes tidligere enn 16. Det viktige her er lov om samtykke og gi ungene god veiledning i problemstillinger som kan dukke opp i denne tiden.

Hvordan ser du at forslaget kan føre til bedre beskyttelse mot overgrep mot barn?

— Her må jeg si meg usikker. Jeg tror ikke det er dette tallet på 15 år som utgjør forskjellen i valg overgripere tar.

Hvilke signaler tror du ungdommer vil få dersom lavalderen senkes?

— De viktigste signalene ungdommene tar med seg kommer fra foresatte og venner. Igjen er det veiledning som er det viktigste for å gjøre det lettere for unge å ta gode valg for seg selv, sin kropp og sine grenser. Jeg kan se det som en problemstilling at «sexpresset» mellom de unge kan komme tidligere.

Hvilke signaler tror du voksne vil få dersom lavalderen senkes?

— Jeg tror ikke dette har så mye å si.

Sidsel Fjelltun

Psykolog

Hva synes du om forslaget?

 — Jeg syns ikke noe om forslaget og undrer meg over at Straffelovrådet ikke er mer opptatt av seksuell helse. 15-åringer som har sex med hverandre får ingen straff, men 16 års aldersgrense er et viktig signal særlig for voksne som vil utnytte barn. Barn og ungdommer har i praksis et svært dårlig vern mot seksualisert vold, og seksuell frihet avhenger av vern mot seksuell ufrihet – vold og utnyttelse.

Hvordan ser du at forslaget kan føre til bedre beskyttelse mot overgrep mot barn?

 — Jeg tror ikke det kommer til å føre til bedre beskyttelse i det hele tatt.

Hvilke signaler tror du ungdommer vil få dersom lavalderen senkes?

 — Ærlig talt tviler jeg på at ungdommer bryr seg så mye om dette. Men senking av lavalder kan bidra til å gi inntrykk av at 15-åringer er mer modne enn de reelt er og at de fleste 15-åringer har sex.

Hvilke signaler tror du voksne vil få dersom lavalderen senkes?

 — Jeg tror det kan føre til at flere voksne våger seg på «forhold» til barn på 15 år med den begrunnelsen at det «ikke er ulovlig». Vi vet fra før av at det er relativt vanlig noen steder i distrikts-Norge med «forhold» med store aldersforskjeller. Det er en overgrepskultur som ikke bør spres.

 

Når papir koster for mye, må vi gjøre noe nytt. Nå blir ALTSÅ et digitalt aktualitetsmagasin.

Hvis du allerede abonnerer, får du tilgang til stoffet hvert øyeblikk. Vi har bare støtt på et lite teknisk problem med betalingsmurløsningen.

Fra 1. januar i år er ALTSÅ blitt digitalt. Vi tar mål av oss til å bli den viktigste kilden til stoff om kvinner og likestilling. Intet mindre. 

Klikk her for å abonnere på ALTSÅ digitalt!

For å klare det, skal vi fortsette å publisere dybdejournalistikk som er spesielt relevant for kvinner, kronikker og kommentarer som gir deg noe å tenke på, eller noe å smile av, intervjuer som gir innsikt og reportasjer du ikke får noen andre steder. I tillegg skal vi ha et våkent øye på nyhetsbildet innenfor vårt tematiske univers. Det er én av mange fordeler med digital publisering – det er mulig å følge nyhetsbildet fra dag til dag, og fra time til time dersom det er aktuelt.

Vi tar sikte på å publisere én til to saker om dagen når vi er i full drift. I første omgang blir det ikke fullt så mye, for vi trenger én person til som jobber redaksjonelt før vi kan ha så stor produksjon. Og for å ha råd til det, må vi ha mer inntekter.

Hvis du lurer på hvordan ALTSÅ blir nå, hva denne omleggingen betyr for ditt abonnement eller noe annet om driften, så kan du bare fortsette å lese. Vi skal forsøke å svare på alt du måtte lure på.

 

Hva betyr dette for mitt abonnement?

Hvis du er abonnent, vil du fortsette å være det med mindre du selv sier opp. Vi kommer til å skru på igjen alle abonnement 1. februar i år. Du vil da få varsel om trekk en uke før beløpet trekkes, slik du er vant til. Når abonnementet trekkes, er avhengig av når på året du abonnerte i utgangspunktet. Hvis du vil at vi skal skru på abonnementet ditt før 1. februar, send oss en epost på post@altsa.no. Det hjelper i en fortsatt presset situasjon.

Hvis du ikke ønsker å fortsette som abonnent nå som innholdet vårt blir digitalt, kan du si opp inne på Min side på www.altsa.no, eller sende oss en epost på post@altsa.no.

 

Hva betyr det for prisen at ALTSÅ blir digitalt?

Prisen kommer til å øke til 99 kroner i måneden, eller 999 kroner for ett års abonnement. Grunnen til dette, er at vi nå vil lage mange flere saker enn det vi kunne på papir. Vi tenker å bli et nyhets- og aktualitetsnettsted for alle som er interessert i likestilling og temaer som særlig gjelder kvinner.

 

Årsaken til at vi lager flere saker, er todelt:

1. Vi tar mål av oss til å bli et nettsted der alle som er interessert i kvinnetemaer og likestilling, naturlig går for å bli oppdatert. Da behøver vi en god bredde av saker og og vi må sørge for at det hele tiden er noe nytt å lese. For slik er det med nettsteder. Skal du få som vane å bruke dem, må det være noe nytt å lese hver gang du logger deg inn. Det betyr mer enn én ny sak om dagen. Ellers er det så fort å glemme det bort.
2. Vi lager innhold som vi mener oppfyller alle krav til å få pressestøtte i dag, med ett unntak: Vi publiserer ikke ofte nok. Kravet til å få pressestøtte er å publisere minst 480 saker i året, og minimum fem saker i uka. For vår del betyr det at vi kommer til å publisere minst fem saker i uka nå i starten, og så øke på i antall etter hvert.

 

Hvorfor er det viktig å få pressestøtte?

Pressestøtte vil være en solid bærebjelke i den økonomiske driften vår. Hensikten med pressestøtten er å sikre et mediemangfold. Og ALTSÅ bidrar til mediebildet nettopp ved å lage innhold ingen andre lager. Derfor mener vi det er rett og rimelig at vi skal være en del av denne ordningen.

 

Jeg har allerede betalt for utgaver jeg ikke har fått. Hvordan løser dere det?

Noen av abonnentene våre har betalt for flere utgaver de ikke har fått, andre har to eller én utgave de ikke har fått. Som du kanskje allerede vet, så skyldes dette at vi ikke har greid å lage fire utgaver i året etter at inntektene våre stupte som følge av Facebooks blokkering. Du kan lese mer om det her >>

Fra februar kommer vi til å produsere omtrent like mange nye saker i uka som det er saker i et helt magasin, så alle vil ha fått tilgang på det antallet saker de har betalt for innen vi skrur på abonnementene igjen.

Vi vet selvsagt at digitale saker ikke er akkurat det samme som å få et papirmagasin. Hele følelsen av å sette seg i sofaen med et helt ferskt magasin er noe annet. Det er design og kunst og sider å bla i. Vi skulle veldig helst fortsatt med å lage dette. Men det går dessverre ikke slik situasjonen er akkurat nå. I stedet for å legge ned, forsøker vi å lage det viktige innholdet vårt på en annen og mer lønnsom plattform. Og vi håper du er enig i at det er selve sakene, innholdet, som er kjernen i ALTSÅ. Dette vil du fortsatt få! Bare mer.

Hvis du ikke er fornøyd med denne måten å gjøre opp på, så bare ta kontakt med oss på post@altsa.no. Vi vil prøve å finne en løsning du blir fornøyd med.

