«Kanskje vi hadde levd på gata eller vært døde»

– Vi er svært bekymret over anbefalingen som kom fra Bufdir den 16. januar til regjeringen. Der anbefaler Bufdir en midlertidig stans av alle utenlandsadopsjoner. Hvordan vil dette egentlig påvirke oss? skriver Emmaline Katarina Blaasvær og Ingrid Kruse Fevåg.

Dette er et debattinnlegg. Teksten gir uttrykk for skribentenes mening. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende en e-post til redaktor@altsa.no.

Vi er begge utenlandsadoptert, og vi er kritiske til at mediedekningen av adopsjon den siste tiden gir en ensidig og negativ fremstilling av adopsjon. Det siste året har vi sittet og sett på medias narrativ, hvor særlig VG og NRK har frontet mange adopsjonssaker, der det har blitt avslørt lovbrudd som har skjedd fra regjeringen sin side. Dette ønsker regjeringen å rydde opp i, noe som er vel og bra. Men vi er svært bekymret over anbefalingen som kom fra Bufdir den 16. januar til regjeringen. Der anbefaler Bufdir en midlertidig stans av alle utenlandsadopsjoner. Hvordan vil dette egentlig påvirke oss? Er dette moralsk riktig?

En positiv opplevelse

Vi er mange som er veldig glade for at vi ble adoptert. Hvem vet, kanskje vi hadde levd på gata eller vært døde hvis vi ikke hadde blitt det? Vi er enig i at det må gjøres en endring innenfor adopsjonsfeltet i Norge. Men nå kan ikke vi som har gode resultater og positiv innstilling til adopsjon være tause lenger. For at dette skal være en reell og god debatt, så må vi som ser positivt på adopsjon si i fra.

Å stoppe all adopsjon

Den 16. januar i år varslet Bufdir at de nå anbefaler regjeringen en to års stans i all utenlandadposjon slik at alle adopsjoner kan granskes. Dette er etter at en rekke ulovlige adopsjoner ble avslørt i VGAdopsjoner fra Filippinene, Taiwan og Thailand er allerede stanset, og i tillegg skal foreløpig ingen nye par få adoptere fra Sør-Korea. I Bufdir sitt forslag anbefaler de at søkere som allerede har fått tildelt et barn, kan få særskilt vurdering av Bufdir for å gjennomføre adopsjonen. Det er derimot ingen garanti for at man får denne særskilte tillatelsen. Det er mange forhold som skal klaffe for å få det. Det er heller ingen garanti for at ikke samarbeidslandene avbryter adopsjonene som pågår dersom regjeringen innfører full stans.

Ja, det er moralsk riktig å rette opp feil og mangler i et system som trenger det. Det er også moralsk riktig å ikke godkjenne nye søkere for utenlandsadopsjon før dette er gjort. Men vi mener at det ikke er moralsk riktig dersom den midlertidige stansen fører til at adopsjonsprosesser avbrytes i de tilfellene der en familie har fått tildelt et barn, der både de kommende adoptivforeldrene og barnet har fått klarsignal om at en adopsjon skal gjennomføres. Og der det eneste som mangler i denne prosessen, er at adoptivforeldrene får hente barnet sitt.

Skulle noen miste et barn på denne måten etter at så og si alt er innvilget, er det ikke bare hjerteskjærende for den enkelte familien det gjelder, men det er rett og slett moralsk uakseptabelt.

Mister kompetanse

En annen bekymring er om midlertidig stans kan føre til en permanent stans i adopsjoner. Som Adopsjonsforum skriver på sin Facebook-side, så har ikke adopsjonsforeningene mulighet til å holde driften oppe uten inntekter. Dermed vil oppsigelser og permisjoner føre til at kompetanse går tapt. I tillegg er de bekymret for hvordan kontakten med samarbeidslandet vil bli videre, og frykter at det kan føre til uopprettelig skade på tillit og samarbeid dersom man stanser all adopsjon i to år.

Vil vi oppleve mer rasisme?

Vi er også svært bekymret for hvordan en stans vil påvirke holdningene i samfunnet til adopsjon, og også til oss som er adoptert. Hvordan vil folk som allerede har et negativt syn på adopsjon, reagere? Vil det føre til mer rasisme mot oss som allerede er adoptert?

Og hvordan vil samfunnet se på den gruppen med foreldre som allerede har adoptert? Det er nærliggende å tenke at mange kan tro at disse foreldrene har begått ulovligheter for å få et barn. Dette er anklager ingen ønsker å få mot seg, spesielt ikke om noe så grunnleggende, viktig og sårbart som barn og foreldrerollen.

De fleste av oss som er adoptert, har fått en god oppvekst, og adoptivforeldrene er som oftest en gruppe foreldre med gode ressurser, og som ønsker barnets beste. Det er ikke adoptivbarnet eller adoptivforeldrene sitt ansvar å tenke på hva som er lov og ikke. Adoptivforeldre ønsker å adoptere av ulike grunner – kanskje de ikke kan få barn? Kanskje de vil hjelpe et barn som trenger det? 

Vi lurer også på hva en stans vil ha å si for foreldre som kanskje har lyst til å adoptere i framtida. Vil de ønske det når adopsjon får en klang av noe ulovlig og umoralsk over seg?

Det er ikke en menneskerett å få barn, men det er en menneskerett å ha foreldre. Den gruppen mennesker som ønsker å adoptere, bør kunne stole på at regjeringen gjør en lovlig jobb sammen med landene Norge adopterer fra. Vi frykter at det negative fokuset på adopsjon skremmer mulige adoptivforeldre fra å adoptere.

Unngå stigmatisering

Vi mener at Norge fortsatt må være et land som hjelper barn som faktisk trenger det. Foreldre må kunne adoptere barn uten å bli stigmatisert, og uten at de adopterte barna blir stigmatisert.

Det må gå an å rette opp feil som er gjort uten å stanse nåtidens adopsjoner. Som Helge Solberg i foreningen Verdens barn sa i Dagsnytt 18 den 16. januar, ligger disse feilene mer enn 30 år tilbake i tid. Det finnes ikke en tryggere måte å adoptere på enn i 2024, ifølge Solberg.

Vi må faktisk ta oss et pust i bakken. Det kan ikke være slik at vi som er adopterte skal måtte svare på om vår start på livet er moralsk riktig eller ikke. Vi kan ikke ødelegge omdømmet til oss som er adoptert eller de adopsjonsforeldrene som har fått adoptere, når det i bunn og grunn er en god handling og et naturlig ønske om å ville bygge en familie.

(+) – Hvem er du når et folkemord pågår?

De har valgt å bruke plattformene sine til støtte for Gaza. Hvorfor har akkurat denne krigen fått dem til å bli aktivister? Etter Hamas sitt angrep mot Israel den 7. oktober, da Hamas angrep og drepte rundt 1200 israelere, har minst 25.000 palestinere blitt drept. Volden vi er vitne til springer ut av en 56 […]

(+) Hva er egentlig markedsverdien til en moden kvinne?

Hun har blitt tykkhudet av å begynne med nettdating. Wencke Mühleisen kan ikke tenke seg en feigere måte å forholde seg til andre på, enn ghosting. – Jeg har mye kvinneforakt, forteller forfatter, kjønnsforsker og performance-kunstner Wencke Mühleisen. – Det er vanskelig å ikke ha kulturens blikk på seg selv, presiserer hun.  Mühleisen sitter med […]

(+) – En del av jobben at du må forberede deg på hets

Selv om hun risikerer mer sjikane fra publikum, nekter Nora Svenningsen å følge kleskoden for kvinnelige komikere. Å være en ung, morsom og handikappet kvinne er ettertraktet i humor-Norge. Det opplever hvertfall komiker Nora Svenningsen. Hun har bakgrunn som klassens klovn, har en delvis lam arm, og har nå prosjekter på løpende bånd. Nylig vant […]

(+) – Å såre kjæresten sin gir ingen god følelse etterpå

Lege og TV-profil Wasim Zahid har hatt sin andel nedturer. Han har lært aller mest av nedturene i privatlivet. Wasim Zahid er lege, og spesialist i indremedisin og kardiologi. Og kanskje er han mest kjent for mange som lege i NRK-programmet Hva feiler det deg? Selv om han er konstant overarbeidet og sliten, mener han […]

(+) Kan klare oss med færre ansatte i helsesektoren

Inntoget av kunstig intelligens i helsevesenet kan avlaste et overarbeidet helsepersonell og gjøre tilgang på helsehjelp mer demokratisk, mener lege og KI-forsker Ishita Barua. Men det er ikke uten risiko. I helsesektoren er det knapt med folk. NAV estimerte i fjor en arbeidskraftmangel på 52.850 personer, og da er mangelen størst innenfor helse- og sosialtjenester. […]

(+) – Det er viktig å få frem flere kvinner

Det er en del nedturer når man driver med musikk, forteller artist og låtskriver Emelie Hollow. Emelie Hollow er artist, låtskriver og en gang i blant hobbypsykolog. Hun debuterte med sin første egenskrevne låt allerede som tolvåring, og nå har hun sin reality-debut i serien Hver gang vi møtes sammen med en rekke andre norske […]

– Det er noe som har ligget og ulmet. Nå eksploderer det

Forrige fredag stod hun alene foran politihuset og demonstrerte. I dag var det mer enn 30 som hadde møtt opp for å få fortgang i bruken av omvendt voldsalarm.

Line Kolstad Rødseth er overveldet og rørt over det store engasjementet som viste seg utenfor Grønland politistasjon fredag. Hun og mange andre aksjonister med henne krever handling fra politiet for bedre å ivareta kvinner som blir utsatt for partnervold i Norge.

Fredag møtte det opp rundt 30 aksjonister foran Grønland politistasjon for å delta på aksjonen Rettssikkerhet, trygghet og retten til å leve, initiert av Line Kolstad Rødseth. Til stede var blant andre justisminister Emilie Enger Mehl og stortingsrepresentant Hadia Tajik. 