 

Blir innholdet det samme som i papirmagasinet?

Ja – bare mer. Hurra! Vi skal ha langlesingen du kan synke inn i, og vi skal ha kommentarer og kronikker om aktuelle temaer. Vi skal ha reportasjene du ikke leser noen andre steder og intervjuene til å bli klok av. Vi skal gi deg innsikt og bakgrunn, og så skal vi også gi deg nyheter. For med publisering digitalt får vi mulighet til å være dagsaktuelle. Det gleder vi oss til!

Temaene blir de du kjenner fra ALTSÅ fra før; helse, kultur, økonomi, politikk, tech, psykologi, og andre samfunnsaktuelle saker fra inn- og utland. Alle sakene våre er særlig relevante for kvinner og for likestilling. 

 

Blir det ikke noe mer ALTSÅ på papir?

Vi håper det blir det. Men først fokuserer vi på det digitale. Slik det er nå, med papirpriser til himmels (opp 50 %), har vi ikke mulighet til å trykke ALTSÅ på papir.

 

Har dere vurdert å begynne med reklame for å få det til å gå rundt?

Ja, det jobber vi aktivt med nå. Vi kommer nok til å ha litt reklame, både i våre sosiale medier og på nettsiden vår. Dette vil være reklame som passer med vår profil, og vi vil tenke nøye gjennom hvem og hva vi reklamerer for. Så lenge det er noe vi kan stå inne for, så tenker vi at reklame er akseptabel måte for oss å tjene penger på. I alle fall når valget er mellom det og å ikke eksistere.

 

Hvordan skal dere få det til å gå rundt når dere ikke fikk det til med papirmagasin?

• Vi må ha inn frisk kapital, eller tilsvarende antall nye abonnenter. Vi trenger 2 millioner inn. Vi jobber for å få på plass investorer som tror på prosjektet og som er villig til å gå inn med penger.
• Vi må ta en noe høyere pris for abonnement, siden vi kommer til å lage mange flere saker. Men vi vil fortsatt ha en månedspris  (99,-) som er i nedre sjiktet av hva som er vanlig å betale for månedlig abonnement.
• Vi må ha en redaksjonell ansatt til for å greie å produsere alt innholdet.
• Vi har tro på en forsiktig vekst i antall abonnenter. Vi tror på en økning på 1000 abonnenter i løpet av dette året. Det tenker vi er mulig fordi vi vil kunne markedsføre innholdet vårt mye lettere når det er digitalt. Og også fordi vi tror vi vil bli et aktualitetsnettsted for folk som er opptatt av god journalistikk om det som angår kvinner.
• Og ikke minst så sparer vi mye penger på å ikke ha trykk og porto. Med dagens priser ville det kostet mer enn en halv million per utgave.

 

Hva er den økonomiske situasjonen nå?

Takket være alle dere fantastiske støttespillere som har kjøpt kunstkalendere, tidligere utgaver, kunst og gitt donasjoner for til sammen litt over 1,2 millioner kroner siden 22. oktober, så gikk vi ikke konkurs før nyttår. Hurra – og tusen takk for mobiliseringen! <3

Faren er imidlertid ikke over. Vi har ikke greid å betale ned riktig all gjeld. Vi skylder fortsatt  ca 300 000 kroner i kortsiktig gjeld. Så vi trenger fremdeles å selge produkter fra nettbutikken vår, og ikke minst selge nye abonnement på det digitale ALTSÅ. 

Hvis du kjenner noen du tror vil like det, kan du tipse dem om oss. Eller eventuelt kjøpe et abonnement i gave. Det kan du gjøre her.>>

Vi behøver å få i gang salg av nye abonnement ganske raskt for å få inn penger til å betale siste rest av gjeld og til vanlig drift. Vi starter med å markedsføre dette i sosiale medier en av de nærmeste dagene.

På lang sikt behøver vi ca 2 millioner kroner i friske penger for å overleve. I tillegg så trenger vi å selge mange nye abonnement, og å beholde de abonnentene vi har for å overleve.

 

Hva kan jeg gjøre for å sikre at dere overlever?

I tillegg til det du har gjort ved å abonnere og eventuelt kjøpe produkter fra oss, så kan du gi bort abonnement på ALTSÅ digitalt til noen du tror vil like det.

Du kan kjøpe gaveabonnement her >>

Du kan kjøpe kalenderen her >>

I nettbutikken har vi også tidligere utgaver som vi selger til redusert pris. Sjekk det ut her >>

 

ALTSÅ har hatt mange saker om kvinnehelse. Her kan du få en liten oppsummering av hva vi har skrevet om hittil.

Kvinnehelse er et samlebegrep for følgende: Sykdommer og tilstander knyttet til kjønnsorganer og kjønnshormoner. Graviditet, fødsel og barsel. Sykdommer og tilstander som arter seg annerledes hos kvinner enn hos menn. Sykdommer og tilstander som rammer klart flere kvinner enn menn, og som ikke prioriteres innen forskning og behandling.

I utgave 1: Sak om manglende forskning på kvinner når det gjelder alt fra sikkerhet i bil til hjertesykdom og kunstig intelligens. Også sak om abortrettighetene i Italia – og hele Europa – og hvordan de er under press.

I utgave 2: Kronikk om spontanabort, en personlig historie. Og en annen kronikk om å legge opp livet i pakt med syklusen.

I utgave 3: Reportasje om kunstig befruktning for single kvinner, med både det politiske og det personlige aspektet. Og så er det en sak om trening på lag med syklusen. Her er det mye vi enda ikke vet, fordi det utrolig nok nesten ikke er forsket på, selv om omtrent halvparten av alle idrettsutøvere har syklus. I saken får vi høre fra utøvere som har erfart at det spiller en rolle hvordan man trener i ulike faser av syklusen. Også forskere forteller hva de vet så langt.

I utgave 4: Reportasje om Noelia Morales som valgte ikke å rekonstruere brystet etter brystkreftoperasjon, og stigmaet hun har møtt som enbrystet kvinne. Dessuten er det en kronikk om bruk av menskopp, og hvilke fordeler og ulemper man kan oppleve. Og så kan du lese en sak om hvordan vagina er fremstilt i kunst gjennom tidene. Kanskje ikke en ren helsesak, men vaginaskam rammer i alle fall bare kvinner – og kan gi psykiske plager og føre til helt unødvendige kirurgiske inngrep.

I utgave 5: Reportasje om fødselsomsorgen i Norge, der en fødende kvinne forteller om sin opplevelse med lav jordmordekning, og både jordmødre og leger tegner sine bilder av fødselsomsorgen og ressursmanglene. Dessuten kan du lese en stor reportasje om menn som donerer sæd – og som bidrar til at kvinner som ikke kan bli gravide ved naturmetoden, får hjelp til å få barn. Pluss en sak om hvordan kvinner kan gå fram for å få orgasme – fordi færre kvinner opplever orgasme ved sex. Dette er kanskje ikke direkte helse – men i alle fall livskvalitet.

I utgave 6: Her kan du lese en sak om kvinner som lever med endometriose, og hvordan helsevesenet mangler kunnskap om sykdommen. Du kan lese erfaringene til endometriose-pasienter både med leger og hvordan de blir møtt på jobb og i samfunnet ellers. Og så kan du lese hvor vi står politisk for å bygge opp kunnskap og få på plass et behandlingsforløp. Og så er det en kronikk om å få mensen uten å ha tamponger tilgjengelig.