SAMLET: Fra venstre Line Kolstad Rødseth, justisminister Emilie Enger Mehl og Kine Pedersen hadde under aksjonen samtaler dem imellom.

– Et utrolig engasjement som viser seg i dag 

Rødseth var tydelig berørt da hun kom ut dørene ved Grønland politistasjon. Hun ble møtt av klemmer og støtteerklæringer fra aksjonistene og med et pressekorps i hælene. 

ALTSÅ.no spurte Rødseth hva hun tenker om engasjementet hun ble møtt med i dag, akkurat én uke siden første aksjon – da alene foran politihuset

– Det er et utrolig engasjement som viser seg i dag, og jeg er helt overveldet. Jeg føler og opplever at nå er det noe annet som skjer. Det er noe som har ligget og ulmet. Nå eksploderer det. 

Rødseth peker på at dette er en annen type engasjement enn tidligere. 

– Folk er opprørte på en annen måte enn før, og så er det også andre folk som er opprørte. Det er alt fra mannen i gata til journalister som ringer meg og er opprørte. Det er synd at det må være slik, men det gjør meg også glad. Det er noe veldig viktig som er i emning nå, presiserer Rødseth.  

Du har akkurat hatt dialog med Mehl, hva vil du at hun skal gjøre nå? 

– De konkrete tiltakene har vi snakket om denne uka, og det er vel og bra at de settes i gang. Og så handler det om noe mye større, nemlig politisk prioritet og vilje, og anerkjennelse av at dette er et område som må prioriteres høyest. 

De kravene dere retter, er først og fremst mot politiet. Bør en ikke også stille krav til andre deler av hjelpeapparatet, slik at det kan hjelpe voldsutøvere å slutte med volden? 

– Definitivt. Vi har også lenge snakket om forebygging, og det er det mange som har gjort. Men akkurat nå er det tiltakene rettet mot politiet som får oppmerksomhet, og styres av media og de sakene som har vært nå.

Rødseth mener at vi også trenger å endre holdningene om vold i nære relasjoner i samfunnet, og ikke bare i politiet. 

– Holdningsproblemene gjenspeiles i rettsvesenet, i behandlingsapparatet og i helsevesenet. At vi fortsatt i 2024 ikke tenker at dette er et anliggende for samfunnet vårt, men et relasjonelt anliggende, er uforståelig, synes hun. 

LES OGSÅ:

Ja, vi har monstre blant oss

Det svake kjønn

NI UNA MENOS: Yanina Lopez (fra v.) og Lexie Koren stilte opp på aksjonen og har erfaring med tematikken fra sine hjemland. 
– Det vi står her for i dag, har vi et språk på spansk for. Det er en grasrotbevegelse i Latin-Amerika som heter ni una menos, “ikke én mindre” på norsk, i protest mot kvinnedrap, sier Lopez.

– Imponert og rørt over motet som vises 

På spørsmål om engasjementet i dag har noen effekt, sier justisminister Emilie Enger Mehl at hun er både imponert og rørt over motet som vises på aksjonen. 

– Det er flere som står her i dag og virkelig ønsker å gi voldsofre et ansikt og som har vært gjennom virkelig tøffe saker selv. De gjør det med frykt og uro i seg, men gjør jobben likevel. Det gjør en forskjell.

Skyldes regjeringens fremskynding av lovendring om omvendt voldsalarm det store engasjementet som følge av partnerdrapene på nyåret? 

– Lovendringen om omvendt voldsalarm ble vedtatt av Stortinget før jul, og det tar tid å få det på plass i praksis ut i politidistriktene. Jeg tror også at politiet har en sterk vilje og et ønske om å få dette til så raskt som mulig, mener Mehl.  

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Enger Mehl forteller at de ønsker vold mot kvinner bort, og da er samfunnets engasjement en sentral del av endringen. 

– Det er også bakgrunnen for opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som vi la fram rett før jul. Det er en bred plan, som strekker seg over ni departementer med over hundre tiltak. Vi må også inn i oppvekst, skole og helsevesenet, sier hun.

– Hvis vi skal forebygge at vold skjer, må vi få en forståelse av fenomenet vold. Det engasjementet vi ser nå og de som står her i dag, har i så måte gjort en kjempeforskjell. 

LES OGSÅ:

Omvendt voldsalarm gir økt trygghet for voldsutsatte

Vil du vite hvorfor jeg er forbanna?

MYE FØLELSER: Det var tydelig mye følelser under aksjonen. Her ser vi aksjonist Joyce Porfirio få en klem av Line Kolstad Rødseth.

– Forferdelig at det skal noe sånt til før det skjer noe

Grunnlegger av @dueiermegikke, en støttegruppe for de som har opplevd vold, overgrep og voldtekt, Kine Pedersen Aamodt, var også tilstede på aksjonen. 

– Vi hadde akkurat møte med politiet, og det er helt tydelig at de trenger flere midler. Jeg håper at de får det de trenger, forteller Pedersen Aamodt. 

Hun opplever aksjonen og engasjementet rundt saken som spesielt sterkt. 

– Jeg og Line Kolstad Rødseth har snakket sammen om at vi har kjempet våre kamper individuelt. Det er sterkt nå å se alle som står sammen og viser at nå er det nok, sier en berørt Pedersen Aamodt.

Grunnleggeren av @dueiermegikke håper å se handling, men tør ikke være for optimistisk før hun ser at noe skjer. 

– Vi har blitt lovet at vi skal bli tatt på alvor igjen og igjen. Vi klarer heller ikke å tenke på at hvis vi hadde blitt det, hadde vi hatt de andre kvinnene i live. Det er helt forferdelig at det skal noe sånt til før det skjer noe.

DU EIER MEG IKKE: Kine Pedersen er grunnlegger av støttegruppen @dueiermegikke, en gruppe for de som har opplevd vold, overgrep og voldtekt.

Må behandles som grov og alvorlig kriminalitet 

Stortingsrepresentant Hadia Tajik var også tilstede for å støtte de kvinnelige aksjonistene. 

Hva tenker du om debatten som har kommet fram i kjølvannet av partnerdrapene nå på nyåret? 

– Det har opprørt veldig mange, og det har utløst en helt nødvendig debatt om hvordan vi kan skape mer trygghet for kvinner som er utsatt for vold. Vi vet det er svært mange kvinner i Norge som enten er utsatt for vold eller trusler om vold fra en person de har stolt på. Vi må behandle det som det det er, nemlig grov og alvorlig kriminalitet, mener Tajik.  

Stortingsrepresentanten mener kritikken politiet får er relevant når det viser seg at kunnskapen om bruken av omvendt voldsalarm er for lav i politidistriktene. Hun sier at det er problematisk at politiet opplever det som et for komplisert tiltak å iverksette. 

– Samtidig må vi se debatten om vold mot kvinner inn i en større likestillingsdebatt. Kvinner er utsatt på flere områder. Vi vet at kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner også opplever økonomisk vold, sier hun.

EN NØDVENDIG DEBATT: Stortingsrepresentant Hadia Tajik sier til ALTSÅ.no at partnerdrapene nå i januar har utløst en helt nødvendig debatt om hvordan vi kan skape mer trygghet for kvinner som er utsatt for vold.

Kommer til å miste syv kvinner til før lovendring

Aksjonsvakt for anledningen og kvinnepolitisk leder i Oslo SV, Sidsel Fjelltun, mener at det å fremskynde endringer i lovverket også handler om innsatsvilje. 

– I Debatten påpekte Line Kolstad Rødseth at vi i snitt kommer til å miste syv kvinner til hvis de holder fristen de sier. Jeg tenker at det må gå an å gjøre dette raskere. 

Hun er glad for at saken om voldsutsatte har fått så stort engasjement og berører mange. Det her er veldig ofte en stille epidemi, påpeker hun. Hun mener også at det er et problem som kan gjøres noe med.

– Vi snakker ofte om det som om det er naturkatastrofer, men det er mennesker som gjør det, og det er mange tilgjengelige verktøy som ikke blir brukt – og det er blant annet omvendt voldsalarm.

KAN GJØRES NOE MED: Det er mange tilgjengelige verktøy som ikke blir brukt, mener kvinnepolitisk leder i SV, Sidsel Fjelltun. At kvinner blir drept er ikke som naturkatastrofer, det gjøres av mennesker og det er noe vi kan gjøre noe med, mener Fjelltun.

(+) Omvendt voldsalarm gir økt trygghet for voldsutsatte

Forskning tyder på at omvendt voldsalarm har en forebyggende effekt på voldsutøveren og forbedrer voldsutsattes livssituasjon. Likevel er det stor sprik i hvordan politidistriktene benytter seg av tiltaket. En voldsalarm er en alarm som tildeles voldsutsatte, det vil si personer utsatt for vold, trusler og trakassering, og som kan gi dem direkte tilgang til politiet […]

(+) Fikk Nobels ærespris for forskning på lønnsgapet

En stor del av lønnsgapet er mellom kvinner og menn i samme yrke. Nobels æresprisvinner i økonomi, Claudia Goldin, har også funnet ut at det å få barn har en negativ påvirkning på kvinners lønnsutvikling. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet, og når de først er i jobb tjener de mindre enn menn. Den amerikanske forskeren […]

Det kan hende du får bedre økonomi i 2024 enn du tror

Vi har forlatt et økonomisk tøft år. Det spås lysere tider for de aller fleste i 2024, men spesielt én gruppe kan få det litt vanskeligere.

2023 var et tøft økonomisk år for mange. Det har vært høye utgifter, høy rente, prisene har steget, og det har vært vanskelig å betale regninger for de aller fleste. Men det ser lysere ut for 2024, sier seniorøkonom i Handelsbanken, Sara Midtgaard.

– Det vi vil oppleve i 2024 er at folk sakte, men sikkert vil få litt bedre privatøkonomi. 

Midtgaard mener vi kan forvente lavere rente i det kommende året. 

– Det vil nok ta litt tid, men vi tror at renten vil bli satt ned allerede i august, fra 4,5 prosent som er dagens rentenivå, til 4,25 prosent. Deretter tror vi den vil settes ned i september og igjen i desember, som betyr at vi har en styringsrente på 3,75 prosent i desember i 2024.

For privatpersoner vil dette bety at det blir lavere kostnader knyttet til lån. 

Lønnsvekst og bedre kjøpekraft

Et bedre økonomisk år for privatpersoner handler også om at vi kan forvente bedre kjøpekraft som privatpersoner, forteller Midtgaard. 

– Bedre kjøpekraft innebærer at man vil oppleve å kunne kjøpe flere varer og tjenester for den lønnen man får i 2024, sammenliknet med lønnen i 2023, sier Midtgaard.

Handelsbanken forventer nemlig at lønnsveksten i 2024 vil overgå prisveksten i 2024.

– I våre prognoser er det en prisvekst på 4,2 prosent, men vi venter en lønnsvekst på 5 prosent. Så lønnsveksten er ventet å overgå prisveksten, sier Midtgaard. 

Det er frontfagsmodellen som hun nå forventer at vil gi seg utslag i lønnsvekst. Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri, altså norske eksportbedrifter som er utsatt for utenlandsk konkurranse, har sitt lønnsoppgjør først i Norge, og er derfor førende for hvordan lønnsoppgjørene blir også for andre grupper. Nå som den norske krona har vært svak, gjør disse bedriftene det bra, rett og slett fordi det blir billigere for utenlandske bedrifter å kjøpe norske varer. 

– Arbeiderne innenfor industrien og konkurranseutsatt sektor krever derfor lønnsvekst, og dette smitter over på resten av norsk økonomi, forteller Midtgaard. 

Prisveksten avtar, arbeidsledigheten øker

Det er også forventet at prisveksten vil avta i 2024, men Midtgaard påpeker at dette har en kostnad. 

– Aktiviteten i norsk økonomi avtar, forteller hun.

Dette er blant annet fordi det bygges få nye boliger, det er lavere aktivitet i varehandelen og flere sektorer i norsk økonomi sliter på grunn av høye renter og høy prisvekst. Samtidig har det vært svakere kjøpekraft for husholdningene. 

– Det vil derfor være veldig svak vekst i verdiskapningen i år, det vil si det som produseres i Norge. Dette innebærer at arbeidsledigheten stiger noe i året som kommer.

De som har jobb og trygg inntekt kan merke økonomisk bedring i 2024, men for de som er ferdig med utdanning, skal bytte jobb eller er arbeidsledige så kan det bli mer utfordrende å finne jobb i 2024, presiserer Midtgaard. 

Men selv om arbeidsledigheten er forventet å stige noe, tror hun likevel at arbeidsledigheten vil være lavere enn det som er normalt.  

– Selv om det blir litt vanskeligere å finne en jobb, vil det fortsatt være lettere enn en normal situasjon. I fjor var det veldig få som var arbeidsledige. 

Midlertidig lavere matvarepriser

Året åpnet med priskrig mellom dagligvarekjedene. Vil dette påvirke prisveksten?

– Det kan ha en midlertidig effekt på matvareprisene. Matvareprisene og produsentprisene fra Eurosonen har avtatt veldig mye fra toppen, så vi har ventet en god stund på at prisveksten innenfor mat vil avta. Men dette vil nok ikke ha en vedvarende effekt på prisveksten. 

Matvareprisene justeres som regel i februar og juli, forteller Midtgaard. Matvareprisene pleier å stige med cirka 0,5 prosent månedsvis. 

– Det kan hende at vi får en svakere start på året enn normalt, men så kan nok dette ta seg opp igjen i februar. Det er vanligvis da matvarekjedene justerer opp prisene.

OPTIMISTISKE: Handelsbanken er optimistiske, og forventer en boligprisvekst på 4 prosent, forteller Midtgaard. Foto: Bård Gudim / Handelsbanken

Boligprisene stiger

Vanligvis stiger boligprisene i løpet av våren, spesielt i januar, februar og mars. I mai tror Midtgaard derimot at boligprisene vil stige mer enn det som er normalt. 

– Vi tror vi får en sterkere boligsommer og bolighøst enn det som er vanlig. Våre prognoser for Oslo viser for eksempel en boligprisvekst på 6 prosent i desember 2024, sammenliknet med desember 2023.

Midtgaard forteller at Handelsbanken tror boligmarkedet vil snu før Norges Bank kutter renten. En viktig antakelse i Handelsbankens prognoser er at de forventer rentekutt tre ganger i andre halvår. 

– Vi tror at boligprisene for desember 2024 nasjonalt vil være 4 prosent høyere enn desember 2023. 

Få nye boliger

Faktorer som påvirker boligprisveksten er blant annet høy lønnsvekst som vil bidra til høyere evne til å finansiere ny bolig. I tillegg har det kommet få nye boliger på markedet, påpeker Midtgaard.

– Vi så for eksempel i Oslo at det ble gitt veldig få igangsettingstillatelser i 2022. Vanligvis blir det gitt cirka 3000 i Oslo, men gjennom 2022 ble det gitt kun 1700 og dette har egentlig bare forverret seg.

Vi vil derfor merke allerede i 2024 at det kommer veldig få nye boliger på markedet. I Oslo har boligmarkedet allerede hatt et begrenset tilbud, så dette vil derfor bidra til å presse prisene opp. 

– Den nye boligmangelen vil først merkes i Oslo, og så vil det merkes nasjonalt, spesielt i 2025, sier Midtgaard. 

En forventning om rentekutt fra Norges Bank er også en bidragsyter til den forventede boligprisveksten. Dette er fordi psykologi er en viktig faktor i boligmarkedet, forteller Midtgaard. Når forventningene til boligmarkedet tar seg opp, ønsker flere å kjøpe bolig før de selger sin eksisterende bolig, og dette forverrer prispresset.

– Det blir selgers marked, sier Midtgaard. 

Optimistiske

– Vi er vel blant de mest optimistiske blant analytikerne. Det er en del som tror på helt flat utvikling neste år. En vekst på 4 prosent som vi forventer, er noe av det høyeste jeg har sett blant analytikerne.

Hva er grunnen til at dere er optimistiske?

– Gjennom 2023 var mange pessimistiske til boligprisutviklingen fordi renta steg så mye. Ofte ser vi sterk sammenheng mellom renteendringer og boligpriser, men så har ikke boligprisene falt så mye som man hadde fryktet. Det kan tyde på at boligprisene responderer mer på rentenedsettelse enn rentehevinger.

En annen årsak til Handelsbankens optimisme er at de forventer rentekutt allerede i august, og tidspunkt for rentekutt er avgjørende for når boligprisene går opp. Midtgaard tror også at analytikere de siste årene har vært litt for pessimistiske til boligmarkedet, og da spesielt til bruktboligmarkedet. 

– Bruktboligmarkedet har klart seg veldig bra til tross for høy vekst på levekostnadene og stigende renter. Aktiviteten i bruktboligmarkedet er på helt normale nivåer. Det har nok overrasket ganske mange.

Forventningene til et stort boligprisfall som har vært spådd de siste årene har altså ikke skjedd. 

– Vi kan få en svak start på året og så snur det ganske raskt. Så boligåret 2024 under ett tror vi blir relativt sterkt, sier seniorøkonomen.

(+) – Det er overraskende lett å komme i gang

Da de masseproduserte klærne kom, var de så billige at de fleste satte bort sin egen symaskin. Nå er det bare å børste støvet av den arven. ALTSÅ har snakket med fire moderne sydamer om det å sy selv. – Det kommer en ny generasjon nå, som synes hjemmelaga klær har en egen verdi, sier […]

Vold mot kvinner i politikken

Kvinner har fått mer innflytelse i politikken. Men rapporter om angrep, trusler og trakassering øker også.

Samtidig som kvinners deltakelse i politikken har økt, har også rapporter om angrep, trusler og trakassering mot kvinnelige politikere, aktivister og velgere økt, skriver professor i statsvitenskap ved Rutgers University, Mona Lena Krook.

I den prisbelønte boken Violence against Women in Politics, som er basert på den første omfattende internasjonale studien på dette temaet, tar hun for seg den økende volden mot kvinnelige politikere på et globalt nivå. Krook skriver at handlinger som angrep, trusler og trakassering mot politisk aktive kvinner er en alvorlig trussel mot demokratiet. Hun påpeker at dette også stiller spørsmål rundt den faktiske fremgangen med å innlemme kvinner i politikken som fullverdige politiske aktører.

Økende realitet i Norge

Leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, Mari Teigen, forteller til samfunnsforskning.no at Krook sin bok er viktig fordi den belyser en alvorlig skyggeside ved kvinners økende deltakelse og representasjon i politikken internasjonalt

– Økende vold mot kvinner står i dag høyt på dagsordenen i FN og handler grunnleggende om retten til deltakelse i politikk og den offentlige sfære, sier Teigen.

Den 10. november 2023 arrangerte Institutt for samfunnsforskning et frokostseminar med Krook som gjest. Teigen forteller til samfunnsforskning.no hvorfor tematikken Krook tar opp også er relevant for Norge. 

– Trakassering og vold mot politikere, ikke minst digitalt, er også i økende grad en realitet her til lands. Dette reiser flere spørsmål om vilkårene for trygge og inkluderende demokratier, forteller Teigen.

Test av julefilm-klassikerne

Vi prøver ikke å ødelegge julefilmen du elsker. Men det er ikke sikkert den tåler Bechdel-testen.

To kvinnelige karakterer som snakker sammen om noe annet enn en mann, er sjokkerende sjeldent å finne i film og TV. ALTSÅ tester juleklassikerene opp mot Bechdel-testen.

Bechdel-testen er en uhøytydelig og ikke vitenskapelig test som måler kvinnelig representasjon i film, tv og fiksjon. Den ble et kjent fenomen gjennom den amerikanske tegneserieskaperen Alison Bechdel, som introduserte testen som en spøk i tegneseriestripen Dykes To Watch Out For i 1985.