I utgave 7: Reportasje om å leve videre etter voldtekt, om ulike måter å håndtere traumet på. Denne saken handler om den største gruppen overlevere, de som ikke får rettferdighet gjennom rettssystemet. Enten fordi de ikke anmelder, eller fordi de ikke blir trodd. Dessuten er det en sak om seksualisering av puppen, og hvor dette kommer fra. Og så kan du lese om hvordan kvinners seksualitet er blitt framstilt i filmer, og hvordan det kan ha påvirket både kvinner og menns forventninger til hva som er god sex for kvinner – stikk i strid med det man vet om kvinners anatomi. (Igjen kanskje mer livskvalitet enn helse, men når det gjelder sex og kropp, så henger dette ofte sammen).

I utgave 8: Her kan du lese om jenter med ADHD, og hvordan symptomene er annerledes for jenter enn for gutter. Og hvordan veldig mange jenter ikke blir fanget opp av helsevesenet, fordi kunnskapen om symptomene hos jenter er mangelfull. Det meste av forskningen er nemlig gjort på gutter.

I utgave 9: Sak om ulike lidelser og diagnoser knyttet til kvinners underliv, med oppdatert informasjon om behandling. Mange av lidelsene er veldig vanlige, tabubelagte og lite forsket på.

I utgave 10: Reportasje om abortrettighetene i USA, og hvordan de er (var per vinter 2022) under enormt press. Siden vi publiserte denne saken, er jo situasjonen blitt dramatisk vanskeligere i og med at Høyesterett har gjort det mulig for delstatene å forby abort. Denne utgaven har også en sak om sykdommer som skyldes hormoner. De forekommer hos veldig mange, er noe vi gjerne ikke snakker om til tross for at de forårsaker masse lidelse. De fleste er heller ikke forsket noe særlig på.

I utgave 11: Her kan du lese om hvordan syre blir brukt for å skade kvinner i Uganda. Syre er billig og lett å få tak i, og det er oftest kvinner som rammes. Mange kvinner dør av skadene, andre overlever med store og synlige skader. Vold mot kvinner er et enormt helseproblem på verdensbasis. Et annet eksempel på dette er hvordan det russiske regimet er blitt farligere for kvinner. Vold mot kvinner er blitt mer og mer vanlig de siste årene, og nå har politikerne bestemt at partnervold ikke er ulovlig lenger. I ALTSÅ kan du lese om hvordan motstanden mot krigen også er en kamp mot kvinnevold – og i stor grad føres av den samme bevegelsen. Videre kan du lese om hvordan kvinner som er rammet av psoriasis her i landet utfordrer skjønnhetsidealene ved å vise fram sykdommen sin i stedet for å gjemme den bort. Her snakker vi om en sykdom som rammer mange flere kvinner enn menn, og som derfor er en del av kvinnehelsebildet sammen med mange av de andre kroniske sykdommene som kvinner får mer av enn menn – uten at de prioriteres med forskningsmidler.

Vi i ALTSÅ kommer til å fortsette å skrive om kvinnehelse. Vi vil opplyse og vi vil bidra til forandring. 

 

ALTSÅs nye kurssatsing har fått navnet Ta plass! Vi starter med kurs i å bli hørt og forstått.

Det første kurset vi tilbyr i høst, legger grunnlaget for hvordan du kan delta i en diskusjon og faktisk få andre til å høre på deg. Du trodde kanskje at det handlet om å ha de beste argumentene? Nei, så enkelt er det nok ikke. Kommunikasjon handler om hvordan mottakeren oppfatter det du sier. Og da er det mer enn argumentasjonen din som er viktig. Dette kurset passer enten du skal bruke det til å vinne debatten i Dagsnytt 18, om du trenger verktøy for å bli hørt på jobben – eller du vil at dine nærmeste skal forstå deg bedre. 

Dette er et innføringskurs i retorikk, og kursholder er forsker Anja Sletteland. Hun har forsket på kommunikasjon i mange år, og har også lang erfaring med å delta i det offentlige ordskiftet. Retorikk er kunsten å overbevise, og på dette kurset får du kunnskapen du trenger for å få andre til å høre på deg. Kurset er digitalt, og holdes 21. september kl 19-21. Hvis du er med da, kan du stille spørsmål og delta interaktivt. Har du ikke mulighet på dette tidspunktet, kan du kjøpe kurset i opptak etterpå.

Hele ideen bak kursene til ALTSÅ er å bidra til at det blir enklere for deg å ta den plassen du selv ønsker å ta. Derfor heter kursserien vår ALTSÅ – Ta plass! Vi i ALTSÅ ønsker å styrke kursdeltakerne sin kompetanse innen kommunikasjon, både verbalt og skriftlig. Dessuten ønsker vi å motivere deg til å ta ordet, eller på annet vis ta den plassen du ønsker å ta. Og vi vil at kursene våre skal gi deg tillit til egne ressurser, slik at du faktisk gjør det som er riktig for deg.

Planen er at det skal komme flere kurs utover høsten med ulike temaer – vi håper du finner noe som passer for deg.

For å melde deg på kurset i retorikk, kan du klikke her.

Pris: 299,- (kun for tidlig påmelding innen  29. august)

Deretter 349,-

Ordet mot kommer fra det norrøne ordet mót for møte, altså å møte sin frykt. Det er spennende, for det er mye som utad kan fremstå som modig, men som for hovedpersonen er bare gøy. Fallskjermhopping, for eksempel, ser jeg på som veldig modig, men de fleste som driver med det, er jo ikke redde […]

I disse dager har jeg treårsjubileum som en person som trener. Det hadde jeg ikke sett for meg. Men nå er jeg stolt innehaver av trælete hender og en ny styrke i kroppen. Treningen kom som en konsekvens av at jeg har lagt mye arbeid i å få det bedre med meg selv. På et […]

Hele 71 prosent oppgir at de har latet som de har hatt orgasme når de ikke har hatt det. Den vanligste årsaken de oppgir, er at de ønsket at sexen skulle bli fortere ferdig. Dette viser tall fra ALTSÅs helt ferske undersøkelse.

– Det er ingen grunn til at kvinner skal ha dårligere sex enn menn, sa sexologisk veileder Annie Tønnessen i utgave 5 av ALTSÅ. Men tallene i vår helt ferske undersøkelse tyder på noe annet.

 

Hele 1895 personer svarte på undersøkelsen vår. Siden undersøkelsen ble delt hovedsakelig på nettsider og i grupper der kvinner er i klart flertall, er det grunn til å

tro at de aller fleste som svarte, var kvinner. Av de som svarte, sa 71 prosent at de en eller flere ganger har «faket» orgasme. Det er mer enn to av tre.

Den største gruppen av disse, 38 prosent, oppga at de «faket» mye da de var yngre, men i mindre grad nå. 25 prosent svarte at de har «faket» en eller noen få ganger i livet. 13 prosent svarte at de gjør det mer enn halvparten av gangene de har sex, mens tre prosent svarte at de gjør det hver gang. 22 prosent oppga at de aldri har «faket» orgasme.

 

Vil bli fort ferdig

Når det gjelder årsakene til at de later som de får orgasme, var det variasjon i svarene. Men hele 68 prosent sier at de har gjort det fordi de vil at partneren skal bli ferdig med sex-en. 55 prosent sier de «faker» for ikke å såre partneren sin. 20 prosent oppgir at de har gjort det fordi de ikke vil bli oppfattet som en som har dårlig sex. 16 prosent har svart at det er en annen årsak.

 

I tekstfeltet for de som oppgir en annen årsak, er det fem forklaringer som går igjen.

Det ene er at de ikke trenger orgasme for å ha god sex. Dette er den mest vanlige forklaringen i tekstfeltet. Det andre er at de trodde det var forventet at de skulle få orgasme. De har med andre ord gjort det for å framstå som «normale» overfor partneren sin – og i noen tilfeller også for seg selv, ifølge kommentarene.