Siden den gang har testen blitt kjent og jevnlig brukt for å synliggjøre den aktive tilstedeværelsen av kvinnelige karakterer i fiksjon.

For å bestå testen må det være minimum to kvinnelige karakterer, helst navngitte, som har en samtale sammen, om noe annet enn en mann.

Bechdel-testen er derimot ikke feilfri, og kanskje er det ikke overraskende når dens tilblivelse var ment som en spøk. Filmer med stereotypiske og sexistiske fremstillinger av kvinner kan nemlig også bestå testen. Og som vi skal se i vår julefilm-test, så kan utslagene av testen gi overraskende resultater både når det gjelder filmer som består testen og filmer som får stryk.

ET UVENTET MØTE: Amanda Woods (Cameron Diaz) får et uventet møte i byen Surrey med den britiske bokredaktøren Graham (Jude Law) i The Holiday. Foto: TV2

ALTSÅS filmguide

The Holiday

Hvor: Netflix, Viaplay og TV2 Play

Filmtrailer-klipper Amanda Woods (Cameron Diaz) og journalist Iris Simpkins (Kate Winslet) bytter hus i julen i et forsøk på å komme seg vekk fra eget kjærlighetstrøbbel. Filmen veksler mellom solfylte Los Angeles og den idylliske byen Surrey i England, og følger begge kvinnenes fortellinger i de to byene. Og selvsagt handler det mest av alt om hvordan de begge finner ny kjærlighet. 

Består den? The Holiday kunne bestått Bechdel-testen på hengende håret med en chat-utveksling i begynnelsen av filmen mellom Amanda og Iris når de diskuterer husbytte. Ikke overraskende nok, kanskje, ender samtalen med et spørsmål om det finnes noen menn i byen Surrey. Iris svarer at det er ingen, men de fleste av oss vet vel at dette er en litt vel høflig løgn (*inn kommer Jude Law*). Så selv om filmen har to av Hollywoods største kvinnelige skuespillere i hovedrollene, og du antagelig trodde filmen handlet om kvinner, så må vi bare beklage:

The Holiday består ikke Bechdel-testen.

ACTION: Bruce Willis som spiller politimannen John McLane i den actionfylte filmen Die Hard. Foto: TV2

Die Hard

Hvor: TV2 Play, Viaplay og Disney+

Det er omdiskutert om Die Hard faktisk er en julefilm, men som en høyt elsket film i juletider blir den en del av ALTSÅs julefilmguide. En New York City politimann (Bruce Willis) er på juleferie i Los Angeles, og forsøker å redde livet til sin ekskone og andre gisler som blir tatt til fange av terrorister under en julefest.

Består den? I filmens begynnelse snakker hovedpersonens kone, Holly, med en gravid kollega på julefesten om at babyen kan håndtere litt alkohol. På et kanskje litt skuffende vis klarer faktisk denne mannsterke actionfilmen å bestå Bechdel-testen. Derimot skal det sies at ekskona, Holly, er en slående businesskvinne, eier av en ny Rolex-klokke, og en kvinnekarakter som til og med evner å slå til en frekk nyhetsreporter.

Die Hard består Bechdel-testen – såvidt.

ROCKESTJERNE: Skuespiller Bill Mighy spiller Billy Mack, en utvannet rockestjerne er en av karakterene vi får følge i filmen Love Actually. Foto: TV2

Love Actually

Hvor: Netflix, TV2 Play og Viaplay

I Londons hektiske juletider tar Love Actually for seg livet til en rekke ulike personer, som på komisk vis overlapper hverandres. Det er romantiske, hjerteskjærende, bittersøte og morsomme fortellinger om mellommenneskelige relasjoner og forelskelse.

Består den? Noen mener at Love Actually består Bechdel-testen på grunn av en kort scene mellom Karen (Emma Thompson) og hennes datter, Daisy, som diskuterer datterens rolle som hummer, av alle ting, i skolens juleskuespill om Jesu fødsel. En mor som snakker med sitt barn er derimot ikke det samme som en samtale mellom to kvinnelige karakterer, vil vi mene. Til tross for en stjernespekket film med en rekke kvinnelige skuespillere som Keira Knightly, Emma Thompson og Laura Linney, består altså ikke Love Actually Bechdel-testen.

Love Actually består ikke Bechdel-testen.

NORDPOLEN: Kvelden før julaften dukker det opp et magisk tog på vei til Nordpolen i Polarekspressen. Foto: TV2

Polarekspressen

Hvor: TV2 Play, Viaplay og AppleTV+

Polarekspressen er en animasjonsfilm som handler om en liten gutt som har begynt å tvile på julenissens eksistens. Kvelden før julaften dukker et mystisk tog opp utenfor huset hans, som tar han med på en lærerik og eventyrfylt reise til Nordpolen.

Består den? Filmen har kun tre kvinnelige karakterer; protagonistens mor, søster og en tredje karakter som er filmens heltinne. I filmens begynnelse snakker moren med søsteren til hovedpersonen om julenissen, men igjen er mor og barn ikke det samme som to kvinnelige karakterer, som ALTSÅ mener Bechdel-testen etterspør. Og dermed er svaret:

Polarekspressen består ikke Bechdel-testen.   

JULEFERIE: Det blir en litt stressende julefeiring for Clark Griswold (Chevy Chase) i filmen Hjelp, det er juleferie! Foto: TV2

Hjelp, det er juleferie!

Hvor: Viaplay og TV2 Play

I denne amerikanske julekomedien følger vi Clark Griswold (Chevy Chase) som planlegger en storslått julefeiring med familien. En rekke uforutsette hendelser inntreffer, blant annet eksploderer en kalkun og politiets utrykningsteam beleirer huset deres. Dette en den tredje filmen om Clark Griswold, en noe uheldig pappa, kan vi si.

Består den? Igjen finner vi en julefilm der den eneste samtalen mellom to kvinnelige karakterer er mor og barn. På kjøkkenet uttrykker datteren til moren at deres utvidede familie som er besøk, gjør henne gal. Burde vi egentlig være positivt overrasket over at en mor og hennes barn snakker om noe annet enn en mann? Nei, mener vi, ALTSÅ.

Hjelp, det er juleferie består ikke Bechdel-testen.

FAMILIEDRAMA: Meredith (Sarah Jessica Parker) er på besøk for første gang hos svigers i the Family Stone. Foto: Disney+

The Family Stone

Hvor: Apple TV+ og Viaplay

Everett (Dermot Mulroney) tar med seg kjæresten sin, Meredith (Sarah Jessica Parker), hjem på juleferie for å møte sin store, litt kaotiske familie. Everett og Meredith sliter med å få aksept fra familien, og deres kjærlighet til hverandre blir satt på prøve. 

Består den? I filmen diskuterer matriarken, Sybil (Diane Keaton), sin sykdom sammen med sin voksne datter. De snakker også sammen om hvor mye de hater Meredith. Handler ikke samtalen om en mann, er det jo lett å erstatte det med en samtale om kvinner som hater kvinner? Men samtalen mellom mor og en voksen datter må regnes som en samtale mellom to kvinner, og derfor:

The Family Stone består Bechdel-testen.

Et spøkefullt blikk som gir innsikt

Det er ingen tvil om at Bechdel-testen har sine mangler, men dens popularitet er kanskje likevel ikke så sjokkerende. Med Alison Bechdels «spøkefulle» blikk på film, TV og fiksjon, oppdager vi faktisk at det er overraskende få kvinnelige karakterer som snakker sammen om noe annet enn en mann. En nylig studie viste at kvinner i film utgjorde 37 prosent av alle «snakkende karakterer» i filmverdenen i 2022, mens menn utgjorde 63 prosent. Fra 2021 til 2022 har det vært en økning på tre prosent. Kanskje er det da ikke så overraskende at kvinner som snakker med andre kvinner om noe annet enn en mann, er i undertall?

(+) – Å se mangfold har mye makt

Hani Hussein tror det er mye makt i å se flere kvinner som henne selv på scenen. Hun har særlig ett råd til andre kvinner som vil drive med standup og komedie. Hani Hussein er mange ting: komiker, tidligere FN-ansatt, fotball- og filmentusiast – og hun er opptatt av representasjon og inkludering. I komikerbransjen er […]

(+) Frykten for å havne i helvete

Frykt og skam er hovedkilden til psykiske lidelser, sier psykolog Nadia Ansar. Nå tar hun et oppgjør med kulturen hun har vokst opp med.  – Jeg er så fed up av en kultur drevet av frykt og skam, og som spiller folk opp mot hverandre og gjør at folk føler seg fanget. ALTSÅ møter Nadia […]

– Man må tørre å gi faen

Med ærefrykt har artist Fay Wildhagen produsert albumet Møtested – en hyllest til Anne Grete Preus.

Artist, låtskriver og produsent Fay Wildhagen har i høst sluppet albumet Møtested, som er en hyllest til hennes venn og mentor, Anne Grete Preus. Wildhagen har selv stått som produsent bak albumet, som inneholder tolkninger av en rekke kjente norske artister som Ane Brun, Marit Larsen og Ole Paus.

Musikkbransjen har et undertall av kvinnelige produsenter, og Wildhagen forteller at det ikke har vært mange å se opp til. Men spesielt én holdning har vært til hjelp for Wildhagen: Får han det til, får jeg det til. 

Du er kjent for å være en av Norges beste gitarister. Når oppdaget du at musikk var din greie?

– Jeg er neppe Norges beste på noe som helst, annet enn på å gjøre ting på min måte. Jeg har drevet med musikk siden jeg var veldig liten, men tenkte aldri over det. Jeg holdt det hemmelig og hang i bakgrunnen. Det var vel først på videregående at jeg turte å spille for venner, og deres, for meg, litt voldsomme reaksjoner gjorde at jeg kjente på kraften som lå i musikk og formidling. Musikken har vokst med meg og blitt en større og større del av meg, og jeg ser kanskje først nå hvor viktig tilfluktssted den var da jeg var yngre.

Albumet Møtested ble sluppet i november som en hyllest til Anne Grete Preus, og du står bak som produsent. Hvorfor er denne plata så viktig for deg?

– Det var en selvfølge å ta dette prosjektet, på tross av ærefrykt og generell redsel for å ikke være en verdig nok videreformidler. Anne Grete sto meg veldig nær, og jeg var ganske sikker i min sak på hva hun ville like og ikke. Derfor kjentes det helt rett å ta på seg ansvaret for det formålet alene, og å forsøke og lage noe hun ville satt pris på. 

– Men først og fremst fordi jeg er ekstremt glad i henne, og som en vokter av hennes legacy.

På albumet tolker en rekke norske artister Preus sine låter, som blant annet Frida Ånnevik, Marit Larsen, Ole Paus og Ane Brun. Hvordan har det vært å jobbe med denne gjengen?

– Superskummelt. Jeg var nervøs absolutt hele tiden. Mange av artistene som bidro, har jeg vokst opp med og sett opp til helt siden CD-ens glansdager. Det var ganske ubehagelig å ha en sjefsrolle ovenfor heltene mine, men jeg tenkte det viktigste var musikken. Jeg ønsket også å ivareta artistenes sound, og de som mennesker, samtidig som jeg forsøkte å bevare og løfte frem Anne Grete sine tekster.

– Og så har jeg jo så kick på musikk at jeg glemmer litt hvem som er hvem når jeg først er i gang. Men fy søren, så bra de er. Det har vært en sann ære å ha dem i studio, og høre dem levere og jobbe. Det har vært utrolig inspirerende.  

Hvordan er det annerledes å jobbe som produsent enn som artist?

– Det er jo to ganske ulike typer arbeid. En produsent har et helhetsansvar. Fra hvem som skal være med, hvilke låter, hvilken stilart og retning låtene skal ha, hvilken rekkefølge de skal være i på albumet og i tillegg ha en viss organisatorisk oversikt. Hvem som skal i studio hvilke dager, hva vi trenger og hvem vi trenger. Og når det spilles, står jeg og lytter heller enn å være med, for å kunne gi tilbakemeldinger løpende.

– Dette holder jeg også på med i mitt eget prosjekt, men selve artisteriet dreier seg for meg mer om det å skrive, skape og utøve. 

I musikkbransjen er kvinnelige produsenter i undertall. Hvorfor tror du det er sånn?

– Det er et stort spørsmål med mange svar. Det har vært få å se opp til, det har historisk sett vært litt vanskelig å bli respektert og tatt på alvor i tech-roller som er litt nerdete, og det har kanskje ikke vært så mange kvinner som er like opptatt av kabling og kompressorer som menn. Dessuten er det en lederrolle som er vanskeligere å komme til på grunn av typiske, historiske, kulturelle og samfunnsstrukturelle svikter. Likevel er det mange måter å være produsent på, man må ikke være en total technerd eller å kunne noter for å være en god produsent. Det viktigste er å ha et godt øre, en kunstnerisk visjon, ideer og et språk for kunne uttrykke hvor man vil, ha verktøy for å komme seg dit og et musikalsk overskudd. 

Har du et råd til andre kvinner som vil lykkes som musikkprodusent?

– Det gjelder jo nesten alt egentlig, men man må tørre å gi faen, kaste seg ut i store oppgaver man nesten ikke tror man overlever og gutse litt mer. Og så si ifra når noen går over grensen din, være tro mot seg selv og forsøke å ikke tvile så mye. Hvorfor er jeg her? Jo, mest sannsynlig fordi du er kapabel til å få det til, og man må ikke være redd for å spørre om hjelp eller råd. Man taper ikke av den grunn. 

– Jeg sier bare ja, jeg. Selv om jeg ikke kan det, fordi jeg oppriktig tror at det kan jeg lære meg eller få til. Kan du skrive et arrangement til KORK? Jeg kan ikke noter, men sier ja. Kan du lage et score til en spillefilm? Det har jeg aldri gjort før, men ja! Det er jo helt ute, men jeg har lært så mye ved å bare kaste meg ut i ting og tenke, får han det til, får jeg det til

Du har beskrevet Anne Grete Preus som din mentor. Hva er én ting du har lært av henne, som du tar med deg videre?

– Være nysgjerrig. På unge og gamle, ny og gammel musikk. Det kjennes overførbart til livet, hvordan jeg ønsker å leve det og behandle folk rundt meg også. Det er en fin ydmykhet i det å lene seg frem og lytte, og man holder seg kanskje yngre? Tenk hvilken rikdom alle rundt deg besitter, og hvor mye man kan lære ved å interessere seg og stille spørsmål. Vi satt på første rad på Karpe sammen, og sang Jeg skammer meg, jeg skammer meeeg. Det var sykt fint. 

Hva inspirerer din egen låtskrivingsprosess?

– Hm. Relasjoner, følelser, opplevelser og prosessen det er å være til, og å bli til Fay. Jeg er mye alene og går mye tur – det skaper ofte rom for spørsmål og refleksjon. Iblant må man grave dypt og besøke rom man kanskje egentlig ikke vil være i, men så tenker jeg at hvis ingenting står på spill så er det ikke verdt å skrive heller.

– Jeg må ha noe å si, det må koste noe og i mitt tilfelle, være sant. Sant for meg i alle fall. 

Hva hører du selv på for tiden?

– Jeg hører faktisk en del på lydbok. Løpe Ulv nå, og jeg elsker den siste Mytting-trilogien. Ellers hører jeg på Melody Gardot og drikker kaffe hver morgen, i alle fall når jeg er i Oslo. I Valdres hører jeg på fuglene og suset i trærne. Og jeg elsker Emilie Nicolas – hun ser jeg voldsomt opp til. 

Hva skulle du ønske du visste da du var 16, som du vet nå?

– Jeg ville vært rausere med meg selv. Tatt meg selv mer på alvor og prøvd å spille meg selv mer god. Jeg ville prøvd å tenke litt mer sånn; hva er godt og viktig for meg? og hva har jeg behov for?, og anerkjent ting som er vanskelige. Det lyder potensielt selvsentrert, men jeg kan være en pleaser til det er selvutslettende og jeg strekker meg langt for andre og det som er best for dem. Jeg ville og vært mindre streng med meg selv, og tenkt; det her går bra. Du er bra nok.

Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Jeg nådde et slags low point i fjor. Da gikk jeg mye rundt i skogen og funderte, og kom frem til to åpenbaringer. Det første var at jeg har et mønster og er «fanget» i en slags loop, og det andre var at man ikke kan legge ting bak seg – det er bare noe man sier. Alle opplevelser bor fortsatt i kroppen. Kanskje det er på tide å stoppe opp, komme seg ut av mønsteret, og besøke disse opplevelsene med nysgjerrighet og ydmykhet. Det vil jeg si igangsatte en livsomveltende prosess som har resultert i høyere livskvalitet på alle fronter. 

 Du har en ledig time tidlig på kvelden. Hva bruker du den til?

– Jeg tenner masse stearinlys, ser på min hund Timian og tenker wow, for en fyr, og ser en episode av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu med et glass deilig, silkemyk rødvin.

Tre kvinner å merke seg for framtida

– Får ta det fra et musikkperspektiv denne gangen; Moyka, SKAAR og Maria Petra.

Derfor ble hun med i 16-ukers helvete

Å være med i 16-ukers helvete har forandret Martine Halvorsens forhold til egen kropp på spesielt et område.

I høst har Martine Halvorsen vært aktuell med serien 16 ukers helvete – bootcamp. Selv om hun er kjent for å fronte kroppspositivisme i sosiale medier, så har hun aldri definert seg selv som kroppspositivist. For Halvorsen har det kun handlet om å ha det bra med seg selv og egen kropp, og å vise at man fortjener å ha det bra – uavhengig av størrelse, form og fasong.

I høst har vi sett deg i serien 16 ukers helvete. Hvorfor ønsket du å delta i serien?

– Jeg var ute på en løpetur i februar, og da bestemte jeg meg. Det var som at jeg plutselig ble klar for å ta grep og ansvar for meg selv. Både fysisk og psykisk. Så da jeg fikk muligheten til å delta i 16 ukers helvete, så var det enkelt å takke ja. Jeg var kjempenervøs, men klar. For første gang i livet så satte jeg meg selv først.

Du er kjent for å fronte kroppspositivisme. Hvordan passer det med deltakelsen i dette programmet, tenker du?

– Jeg har aldri kategorisert meg selv som en kroppspositivist, det er det faktisk andre som har valgt å kalle meg. Det ser jeg absolutt på som en stor ære, men for meg har det vært viktig å bare eksistere, og vise at det er greit å se ut som man gjør, og at man fortjener å ha det bra, uavhengig av størrelse, former og fasong. 

– Det at jeg mener at du og jeg er bra nok som vi er, er ikke et synonym med at vi ikke skal ta vare på oss selv. For meg har 16 ukers helvete handlet om nettopp det å ta vare på meg, og kroppen min, som er mitt mesterverk.

I serien har du vært nødt til å pushe deg selv ganske hardt både fysisk og psykisk. Har du lært noe nytt om deg selv?

– Masse. Jeg har lært at jeg tåler mer enn jeg trodde, at jeg fortjener å ha det bra og at mat er en venn, ikke en fiende.

Har forholdet ditt til egen kropp endret seg på noen som helst måte?

– Ja, det vil jeg si. Jeg har fått en ny respekt for kroppen min, og hva den fortjener. Jeg har blitt snillere med meg selv og jeg føler meg sterkere.

Hvordan vil du definere kroppspositivisme?