Det tredje er at de «faker» for selv å bli mer kåte, og dermed øke egen nytelsen. De gjør det med andre ord for sin egen del. Den fjerde årsaken som går igjen, er at de ikke er i stand til å oppnå orgasme når de har sex med partner. Og den femte forklaringen som gjentar seg i svarene, er at noen ganger er orgasmen for langt unna, men man ønsker ikke å ødelegge for partneren, og da har det vært enklere å late som for å holde på den gode stemningen.

Det er også mange som kommenterer at de har «faket» orgasmer på one night stands eller med ny partner, men med fast partner er det lettere å finne ro og trygget til egen nytelse.

 

Trenger kunnskap

I saken fra ALTSÅ utgave 5, Den lille orgasmeskolen, sier sexologisk rådgiver Annie Tønnessen:

– De fleste kan få orgasme. Men det er slett ikke alle som har opplevd det.

Der bekrefter Tønnessen at også andre undersøkelser viser at det er klart flere kvinner enn menn som ikke får orgasme når de har sex. Og at kun en av fire kvinner kan få orgasme ved vaginalt samleie, men en av tre menn vet ikke om dette.

Tønnessen mener skam og for dårlig tilgang på informasjon om hva som gir kvinner nytelse, er to av de viktigste grunnene til at mange kvinner har redusert glede ved sex. For å lese Tønnessens råd om hvordan kvinner kan få økt nytelse, og også orgasmer, kan du kjøpe utgave 5 her.

Sjefredaktør i ALTSÅ, Ida Eliassen-Coker, håper undersøkelsen vår kan brukes til å fjerne noe av tabuene omkring kvinners nytelse.

– Når vi ser at det er så mange kvinner som har «faket» orgasmer, kan det kanskje fjerne noe av skammen ved dette. Og heller bidra til at kvinner leter seg fram til egen nytelse, enten alene eller sammen med partner.

 

Du kan også lese mer om hvordan vi tenner i utgave 9. Klikk her for å lese mer om tenningsmønstre.

Hva som former tenningsmønsteret vårt, er ulikt fra person til person.
Dette kan vi lese om i saken Full tenning i ALTSÅ utgave 9, høst 2021.

– Lyst øker med forventningen om noe nytelsesfullt, sier Sidsel Schaller i den saken. Hun er spesialist i klinisk psykologi og sexologi ved UiO.

Hun forklarer også at tenningsmønsteret vårt er nokså stabilt fra tidlig i tenårene. For noen er det lukt eller synet av noe spesielt som skaper tenning, andre kan tenne på lyder eller berøring, eller noe annet.

I saken kan vi også lese om en teori som går ut på at tenning ligger nedarvet i oss etter mange tusen års erfaring med hva mennesker har hatt positive assosiasjoner til. Som blonder. Fordi dette kan minne om mønstre i naturen, som snøkrystaller eller bladverk for eksempel. Også det å ligge inntil pelsverk er dypt forankret i mennesker, påpeker Elsa Almås, som er professor i sexologi ved Grimstad Medisinsk-Psykologisk-Allmenn-Terapeutisk Institutt.

Både Schaller og Almås mener det er lurt å bli oppmerksom på eget tenningsmønster, og at dette kan gi lettere tilgang på egen lyst.

– Få seksualiteten til å bli en naturlig del av hverdagen ved å tenke positivt på seksualitet og erotikk, snakke positivt, og først og fremst kjenne etter hva som skjer i kroppen din! For gutter og menn er det enklere; De har denne penisen som blir stiv og snakker et tydelig språk. Kvinner må kjenne mer etter, fordi seksuelle responser skjer inni kroppen. Derfor bruker kvinner ofte lengre tid på å få tak i kåtheten sin, sier Almås i denne saken.

Mer om hva de to ekspertene sier om tenning, porno og endring av tenningsmønstre, kan du lese om i utgave 9. For å bestille denne utgaven, gå inn i nettbutikken vår her.

Det hastet, og alle skjønte det. Endelig mobiliserte verdenssamfunnet alle sine krefter og ressurser. Da alle plutselig forsto alvoret i situasjonen gikk verdens ledere sammen om å finne de beste løsningene, og stater samarbeidet tilsynelatende sømløst for å begrense skadeomfanget av viruset. Tenk om vi kan bruke den samme tilnærmingen til klimaendringene! Ekspertene mener pandemien […]

Hvis man er opptatt av menneskerettigheter, bør man være opptatt av kvinners rettigheter, sier kjendislege, forfatter og skribent Kaveh Rashidi i denne utgaven av ALTSÅ.

ALTSÅ har for første gang en mann på cover. Og ikke en hvilken som helst mann, men en kjendislege som flere ganger har brukt kanalene sine til å snakke om temaer som handler om diskriminering av kvinner. Kaveh Rashidi reagerer på at kvinner ikke blir tatt like alvorlig i helsetjenesten som menn. Dette fører til at mange kvinner får dårligere hjelp enn menn når helsen deres svikter, fremholder han. I dette intervjuet, skrevet av Cecilie Skjerdal, forteller han også om å være far, og hvilke tanker han gjorde seg da han fikk en sønn for litt over et år siden. Blant annet sier han at sønnens verdier og syn på kvinner i stor grad vil farges av hvordan han som far behandler sønnens mor. I intervjuet kan du også lese om hvordan han, som ble ferdig utdannet lege som 23-åring, rekker alt fra å være bydelsoverlege i Oslo til å skrive bøker, delta i TV-programmer og podkaster, skrive artikler og å være en dedikert pappa for lille Albert. Hemmeligheten er en uro han selv tror ville gitt han diagnosen ADHD.

Har du lyst til å lese denne utgaven, eller abonnere på ALTSÅ, kan du gjøre det her.

I denne utgaven kan du også lese om fem klimaforskere som har vært på forskningstokt på Svalbard. De har som mål å påvise hvordan forurensning over hele verden påvirker issmeltingen i Arktis. Selv om isbreer smelter omtrent mens forskerne går på dem, så har de håp om at det ikke er for sent å endre kursen. Men hvis dette skal skje, må politikerne forstå alvoret veldig fort, advarer de. Og du og jeg må også bidra. De har helt konkrete råd til hva vi kan gjøre for å hindre at verden koker. Men vi må gjøre det nå! Journalist Maria Philippa Rossi har møtt de fem kvinnene ute på ekspedisjon, der de kunne fortelle om nærgående isbjørn og hvilke tiltak de måtte gjøre for å unngå å bli angrepet av den stadig mer pressede Kongen av Arktis. Hun har også møtt forskerne både før og etter ekspedisjonen, der de oppsummerer situasjonen for Svalbards isbreer akkurat nå.

En annen sak du kan lese om dette nummeret, er kvinnene fra Øst-Europa som redder Italias eldre fra en dårlig utbygd offentlig eldreomsorg. Italias eldre er faktisk blitt helt avhengige av disse omsorgsarbeiderne fra fattige land som Moldova, Romania og Ukraina. Kvinnene forlater familiene sine i hjemlandet for å pleie de eldre italienerne, i mange tilfeller helt til de dør. Noen av kvinnene har små barn der hjemme som de ikke ser i måneder og år mens de er i Italia for å forsørge familien. Det gjelder blant annet Olga som journalist Charlotte Nagell møtte i denne reportasjen. Og noen, som Halyna fra reportasjen, savner barnebarna sine når hun seks dager, og noen ganger netter, i uken pleier oppdragsgiveren sin. Halyna er blitt en sliten kvinne av den tunge jobben, men hjemme i Ukraina er lønningen så lave at hun ikke kan greie seg. Så hun blir hos den eldre kvinnen hun pleier helt til siste slutt.