– Kroppspositivisme har skapt debatt flere ganger, og mange har vært uenige om hva det egentlig handler om, men også hvem bevegelsen er skapt for. For meg så handler det om at alle mennesker, uavhengig av størrelse, form, fasong, vekt og funksjonsnedsettelse, har rett til å føle seg bra. For meg personlig, så handler det om aksept. Både for meg selv og for andre.

Hvorfor er det viktig for deg å fronte dette?

– Fordi jeg har kastet bort nok tid på å tro at jeg ikke er bra nok, god nok eller fin nok.

I sosiale medier deler du også en del om psykisk helse. Hva er ditt beste råd for å ivareta egen mental helse?

– Ikke vær så streng mot deg selv, frisk luft hjelper alltid og prat med noen.

Hvilken nedtur har du lært mest av?

– Det er et godt spørsmål. Jeg føler man lærer noe av alle oppturer og nedturer. Jeg vet ikke om det er én konkret nedtur som har lært meg mest, men jeg forsto at jeg hadde mistet meg selv tidligere i år, og det har vært utfordrende å finne veien tilbake til hvem jeg er og hvem jeg ønsker å være. Jeg føler egentlig at jeg fortsatt står i det, så det er kanskje ikke en nedtur som har lært meg mest enda, men jeg har vært mye utenfor komfortsonen i år og det lærer jeg alltid mye av.

Hva skulle du ønske du visste da du var 16, som du vet nå?

– At jeg kom til å finne mine mennesker, mine behov og meg selv. At ting ikke er så nøye og at alt kommer til å ordne seg.

Du har en ledig time tidlig på kvelden. Hva bruker du den til?

– Da setter jeg på meg headsettet mitt, en deilig spilleliste og får orden hjemme. Orden hjemme er lik orden i topplokket.

Tre kvinner å merke seg for framtida

– Lillesøsteren min, Pernille. Venninnen min og artist, Victoria Nadine. Manageren min, Silje Kim.

(+) – En viktig form for aktivisme

I fjor kastet vi 100 tonn klær og sko her i landet, og en fersk rapport forteller at iallefall halvparten kunne blitt gjenbrukt eller reparert. Og stadig flere av oss gjør akkurat det; fikser våre egne klær. Og sko. – Hvorfor vil du reparere skoene? – Hovedsakelig fordi jeg hater å gå i butikker.  Lauritz […]

– Spesielt at verdensmaktene støtter dette

Leger Uten Grenser er vitner til brudd på folkeretten i Gaza og på Vestbredden. Bruddene på internasjonal humanitærrett må få konsekvenser, mener generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum.

Tydelige brudd på folkeretten

«Den som blir til slutten, vil fortelle historien. Vi gjorde det vi kunne. Husk oss.»

Slik lyder beskjeden Mahmoud Abu Nujaila etterlot seg på en operasjonstavle inne på Al Awda-sykehus i Gaza den 20. oktober. Han var én av to leger fra Leger Uten Grenser som ble drept i et angrep mot sykehuset den 21. november. Han var også én av flere som valgte å bli igjen på sin post som helsepersonell, med vissheten om at han risikerte eget liv. 

– Det er fint å få oppfylle hans ønske om at vi forteller historien. Selv om jeg ikke kjente han, så kjenner jeg på en nærhet til han. Han var min kollega, sier en tydelig berørt Lindis Hurum, som er generalsekretær i Leger Uten Grenser.

Leger Uten Grenser har i dag over 300 palestinske ansatte inne i Gaza, og per 27. november har tre av dem blitt drept av israelske styrker. Angrepet 21. november er også bare én av flere som er bevitnet mot sykehus i Gaza.

HUSK OSS: Lege Mahmoud Abu Nujaila, og kollega av Lindis Hurum, skrev på operasjonstavlen i Al Awda-sykehuset den 20. oktober: “Den som blir til slutten, vil fortelle historien. Vi gjorde det vi kunne. Husk oss”. Den 21. november ble han drept i et angrep mot Al Awda-sykehuset. Foto: Leger Uten Grenser

Sykehus skal være beskyttet

Hurum er bekymret over de moralske og juridiske grunnprinsippene som står på spill, og at grensene for hva som er lov og ikke lov, flyttes på. I krig og væpnede konflikter er sykehus beskyttet etter internasjonal lov. 

– Det at sykehus, helsepersonell og pasienter angripes er tydelige brudd på folkeretten, presiserer Hurum. 

Hun mener at internasjonal humanitærrett og grunnleggende internasjonale konvensjoner er under press om dagen, og har vært det over tid.

– Vi ser det samme skje i Ukraina, Yemen og Afghanistan, men at det skjer så skamløst for åpen scene i Gaza nå, og uten at det får tydelige konsekvenser, det er alvorlig for oss alle, påpeker Hurum.

Alvorlig for oss alle

– Sykehus blir bombet, helsepersonell og pasienter blir drept, og det får ingen konsekvenser. Det er ingen kollektiv fordømmelse av alle verdens ledere. Da flytter vi på en grense som er veldig viktig for alle som lever i krigsområder og for oss som ønsker å gi legehjelp til dem, sier hun. 

– Og i ytterste konsekvens er det alvorlig for oss, fordi i neste omgang så er det kanskje i Norge, legger hun til.

Leger Uten Grenser har selv opplevd flere angrep mot sine ansatte. Den 18. november ble deres tydelige merkede kolonne med ansatte og familiemedlemmer av ansatte, angrepet nær Al-Shifa sykehuset. Her ble mange såret og to familiemedlemmer av ansatte drept. 

15. november ble det også meldt at Israel hadde tatt seg inn på Al-Shifa sykehuset med tungt bevæpnet militære, og den 20. november angrep de også det indonesiske sykehuset i Gaza. Leger Uten Grenser hadde kun ansatte ved Al-Shifa sykehuset. 

– Den militære aksjonen ved Al-Shifa sykehuset ble karakterisert som «et begrenset kirurgisk angrep» av militære strateger. Ordet kirurgi forbindes med et sykehus og skal aldri brukes til å beskrive militær strategi, mener Hurum.

Hun påpeker at den 10. desember er det 75 år siden FNs verdenserklæring for menneskerettigheter ble underskrevet i Genéve, som en reaksjon etter andre verdenskrig. Her fremkommer det i avtalens første artikkel, en felles enighet om at alle mennesker er like mye verdt, har like rettigheter og bør behandle hverandre i «brorskapets ånd».

– Det er disse må etterleves, understreker Hurum.

– Disse prinsippene ble ikke skrevet for en solskinnsdag. Da er det lett å opprettholde dem. Det er når det krever noe av oss, at det virkelig er viktig å ikke vike, legger hun til.

VÅPENHVILE: Leger Uten Grenser ber om en varig våpenhvile. Noen dager våpenhvile er ikke nok, sier generalsekretær Lindis Hurum.

Spesielt med Gaza

– Hvis dette får pågå lenge nok, så vil ingen overleve. Det er en helt rasjonell, logisk slutning, mener Hurum. 

Gazastripen er et landområde på 365 kvadratkilometer med omkring 2, 3 millioner innbyggere. Det er litt under 100 kvadratkilometer mindre enn Oslo. Siden Hamas sitt angrep på Israel den 7. oktober har Israel angrepet Gaza med bomber og bakkestyrker, og samtidig frarøvet de tilgang på grunnleggende behov som mat, vann og legehjelp.

– Når man bomber så intenst et så tett bebygget område, da er det ikke mulig å tenke at man tar hensyn til sivile liv, proporsjonalitet og de reglene som alle krigførede parter alltid skal legge til grunn i krig, påpeker Hurum.

Hittil har minst 14 000 palestinere blitt drept, inkludert over 5 000 barn, melder FN. Hurum forteller at hun har vært i studio med militærstrateger i uniform og andre som kommer med analyser over situasjonen, og hva som burde være konfliktens løsning. 

– Jeg får ubehag fordi jeg føler at vi snakker om et videospill eller noe fiktivt, som vi privilegerte kan ha en akademisk, analytisk avstand til.

Det som gjør situasjonen i Gaza spesiell, er at et annet land får bestemme at Gazas innbyggere ikke får flykte i sikkerhet. De er sperret inne, samtidig som folk ikke får nok mat, vann eller legehjelp, forteller Hurum.

– Det er ingen tvil om at det er veldig mange sivile som har blitt drept, og at folk nå begynner å dø av mangel på helsehjelp, av sykdommer eller tilstander de ville ha overlevd under normaltid, slik som kvinner i fødsel, sier Hurum.

Sårbare liv

Da krigen startet, var det omtrent 50.000 gravide kvinner i Gaza, og 160 kvinner skal føde hver dag, melder organisasjonen Care.  

– Må du føde, så må du føde. Blir du bedt om å flykte, så får du ikke flyktet. Det er sårbare liv, både kvinnen i fødsel, barnet i mors liv og den nyfødte rett etterpå, presiserer Hurum.

– Det er ingen steder, eller veldig få, der de kan få hjelp nå. 

Ved komplikasjoner som prematur fødsel vil man trenge legehjelp, og dette kan også skje som en konsekvens av å være i sjokk eller under høyt stress. Og trenger du keisersnitt, men ikke får det, vil både mor og barn dø. 

– Da er det to liv som går tapt, sier Hurum.

Kvinner kan også blø i hjel etter fødsel i ruinene av sitt eget hjem. 

– Det er ingen ambulanse, det finnes ikke jordmor, det er ingen gynekologer. Vi får rapporter om keisersnitt som blir gjort uten anestesi, understreker Hurum.

HANDLINGSLAMMET: Lindis Hurum har jobbet 17 år i Leger Uten Grenser. Dette er første gang hun opplever at de som organisasjon blir ufrivillig handlingslammet i en situasjon hvor de er tilstede på bakken og der de humanitære behovene er store. Her er hun på oppdrag i den Sentralafrikanske Republikk. Foto: Leger Uten Grenser

Ufrivillig handlingslammet

Etter 17 år i Leger Uten Grenser er dette første gang Hurum opplever at de som organisasjon blir ufrivillig handlingslammet.

– Vi får som regel ikke til alt vi vil, men vi får alltid gjort noe

De intense kamphandlingene, kombinert med at de ikke får utstyr inn i Gaza, gjør hjelpearbeidet vanskelig.

– Og vi har ikke noe valg nå når grensa til Gaza er fysisk stengt, forteller Hurum. 

Den 14. november fikk Leger Uten Grenser endelig et team på 15 stykker inn i Gaza, bestående av blant annet kirurger, anestesileger og spesialister innen intensivbehandling. I første omgang skal de støtte flere av sykehusene i sør. Dette mener Hurum er forsvinnende lite.  

– Vi forhandler alltid med krigende parter i enhver konfliktsituasjon og har opplevd før at det er områder der vi ikke får komme inn, men det er spesielt at det skjer så tydelig og brutalt som vi ser nå, mener hun. 

Det som også gjør situasjonen i Gaza veldig spesiell, mener Hurum, er at krigføringen mot Gaza og hvordan den rammer den sivile befolkningen, utføres av verdens mest sofistikerte militære, og med støtte fra verdens største stormakt, USA, og flere av verdens stormakter. 

– Vi ser på mens en grunnleggende urett rammer sivile. Vi ser det minutt for minutt via vår telefon. Det er ingen av oss som kan si at vi ikke vet at det skjer, presiserer Hurum. 

Brudd på folkeretten i Vestbredden

Voldsbruken fra israelske styrker har også økt på Vestbredden siden 7. oktober, rapporterer Leger Uten Grenser. Ansatte i organisasjonen har her behandlet flere titalls pasienter med skuddskader og skader fra eksplosjoner. 

– Vi har også fått inn pasienter som er angrepet av bosettere, forteller Hurum. 

Per 23. november melder FN om drap på 211 palestinere, inkludert 54 barn, av israelske styrker på Vestbredden. Ytterligere åtte, hvorav ett er barn, har blitt drept av israelske bosettere.  

Også på Vestbredden har ansatte i Leger Uten Grenser flere ganger vært vitne til skudd mot akuttmottaket og inngangen til sykehuset. Det meldes også om israelske styrker som blokkerer veier og hindrer ambulanser i å komme fram til sykehuset i Jenin på Vestbredden. En av pasientene Leger Uten Grenser har behandlet, var en ambulansearbeider som ble skutt mens han satt i ambulansen på jobb.

LIKEVERD: 10. desember er det 75 år siden FNs verdenserklæring for menneskerettigheter ble underskrevet i Genéve. I erklæringens første artikkel står det at alle mennesker er like mye verdt, har like rettigheter og bør behandle hverandre i «brorskapets ånd». Det er nå de må etterleves, mener Hurum.

Ikke nøytrale til lidelse

– Dette argumentet om at Israel har rett til det de gjør på grunn av Hamas mener jeg ikke lenger er gyldig, når vi ser de enorme sivile tapene, ødeleggelsene av kritisk infrastruktur som sykehus og angrep på helsepersonell, hevder Hurum.

Hun mener situasjonen på Vestbredden i utgangspunktet er en annen enn den er i Gaza. 

– Hamas er ikke på Vestbredden, påpeker hun.

Tar dere en stilling i konflikten?  

– Nei, men vi er ikke nøytrale til lidelse. Når vi observerer menneskelig lidelse og store medisinske, humanitære behov, så peker vi på de som står bak. Enten det er i Ukraina, Yemen, Den sentralafrikanske republikk eller nå i Gaza.

– Å peke på menneskeskapt lidelse som vi bevitner, dét har vi gitt oss selv som et mandat, presiserer Hurum. 

Hun påpeker at leger ikke kan stoppe bomber, kun prøve å redde liv som går tapt som en konsekvens.

– Men en varig endring krever en politisk løsning. Vår rolle er å bære vitne, slik at de med endringsmakt kan bruke den til positive og varige løsninger.

Leger Uten Grenser fordømmer angrepet til Hamas den 7. oktober, på samme måte som de fordømmer angrepene og voldsbruken til Israel mot sivile i Gaza og på Vestbredden, presiserer Hurum.

– Vi tilbød også israelske helsemyndigheter vår støtte etter 7. oktober, men de takket nei da de har et velfungerende helsesystem som selv kunne ta seg av de medisinske behovene etter angrepet, forteller hun.

Savner tydelig fordømmelse

Hvilken respons hadde dere ønsket fra verdensmaktene?

– At alle fordømmer angrepene til Israel på sivile og sykehus tydelig, og sørger for at bruddene på internasjonal humanitærrett får konsekvenser. At våpenhvile må på plass og at blokaden må heves. 

Hurum mener at det går an å fordømme uretten som begås mot sivile av israelske styrker, samtidig som man sier at Israel har rett til å forsvare seg. Hun mener dette er et minimum. 

(+) Ikke lov å le av kvinner?

Marlene Nøvik Stavrum vant Ikke lov å le på hytta. Etterpå måtte hun stenge av sosiale medier. Komiker og skuespiller Marlene Nøvik Stavrum har i høst vært å se på skjermen i både Forræder og Ikke lov å le på hytta, og i sistnevnte dro hun av gårde med hele seierspotten. Responsen var ikke overraskende, […]

(+) Mer enn en bryter

Før var han bare en bryter. Nå vet Felix Baldauf at han er mer enn hva han presterer på matta. Julen 2017 sitter Felix Baldauf i en bil med en halvliter pils i den ene hånden og telefonen i den andre. Han har akkurat sendt moren sin av gårde i en politibil etter at hun […]

Skal man fortelle om kreften før første date?

Det er ett av spørsmålene Pernille Erichsen Skjevrak har stilt seg selv etter at hun fikk brystkreft som 32-åring. Hun er én av stadig flere unge kvinner som rammes av brystkreft.

Pernille Erichsen Skjevrak var 32 år da en partner oppdaget en kul i brystet hennes. Nesten to og en halv måned senere satt hun i telefonsamtale med legen som la frem en behandlingsplan. Hun skulle først fryse ned egg, og så gå seks måneder på cellegift før operasjon og strålebehandling. 

I juli 2022 var Erichsen Skjevrak ferdig med behandling og friskmeldt. Hun peker på håret som når henne til skuldrene.

– Dette er markøren for hvor lenge siden det er jeg var ferdig med behandling, spøker hun.

Misvisende statistikk

I dag lever ni av ti fem år eller mer etter endt behandling av brystkreft. Tallene skal fortelle oss at framtidsutsiktene er gode. Da er det lett å tenke at det kommer til å gå bra, mener Erichsen Skjevrak som i starten ikke helt forstod alvoret av det hun skulle gjennom.

Hun ble sjokkert da hun oppdaget at de som lever med uhelbredelig kreft og tilbakefall inngår i statistikken. Hun mener at tallene er misvisende for hvordan livskvaliteten er etter endt behandling. 

– Tallene sier egentlig ingenting om frisk eller ikke frisk, selv om det åpenbart har skjedd store fremskritt, mener hun.

SAVNER KUNNSKAP: Erichsen Skjevrak mener unge kvinner har enkelte særegne problemstillinger når de rammes av brystkreft. Blant annet savner hun kunnskap om det å være ung og singel etter kreften.

Jevn økning

Én av ti norske kvinner får brystkreft i løpet av livet, og det er i dag den vanligste kreftformen blant kvinner. At flere unge kvinner får diagnosen, er det som bekymrer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. 

– Når vi snakker om yngre kvinner, mener vi de under 50 år, understreker hun.

Fra 2018 til 2022 har det vært en økning på 122 tilfeller brystkreft i aldersgruppen 20-49 år. Av 4224 brystkrefttilfeller blant norske kvinner i 2022, var 805 kvinner i aldersgruppen 20-49. 

– Dessverre får stadig flere unge kvinner brystkreft, og det er urovekkende, mener Stenstadsvold Ross.

FLERE UNGE: Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, syntes det at flere unge kvinner får brystkreft er urovekkende. Foto: Astrid Waller

Vanskelig å vite hvorfor

Det er vanskelig å vite hvorfor det i dag er flere tilfeller av brystkreft blant yngre kvinner enn før, forteller Stenstadvold Ross. Derimot er det noen faktorer som kan forklare økningen, mener hun.

– En faktor kan være at vi stadig blir bedre på å oppdage brystkreft, og dermed fanger opp flere tilfeller tidligere enn før. 

Livsstil og vaner har også betydning, forteller hun. Arv og hormoner spiller inn, men det gjør også fysisk aktivitet og kosthold.

– Vi vet blant annet at det er sammenheng mellom alkohol og brystkreft, sier Stenstadvold Ross.

En siste faktor som kan være en forklaring på økningen av brystkrefttilfeller blant yngre kvinner er at vi får barn senere, forteller hun. 

Ifølge Kreftregisteret har kvinner som ammer lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn og ikke ammet. En potensiell forklaring, skriver de, er at kvinner som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, som kan redusere risikoen for utviklingen av brystkreft.

Mer aggressiv kreft blant unge

Yngre kvinner preges i større grad av at brystkreften er av en mer aggressiv art. Stenstadvold Ross forteller at dette er fordi cellene vokser raskere hos unge mennesker.  

Når unge kvinner får brystkreft, er det da spesielle ting man ønsker å ta hensyn til ved behandling?

– Behandling kan påvirke mulighetene for å få barn, eller gjøre at man må vente med å bli gravid. Man kan for eksempel ikke bli gravid mens man går på hormonbehandling.

I en studie fra 2022 kom det frem at brystkreftrammede kvinner med hormonfølsom brystkreft, som tok en pause fra hormonbehandling for å bli gravide, ikke hadde større sjanse for å få tilbakefall. Dette er gledelige resultater, mener Stenstadvold Ross.

SKÅNSOM BEHANDLING: I dag overlever flere brystkreft enn før. Senskader er en risiko som kan følge etter endt behandling. Stenstadvold Ross mener at forskning vil kunne bidra til mer skånsom behandling, slik at de som overlever får en bedre livskvalitet. Foto: Astrid Waller

Utfordringer blant unge

– Vi vet at unge som har hatt kreft sliter med frykt for tilbakefall, forteller Stenstadvold Ross. 