Et helt annet tema du kan lese om denne utgaven, er tenningsmønstre. Hva vi tenner på, er faktisk helt individuelt. Og det kan læres, nesten som vi lærer språk, sier ekspertene som journalist Guro Thobru vi har snakket med. Men mest av alt er de opptatt av å fortelle oss at vi kan få bedre sex ved å være mer bevisst på vårt eget og vår partners tenningsmønster.

Og mens vi er inne på underliv, så kan vi også fortelle at dette nummeret har en oversikt over vanlige underlivsplager. Den slagen som du nesten aldri snakker med noen om, men som er utrolig vanlig å ha. Journalist Thea Agnethe Eriksen har selvsagt også laget en oversikt over hva slags behandling legene anbefaler. Og det finnes faktisk hjelp å få for det aller, aller meste. Selv om du noen ganger kanskje kan ha hjelp av å lese deg litt opp selv for å vite hva slags hjelp du kan be om.

I tillegg kan du lese en masse annet i magasinet. Og som vanlig har vi droppet all reklame, og viser i stedet fram kunsten til flere, spennende kvinnelige kunstnere.

Ønsker du å kjøpe magasinet, kan du bestille det her. Det koster 649,- kroner for fire utgaver, høst, vinter, vår og sommer.
Du kan også kjøpe utgave 9 som enkeltutgave her.

Tenk at vi nesten er i mål! Etter bare 2 år med ALTSÅ er vi nær ved å få endene til å møtes. 

Veksten har vært eventyrlig, men etter en lang periode med blokkeringer og krøll har vi fått oss en kraftig trøkk. Nå må vi prøve å klare oss uten å annonsere på Facebook og Instagram. Det er abonnentene som gjør det mulig å publisere et reklamefritt og tvers igjennom fantastisk magasin. Uten abonnentene, intet ALTSÅ.

Derfor trenger vi andre måter å få nye abonnenter på. 

Vi vet det er uendelig mange der ute som digger ALTSÅ, men som ikke abonnerer. Vi hører det stadig fra folk. De har hørt om oss, tenkt å abonnere – men ikke fått ut fingeren. Ofte møter vi også folk som aldri har hørt om oss, men som blir supergira når de skjønner hva slags magasin vi er. De må med! Og det er her du kommer inn. 

I sommer møter du kanskje folk du ikke har sett på lenge, folk som kunne ha lyst til å abonnere. Eller du har en venninne eller en søster eller onkel som du tror ville like å lese ALTSÅ. Vi håper at du kan gi dem et bittelite dytt. Og for at du skal få et bitte lite dytt til å gjøre det, så har vi skaffet en hel haug med fine vervepremier.

Her ser du hvilke premier du får, og registrere verving.

 

Det du må gjøre, er:

Få en, to, tre eller flere til å gå inn på altså.no, og kjøpe abonnement.

De du verver må tegne et abonnement for at de skal telle som «vervet» av deg. 

 

Onsdag kveld publiserte Mediebedriftenes landsforbund (MBL) årets nominasjoner til Medieprisene. ALTSÅ er blant finalistene i to kategorier: Årets magasin og Årets magasincover.

– Årets magasin er den gjeveste prisen for norske magasiner. Det er stor stas å være blant de nominerte for andre år på rad. Det må bety at også resten av Medie-Norge ser verdien av at vi finnes og tilbyr en annen vinkling på virkeligheten enn den som finnes i de tradisjonelle mediene, sier grunnlegger og sjefredaktør Ida Eliassen-Coker.

De andre finalistene til å vinne denne prisen er: Tara, Politiforum og VG Seriemester 2020.

I kategorien Årets magasincover er det ALTSÅ nr 4 som er en av finalistene. Dette coveret viser den brystkreftopererte kvinnen Noelia Morales, der hun står med sitt ene bryst bart, mens arret etter det bortopererte brystet er dekket til. Coveret heter Pupp og prakt.

Mens juryen til Medieprisene har vurdert dette coveret som ett av de fire beste i Norge i fjor, kan ikke vi vise dette på våre digitale plattformer. Årsaken er at bildet er sensurert av Facebook. Facebook mener dette bildet er seksualisert innhold, og de har stengt oss ute fra deres annonseplattformer gjentatte ganger på grunn av at dette.

– Vi kan ikke engang vise det på vår egen nettside, for da blir vi blokkert av Facebooks roboter. Dette viser hvor absurd det er at Facebook skal drive sensur av redaktørstyrte medier. Her må kulturminister Abid Raja komme på banen, og ta initiativ til at denne typen sensur tar slutt, sier Eliassen-Coker.

Fotograf: Paula De Grenet

De andre finalistene i Årets magasincover er: Elle, Politiforum og Maison Mat.

Utgave 4 kan kjøpes her, så langt lageret rekker.

Vinnerne blir kåret på Årets Mediepriser på Vulkan Arena i Oslo 25. august. 

Årets to juryer har bestått av Hanna Thorsen (NRK Dagsrevyen), Inger Therese Holgersen (Haugesunds Avis), Kim Riseth (Namdalsavisa), Bjørn Bore (Vårt Land), Marius Karlsen (Helt Digital), Eivor Jerpåsen (Amedia), Ulla Kristine Rafaelsen (P4) og juryleder Trine Ohrberg (MBL).

I 2020 ble ALTSÅ ble nominert til Årets magasin og Årets nyskapning.

Vi trenger fortsatt flere abonnenter. Abonner her!

Tirsdag kveld presenterte Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås de nominerte til Årets redaktør fra Litteraturhuset i Oslo. Det er Oslo Redaktørforening som står bak prisene.

I kategorien Årets nyskaper er vår egen Ida Eliassen-Coker nominert. Prisen går til «en redaktør som har stått i spissen for en lovende nyetablering eller konseptuell nyskaping på mediemarkedet.»

Juryen begrunner nominasjonen med at ALTSÅ har våget å gå motsatt vei i en stadig mer digital hverdag: «De har laget et kvinnemagasin bare i papirformat, og helt uten reklame eller kommersielle samarbeid.»

Videre står det om Eliassen-Coker at «hun tør å stille de vanskelige spørsmålene og tar opp kvinnerelaterte saker som få andre medier skriver om. Som redaktør kompenserer hun dermed for viktige skjevheter i mediesituasjonen, gir rom til kvinner og fronter kunnskap og ærlighet fremfor rosabloggere og usunne skjønnhetsidealer. ALTSÅ er blitt et svært leseverdig magasin med høy kvalitet i både tekst og foto, og i motsetning til mange medier betaler de også gode honorarer til sine dyktige frilansere.»

Eliassen-Coker selv sier hun ble veldig overrasket:

– Jeg trodde virkelig ikke denne bråkebøtta ville få en sånn anerkjennelse! sier  hun.

– Men det er veldig oppløftende å bli sett av «kultureliten» og den bransjen vi tross alt tilhører, i tillegg til leserne våre. Vi utfordrer jo bransjen med alt vi gjør, så det er ikke gitt at de skal omfavne oss. Hele 7 av de 9 nominerte er kvinner, noe som er ekstra stas, sier Eliassen-Coker og påpeker at i 2021 er fortsatt bare 3 av 10 sjefredaktører kvinner. 

Prisutdelingen skal etter planen foregå i juni. De andre nominert i kategorien er Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør i Forsvarets forum og Trygve Sunde Kolderup, redaktør i Fjell og Vidde.

Juryen består av direktør i Fritt Ord, Knut Olav Åmås (leder), Bjørn Kristoffer, Bore (Vårt Land), Annette Hobson (Oslo Journalistklubb), Rina Therese Blekkerud (Dagbladet) og Tove Lie (Khrono/Oslo Redaktørforenings styre).

 

Nei, jeg tror ikke staten vil sponse oss med to netter på hotell fordi vi har mensen. Men jeg vil ha mer forskning på kvinnehelse – og jeg vil at vi skal bli tatt på alvor når vi sier vi har smerter.

Jeg lanserte et krav om at staten skal sponse kvinner med mensen med to netter på hotell i måneden. Dette var en aprilspøk. Men en aprilspøk med en brodd av alvor i seg. Fordi det ER altfor mange kvinner som lider av sykdommene endometriose og adenomyose uten å bli tatt på alvor. Uten at det blir forsket noe særlig på hvordan disse kvinnene kan behandles. Og uten at de får skikkelig hjelp eller tilrettelegging. Og alle andre kvinner som har mensenvondt eller andre syklus- eller hormonrelaterte plager blir også altfor ofte avfeid med at dette må de bare leve med.

Sånn kan vi ikke ha det! Jeg krever mer forskning på disse plagene! Jeg vil at kvinners syklus skal tas på alvor. Jeg vil at det skal brukes masse penger på å finne medisiner som hjelper uten å gjøre oss deprimerte, fulle av kviser eller helt uten lyst på sex. Jeg vil at noen skal finne opp en kur mot PMS, mot å føle seg som i et mørkt hull bare fordi det snart er tid for mens, og jeg vil at forskere og myndigheter skal satse både penger og hjernekapasitet på å finne opp prevensjonsmidler som er trygge, som ikke gir oss økt fare for blodpropp eller humørsvingninger bare fordi vi ikke vil formere oss som kaniner.

Og selv om jeg tror at to dager på hotell når vi har mensen ville vært helt topp, så er det vel egentlig ikke her jeg ønsker å sette inn de hardeste kravene. Men jeg vil at det bli gjort mer for at det skal bli mindre smertefullt å være kvinne. Jeg ønsker meg anerkjennelse for hvor vondt dette er, hvor stor belastning det er å måtte tilrettelegge livet etter mensen, og hvor mye det påvirker livskvaliteten. Jeg vil ha slutt holdningen om at «sånn er det bare å være kvinne.» Nå må vi tas på alvor!

Ida Eliassen-Coker, gründer og sjefredaktør, ALTSÅ

Abonner for å lese mer om kvinnehelse og syklus. I utgave 6 kan du lese artikkelen «Sånn er det bare å være kvinne», den kan du kjøpe her.

I disse dager leverer vi utgave 7 til deg som er abonnent. Når magasinet er levert får du en SMS fra Helthjem. Hvis du da ikke har fått magasinet, kan du svare på meldingen eller kontakte support@helthjem.no. Alle abonnenter burde ha magasinet senest fredag 19. mars.

Når teatrene har måttet stengt ned, har vi rett og slett gitt kunstner Tuva Hennum sceneplass i ALTSÅ.
Å være frilanskunstner er sjelden veldig lukrativt. I korona har det vært vanskeligere enn noen gang. Skuespiller og dramatiker Tuva Hennum presenterer et utdrag av en forestilling hun skal sette opp når verden igjen tillater åpne teaterscener. Forestillingen er delvis selvbiografisk og noe omarbeidet for å passe magasinformatet. Til denne teksten kan du se Xenia Villafrancas nydelige bilder av Tuva.

Vi har også tatt for oss miljøutfordringen som klesbransjen står over for, og dermed også du og jeg som forbrukere. Overproduksjon og overforbruk er den store nøtta som må knekkes. Vi presenterer noen av løsningene ekspertene ser for seg. Det som er sikkert, er at vi ikke kan fortsette å kjøpe klær på samme måte som vi har gjort til nå.

I dette nummeret kan du også møte tre kvinner som har tre ulike, men likevel også ganske like historier å fortelle. Det er forfatter Maria Kjos Fonn, tidligere influenser og programleder Cissi Wallin og kunstner Kine Michelle Bruniera. De finner hjelp i å fortelle om det de har opplevd, og hjelper også andre ved sin åpenhet.

BH-bålene fra 1970-tallet er slukket for mange ti-år siden. Gerd von der Lippe er en av feministene fra den gang som for lengst har krøpet til korset og tatt på seg BH-en igjen. Hun tror slutten på den kalde krigen er en av forklaringene på at pupper sluttet å være naturlige, og nå enten er sterkt seksualiserte eller godt pakket bort i polstrede BH-er.

Vi har også laget en sak om hva som gjør at noen reagerer med empati og behov for å åpne grensene når vi ser bilder av flyktninger, mens andre ikke berøres av bilder av tynnkledde barn som sover på papp og har fars jakke til dyne.

Som vanlig har vi også gitt plass til kvinnelige kunstnere som viser fram verkene sine i 20 av magasinets sider, og vi har småstoff og kommentarer. Blant annet har vi en herlig tekst om hvor inderlig forelsket det går an å bli, og vi har intervjuet Skamløs-forfatter Nancy Herz som nå har gitt ut bok om forholdet til sin største kritiker, nemlig sin egen mor.

Som ikke det var nok, kan vi presentere noen herlige tegneserie-striper fra Maren Uthaug. Og Sigrid Bonde Tusvik har selvsagt skrevet også i dette nummeret av ALTSÅ.

ALTSÅ øker mest av alle magasiner rettet mot kvinner i Norge i 2020. Vi hadde et godkjent opplag i fjor på 9518.

ALTSÅ er det eneste magasinet i kategoriene «kvinne» og «voksen kvinne» som øker, ifølge de offisielle opplagstallene som kom i dag. Alle de andre magasinene som retter seg mot kvinner, hadde nedgang i sine opplag i fjor. ALTSÅ økte imidlertid fra 8606 i 2019 til 9518 i 2020. Det betyr en økning på hele 11 prosent! Det innebærer at vi prosentvis økte nest mest av alle magasiner i hele Norge i fjor. Det var kun Maison Mat og Vin som hadde en prosentvis høyere vekst enn oss.

I faktiske tall var det bare fire magasiner som hadde større økning enn oss. Det er 35 magasiner som er med i tellingen. Opplagskontrollen gjennomføres hvert år av Mediebedriftene, og dette er de offisielle opplagstallene for både aviser og magasiner her i landet.

Vi er så utrolig stolte over at vi øker i et marked som viser en generell nedgang for trykte magasiner. Vi mener dette viser at leserne våre er enig med oss i at papir fremdeles er en viktig og god plattform til å skaffe seg kunnskap og avkobling på samme tid. Opplagstallene for avisene viser at de digitale abonnementene øker jevnt over, mens papir fortsetter å synke. Og det er her vi tror på at vi har en viktig rolle å spille ved å gi ro og fordypning i en stadig mer fragmentert og skiftende virkelighet.

Og opplagstallene forteller oss at vi er på riktig vei, at stadig flere oppdager oss og synes det er verdt å bruke litt tid på å lese et magasin som gir innsikt og digital pause.

Vi sier tusen takk til alle leserne våre og til alle de fantastiske bidragsyterne som gjør dette magasinet mulig.

Du kan lese mer om opplagstallene her.

 

Både kvinner og menn blir utsatt for netthets, men hetsen av kvinner er oftere knyttet til kjønn og seksualitet. Vi kan ikke tie hetsen i hjel – vi må snakke den i hjel.

Da vi i ALTSÅ ba om eksempler på netthets, fikk vi dessverre mange flere enn vi ønsket oss. Vi fikk hets i bøtter og spann. Grov, personlig og seksualisert. Folk rundt omkring i Norge har satt seg ned bak tastaturet sitt og skrevet i vei om hvordan folk som for eksempel har ytret seg om temaer som flyktninger, religion, politikk, feminisme eller LHBT-rettigheter, bør voldtas eller krenkes på annet vis. De har skrevet om hvor lite attraktive kvinnelige debattanter er å se på, og de har truet dem med vold. En ny undersøkelse utført av Opinion for Stortinget viser at jenter får netthets som er mer personlig enn det gutter gjør, og ikke minst så viser den at jenter i større grad enn gutter avstår fra å delta i debatten etter å ha vært utsatt for slik hets. En undersøkelse fra Plan konkluderer med at 67 prosent av alle jenter har opplevd netthets. 61 prosent av jentene har opplevd nedsettende beskrivelse av kroppen sin, og 42 prosent har opplevd trusler om vold. Undersøkelsen fra Plan viser at jenter begynner å oppleve netthets når de er 10 år gamle.

Vi kan ikke ha det slik at kvinners stemmer forsvinner fra den offentlige debatten fordi folk ikke kan oppføre seg! Det er et demokratisk problem når jenter unngår å fremme synspunktene sine fordi de er redde for å bli hetset.

Vi i ALTSÅ vil oppfordre alle til å bidra til å stoppe hatprat på nettet.
Det er så viktig at den som blir hetset, opplever at vedkommende ikke står alene. Husk at når du tar til motmæle mot en som hetser, er det ikke bare hetseren som leser det. Det er alle andre i den tråden også. De trenger å se at det finnes bra folk som ikke godtar hetsing. At vi er mange, og at vi står sammen.

Dette er hva du kan gjøre:

• Du kan for eksempel skrive: «Hva mener du med å si at…» Eller: «Hvordan kan du mene at …» Hold deg konkret til hva den som hetser, har skrevet. Vær saklig.
• Føles det tungt å skulle konfrontere på egen hånd, kan du alliere deg med flere, slik at dere kan ta av litt trykk for hverandre.
• Du kan også rapportere de som hetser. Hatefulle ytringer bør alltid anmeldes til politiet.

Vi tror ikke netthets er enkelt å bli kvitt. Men vi kan ikke gi tapt for de kjipe folkene bak tastaturet. Vi må snakke om det. Vi må vise det fram. Vi må konfrontere. Vi må stå sammen. For Norge trenger å høre hva kvinner mener.

I magasinet har vi ved ulike anledninger laget saker som handler om å bygge opp et godt debattklima der alle kan føle seg trygge nok til å si hva de mener. Det har vi gjort på ulike vis, og det kommer vi til å fortsette med også i magasinet framover. I utgave 4 kan du for eksempel lese artikkelen Du er så søt når du er sint. Denne saken gir kunnskap om hvilke mekanismer som gjør at kvinner ikke blir tatt like alvorlig som menn når de er opprørt over urett, og hvordan vi kan motvirke dette. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 4.

I utgave 3 hadde vi en sak med tittelen Ta plass! Den handler om hvordan vi kan øve oss til å tro på oss selv, og til å si meningen vår. Følg denne lenken for å kjøpe utgave 3.

#Kvinnedagen21

Hele lista over 100 kvinnesker under 100 år finner du her.

Vi er lei av prestasjonspresset på unge kvinner. Nå lanserer vi kampanjen «100 under 100», for å hedre kompetente kvinner i alle aldre.

I en spørreundersøkelse Norstat har gjort for magasinet ALTSÅ kommer det fram at unge norske kvinner er mer stresset på at det haster med å få gjort noe med livet sitt enn det kvinner er når de blir eldre. Også unge menn er mer stresset enn de over 40, men ikke like stresset som de unge kvinnene.

I undersøkelsen spurte vi: «I hvilken grad føler du det haster å oppfylle potensialet ditt.» Svarene viser at hele 57 prosent av kvinnene under 40 år mener at det haster i større eller mindre grad. Bare 25 prosent av kvinnene over 40 år synes de har det travelt med å rekke å prestere. Aller høyest er prestasjonspresset for de yngste, kvinner mellom 15 og 17 år. Der er det hele 76 prosent som svarer at det haster.
For menn er ikke forskjellene like store mellom de yngre og de eldre. 51 prosent av mennene under 40 år svarer at det haster, mens 37 prosent av mennene over 40 sier det samme.

Undersøkelsen er gjort blant totalt nesten 1000 personer, og ble utført i desember 2020.

– Denne undersøkelsen bekrefter det vi har sett over tid blant yngre, nemlig at de unge legger et stort press på seg selv for å oppnå noe i ung alder. Og særlig ser vi at det er jentene og kvinnene som kjenner på dette. Det er som om de glemmer at de har et helt liv på seg til å få gjort det de ønsker, sier vår sjefredaktør, Ida Eliassen-Coker.

For å minne unge kvinner og menn på at de kan gi seg selv tid på å oppnå drømmene sine, og dermed kanskje også få roligere og bedre liv, så setter vi i gang en kampanje vi har kalt 100 under 100. I første omgang inviterer vi folk til å nominere kvinner vi alle kan ha som forbilder.

Kriteriene er:
– Den som nomineres må være en som identifiserer seg som kvinne, med tilknytning til Norge.
– Hun må ha levd på en måte, eller oppnådd noe, som gjør at andre kan se opp til henne.
Forslagene må begrunnes. At personen lever i dag er ikke et krav.

– Det betyr at det kan være en som kan vise til en prestasjon, som har oppnådd et mål, eller som ved sin livsførsel eller sitt virke kan være en rollemodell for oss andre, sier Eliassen-Coker.

Vi mener ikke nødvendigvis at man trenger å utrette store ting, eller at et vanlig liv ikke er godt nok. På ingen måte! Men vi ønsker å bidra til å skape flere typer forbilder. Forbilder som er det på ulike vis, og ikke minst som er det i ulik alder av livet. Hvordan den du nominerer er et forbilde, er opp til deg å definere. Og kanskje kan nettopp den eller de du nominerer, bli forbilde også for andre ved å komme på vår 100 under 100-liste slik at flere får vite om denne personen.

Vi mener derfor at det er et poeng å få stor spredning i alder på de 100 som til slutt blir valgt ut, nettopp for å vise fram at man ikke må oppnå alt mens man er helt ung.

– Noen gjør mye mens de er helt unge, andre bruker lengre tid på å utrette det de ønsker. Begge deler er jo helt supert – men jeg er opptatt av å fortelle de unge at det går fint an å leve livet slik at det blir plass til både prestasjoner og alt det andre som livet kan inneholde av gleder og sorger, familie og venner. Det er tid til å studere, til å jobbe og etablere seg, til å stifte familie og tilbringe tid med den – og likevel sette avtrykk etter seg i verden. Kort sagt; stress ned, det er tid nok!

Vi håper nå på å få mange nominasjoner som kan vise fram at kvinner kan gjøre seg bemerket gjennom hele livet. Målet er å dempe prestasjonspresset blant de unge og å vise fram all kompetansen og kraften som også finnes blant de godt voksne kvinnene.

Fristen for å nominere var 24. januar.

Kronikk  av Ida Eliassen-Coker, sjefredaktør i ALTSÅ

Den 8. desember 2020 stevnet Fredrik Virtanen forfatter Cissi Wallin og Memo forlag i Asker og Bærum tingrett. Virtanen krever at Wallins bok “Alt som var mitt” trekkes tilbake og at han betales oppreisning for ærekrenkelser. Denne saken er prinsipielt svært viktig for norske overlevendes rett til å eie sin historie og å skrive sitt liv. Det vil ha ringvirkninger for alt av selvbiografier framover.

Bakgrunn

I 2011 anmeldte den svenske medieprofilen Cissi Wallin den svenske journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt som hun hevdet han skal ha utsatt henne for i 2006. Anmeldelsen ble henlagt av politiet etter bevisets stilling. Etter et opphold i USA der hun fulgte med på Weinstein-saken og #metoo-bevegelsen for øvrig, valgte hun å fremme denne påstanden på sin Instagram-profil i 2017. Dette satte for alvor fyr på #metoo-bevegelsen i Sverige og førte til store uenigheter om skyld og uskyld i svensk mediebransje. Fredrik Virtanen ga ut en bok om sine opplevelser rundt dette. Boka “Uten nåde” kom ut både i Norge og Sverige i 2019 og i desember ble Wallin dømt for grovt förtal, på norsk ærekrenkelse, mot Virtanen i Stockholm tingsrätt, til tross for at hun forsvarte seg med at hun følte behov for å varsle samfunnet mot den hun mente var en serieovergriper. Begge parter anket dommen. Høsten 2020 ga Wallin ut sin versjon av saken i bokform i begge land. Det er denne Virtanen saksøker henne for.

Mitt forhold til saken

For ordens skyld: Jeg har fulgt saken siden jeg så Virtanen presentere sin bok i Bergen i mai 2019. Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser, samlet jeg inn penger blant kvinner som ønsket å sende henne blomster, fordi jeg støttet hennes rett til å ytre seg om sin sannhet. Fordi jeg vet hvor uhyre mange kvinner som blir utsatt for voldtekt uten å oppleve noen form for rettferdighet. Og fordi jeg vet at mange overgripere får anledning til å fortsette å rasere liv så lenge de ikke blir stoppet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en kvinne si “jeg også”.

Förtal vs ærekrenkelser 

Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser i Stockholm i fjor, vurderte retten aldri hvorvidt Virtanen faktisk hadde voldtatt henne, slik hun hadde hevdet på Instagram i 2017. I følge NRKs referat fra rettssaken den svenske stat førte mot Wallin, står det at det blant vitnene er en annen “kvinne som sier hun har blitt voldtatt av Virtanen”. Men det hjalp ikke Cissi Wallin. Det hjalp heller ikke at 10 andre har uttalt seg til journalister i Svenska Dagbladet om at Virtanen har utsatt dem for grov seksuell trakassering og overgrep. For i Sverige regnes det som ærekrenkelser, eller förtal, enten beskyldningene er sanne eller ikke. I Norge er det kun usanne beskyldninger som regnes som ærekrenkelser, og som dermed er ulovlige å fremføre.

Jussen på dette feltet er altså ganske ulik i Sverige og Norge. I Sverige står personvernet sterkere enn ytringsfriheten. Det at svensk påtalemakt gikk til sak mot Wallin for hennes påstand – uten at sannhetsgehalten i det hun anklaget ham for ble prøvet samtidig – viser nettopp dette. I Norge regnes disse to rettighetene som like sterke juridisk. Da blir det viktig å vurdere hva som er etisk riktig, og føre en argumentasjon for det. Det vil derfor bli svært spennende å høre begge sider sin argumentasjon i denne saken når den kommer opp i det norske rettssystemet.

Boka som ikke skulle ut

Wallins bok skulle gis ut på et etablert forlag i Sverige, men etter trusler om søksmål valgte de å trekke seg i tolvte time, og Wallin ga ut boka selv. Da den norske forleggeren Marie Lexow hørte hvordan Wallins historie ble forvaltet i Sverige, valgte hun å ta en stor risiko. Med sitt lille forlag Memo, ga hun ut boka til god mottakelse i høst. Aftenpostens anmelder kalte utgivelsen «oppriktig, nødvendig og ærlig».

En etterlengtet stemme

Cissi Wallin er en helt for mange, og vil bli tydelig i historien, det tviler jeg ikke på. De fleste jeg har snakket med er redde for sin voldtektsmann, de er selvfølgelig livredde for at en person som har skadet dem vil hevne seg. Derfor setter så mange overlevende pris på at Cissi Wallin tør å bruke sin makt til å dele historien som så mange dessverre identifiserer seg med.

Å løfte i flokk

Både Drevdal-saken og Kopseng-saken viser at troverdigheten til de som varsler styrkes når det er mange med lignende historier. De andre kvinnene som fortalte sine versjoner av hendelser med Virtanen kunne ikke hjelpe Wallin i den svenske rettssaken. Kan deres historier fortelles i den norske rettssaken? Kan deres historier underbygge at hun snakker sant, og at det dermed ikke dreier seg om en ærekrenkelse – men derimot berettiget anklage om en straffbar handling? Jeg venter spent på den rettslige vurderingen i Norge. Har ytringsfriheten bedre kår her enn i Sverige?

 

I ALTSÅ nr 6 kan du lese om skuespiller Ida Elise Broch som har tatovert på seg en rustning mot verden.

 

Du kan også lese om Ragnhild og Wenche som har henholdsvis endometriose og adenomyose, to smertefulle og for noen invalidiserende sykdommer som kun rammer kvinner. Og som nesten ingen forsker på. Og som behandles ulikt rundt om i landet, avhengig av hva slags kompetanse legen har.

 

Videre kan du lese om Nora, Runi og Knut som har gitt seg i kast med en av verdens vanskeligste idretter, nemlig kunstløp, i godt voksen alder. De er kanskje litt mer redde for å slå seg enn de unge. Men mestringsfølelsen er like berusende god.

I dette nummeret kan du også lese om tre bedriftsledere som har et bevisst til forhold til både egne og ansattes følelser. Det kan virke som tiden for å lede etter kun maskuline verdier, er over.

 

Dessuten har vi en sak om hvor viktig det er å være ærlig. Og når det er bedre å ikke fortelle den hele og fulle sannheten.

 

I tillegg kan du lære mer om det tredje skiftet. Ikke det første, det som skjer på jobben. Ikke det andre, det som er husarbeid. Men det tredje, det som innebærer å ha oversikt, lage planer, sørge for at alt skjer til riktig tid. Det er nemlig slik at kvinner i større grad enn menn tar ansvar for akkurat dette. Og hvorfor er det slik? Det kan du lese mer om denne utgaven.

 

Du kan også lese om hvordan det eksisterende skjønnhetsidealet ikke favner urbefolkningen her i landet, om hvordan koronafrykten påvirker foreldre og elever i New York, og om en desember måned der vi må få julestemning på nye måter. Dessuten får du tips til ting å se på, ting å høre på og ting du kan gjøre for å være mer miljøvennlig. Og du kan lese kommentarer og anbefalinger. Og sist, men ikke minst, kan du se kunst laget av kvinnelige kunstnere. Til sammen 20 sider har vi satt av til kunstnere som har lyst til å presentere arbeidene sine i ALTSÅ.

 

Og så har designteamet vårt gjort hele magasinet til en deilig visuell opplevelse. Nok en gang.

Alle abonnenter burde senest ha magasinet fredag 18. desember 2020. Hvis du ikke har fått det kan du kontakte Helthjem direkte på e-post support@helthjem.no.

Hun tror mange kjenner seg igjen i følelsen, hun beskriver den som vag, litt som da hun som barn ble kalt sjefete.

– Det var skambelagt, skulle ikke være det, hvisker hun og rister på hodet.

Klikk her for å lese hele saken i Dagens næringsliv (betalt)

Da Ida var 9 år tok moren og stefaren hennes med til Tanzania. Der bodde hun i 2,5 år, en tid som siden har vært med på å forme livet hennes og hvordan hun møter det. Nå, et lite steg inn i voksenlivet, lever hun et tilsynelatende A4-liv med mann og barn.

Klikk her for å høre hele episoden på Spotify