Det er stadig flere som overlever brystkreft, og mange kan som en følge av dette leve med senskader etter behandling, sier hun. Noen unge kommer i en kunstig overgangsalder, med symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden som utvikler seg raskere, og mer intenst, enn ved en naturlig overgangsalder. Dette kan være tøft å stå i, understreker hun. 

– Andre utfordringer er fertilitet, seksualitet, fysisk og psykisk påkjenning av å ha fjernet bryst, fatigue og det å finne balanse i arbeidslivet, påpeker hun.

Her mener Stenstadvold Ross at forskning vil kunne bidra til mer skånsom behandling, slik at de som overlever får en bedre livskvalitet.

TILBAKE I JOBB: Erichsen Skjevrak sin største frykt var å bli arbeidsufør i ung alder. I dag er hun tilbake i 50 prosent arbeid, med en plan om 100 prosent på sikt, og i sommer sprang hun halvmaraton. Hun håper dette kan gi andre et håp om at det er et liv etter kreften.

Senskader etter behandling

Pernille Erichsen Skjevrak forteller at det ble gitt en del informasjon om senskader da hun fikk behandling. Hun kjente på motløshet for å gå inn i seks måneder med cellegift, for så å sitte igjen med et liv der hun ville miste fertiliteten, være arbeidsufør og fysisk inaktiv.

 – Jeg fant ingen positive historier på nettet av andre unge kvinner og livet de levde etter kreften. Jeg hadde trengt de historiene, sier hun.

Livet etter

I dag er Erichsen Skjevrak foreløpig tilbake i 50 prosent stilling som doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier. Hun har også fått tilbake menstruasjon. Hennes største frykter om infertilitet og arbeidsuførhet har ikke blitt til virkelighet.

 – Det er andre ting jeg sliter med enn de tingene jeg fryktet mest. Jeg sliter med svimmelhet og det å føle meg redusert, deler hun.  

Hun forteller at det også er en sorg i det å ikke helt kjenne seg selv igjen sosialt. Det er spesielt krevende sosialt når man føler seg 70 år på innsiden, samtidig som de rundt gjerne har helt andre problemstillinger de står i og er i gang med å få barn og etablere familie, synes Erichsen Skjevrak.

 – Det har vært uventet at disse følgene er så langvarige. Jeg har savnet informasjon om dette på lik linje som mer fysiske senskader, forteller hun.

Dating etter kreften

– Hvordan dater man egentlig etter kreft? spør Erichsen Skjevrak.

Her er det mange ting som er vanskelige, synes hun. Skal hun fortelle om kreften før første date? Når skal hun fortelle at hun aldri igjen kan gå på prevensjon? Hva skal hun si om usikkerheten rundt fremtiden? Hvordan formidler hun at ja, det er alvorlig, men ikke så alvorlig at du ikke kan date meg?  

Å være kreftsyk har vært ille, men kanskje er det aller verst for de pårørende, undrer hun. De vet ikke hvordan alle behandlingene kjennes ut på kroppen, og kanskje er fantasien om det enda verre enn virkeligheten, mener Erichsen Skjevrak. 

De to første årene etter endt brystkreft er faren størst for tilbakefall. 

– Det er mer sannsynlig at jeg er ferdig med brystkreften enn at jeg får tilbakefall. Tilbakefall er likevel en bekymring, forteller hun. 

Hun synes det vanskeligste er å pådra seg flere pårørende, dersom hun skulle bli syk igjen.

– Det er vanskelig å la folk bli glad i meg for så å måtte stå som pårørende, sier hun.

UNGE I KREFTBEHANDLING: Unge har gjerne andre problemstillinger og bekymringer enn det eldre gjerne har, mener Erichsen Skjevrak. Hun savner mer spesifikk kunnskap om unge som pasientgruppe etter kreftbehandling.

Andre problemstillinger blant unge

– Jeg tror mange kan føle kreftsykdom som ensomt, alle kan føle på sorg, ung som gammel. Men det man blir lei seg over og blir redd for kan nok være knyttet til alder og livssituasjon, mener Erichsen Skjevrak.

Hun forteller at det kunne være en ensom opplevelse å være ung og singel i kreftbehandling. Iblant kunne hun føle at personalet ble lettet over at hun ikke hadde barn.

– Og så sitter man der og tror man aldri skal få oppleve det en gang, sier hun.  

– Det var veldig personavhengig hvilke helsepersonell som visste hvordan de skulle tilnærme seg meg, men jeg møtte også fantastiske sykepleiere og leger, deler hun.

Selv om det er flere unge med brystkreft, er vi som pasienter spredt og ikke en stor gruppe som får behandling samme sted til samme tid, forteller Erichsen Skjevrak. Hun opplevde å være alene om å få behandling i sin aldersgruppe.

– At ansatte kanskje ikke har så mye erfaring med unge gjør at det mangler spesifikk kunnskap om for eksempel unge kvinner som pasientgruppe, og det de gjerne har behov for å høre mer om, mener hun.

Blant annet har hun opplevd at ansatte på sykehuset ikke har kunnet svare på spørsmål hun har hatt om menstruasjon og fertilitet, som nok handler om at de er mer vant til å jobbe med eldre pasientgrupper. Unge har gjerne andre problemstillinger og bekymringer enn det eldre gjerne har, understreker hun. 

– Det er uheldig når vi må grave etter informasjon på Google eller spørre ChatGPT.

Savner kunnskap om unge og single

Erichsen Skjevrak forteller at hun savner mer kunnskap om det å være ung og singel i behandling, og i livet etterpå.

– Når det gjelder informasjon som gis om seksualitet og samliv, er det som regel rettet mot de som allerede er i parforhold og ikke de som er single, sier hun. 

Noen av disse spørsmålene er kanskje utenfor hva som anses som medisinsk relevante, påpeker Erichsen Skjevrak.  

– Men det er kanskje en viktig del av helhetsbehandlingen og den mentale helsen når man rammes av kreft som ung, slik at livet ikke blir stående på vent lenger enn det må, mener hun.

(+) Ble politisk interessert av å spille Gro

Hun var sju år da Gro gikk av som statsminister. – Jeg visste at hun var lege, men det var omtrent alt jeg visste om henne, sier Kathrine Thorborg Johansen som spiller Gro Harlem Brundtland på TV i høst. – Jeg pleier å si at jeg og Gro er veldig forskjellige, understreker en lattermild Kathrine […]

(+) – Chatboter kan påvirke psyken vår

Vi bør gjøre det ulovlig at datamaskiner har et «jeg», mener KI-forsker Inga Strümke. Kunstig intelligens bringer med seg en rekke nye utfordringer vi aldri har vært borti før og som vi enda ikke vet hvordan vi skal løse, forteller førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU, Inga Strümke. […]

(+) Til helvete og tilbake i 13 episoder

Hvis du går gjennom helvete, fortsett å gå, sa Churchill. Dette var ordene som trøstet Laura Coppa Thommessen. I denne novellen gir hun en sterk skildring av reisen fra brystkreftdiagnose til å sitte på spinningsykkel. Og så kom vi ut og fikk se stjernene igjen* 1.            Her sitter jeg. Dørene […]

(+) – Hvis det å skrive var terapi, ville jo forfatterne vært friske

Vigdis Hjorth har igjen fått strålende anmeldelser. På boklanseringen gjorde hun som hun pleier: stakk til skogs. Den prisvinnende forfatteren Vigdis Hjorth er for tiden aktuell med romanen Gjentakelsen – en fortelling om en voksen kvinne som ser tilbake på sitt liv som 16-åring og som gransker en viktig hendelse fra oppveksten. Anmelderne jubler også […]

(+) Zeshan Shakar er redd for å glemme. Derfor skriver han

Forfatteren av Tante Ulrikkes vei skriver for å huske hvem han selv var og hva han har opplevd. I romanene sine gir han Oslos østkant en plass i litteraturen.     Forfatter og statsviter Zeshan Shakar etablerte seg med et brak i 2017 da han debuterte med romanen Tante Ulrikkes vei. Siden den gang har […]

Slik beskytter du deg selv på nettet

Har du noen gang logget deg på et åpent nettverk? Hvis du leser denne saken, gjør du antagelig ikke det flere ganger.

Vi lever i en tid der vi deler enorme mengder data om oss selv på nettet, uten å nødvendigvis vite hva det gjør med oss eller hva den kan brukes til. Entreprenør og tech-ekspert Isabelle Ringnes forteller oss hva vi kan gjøre for å beskytte oss selv på nett.

Dette kan du gjøre for å være mer rustet i den digitale verden: 

1. Begrens antall tjenester

Ringnes forteller at det første vi kan begynne med er å begrense antall apper og tjenester vi bruker. 

– Vær kritiske til hvilke tjenester du laster ned og gir fra deg informasjon til.

2. Gode passord

Det å ha gode passord er kjempeviktig, mener Ringnes. 

– Dessverre er de fleste passordene våre 1-2-3-4-5-6 eller passord, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å ha gode, sterke, uforståelige passord, med alle mulige tegn og tall, og store og små bokstaver, for å gjøre det tilnærmet umulig å gjette seg frem til.

Ulempen med gode passord er at de er vanskelig å huske, forteller Ringnes. Men dette finnes det også løsninger på: Dashlane og Onepass er passordbank-tjenester som husker og beskytter passordene våre på en trygg måte. Også Google og Apple har innebygde varianter av dette i programmene sine.

3. Ulike passord til ulike tjenester

Det at dataen din kommer på avveie kan være på grunn av eget slums, mener Ringnes. Har du like passord på mange ulike tjenester, er faren større for at dataen din havner i feil hender.  

– Bruk ulike passord på alle de viktigste tjenestene du bruker, slik som sosiale medier-kontoer og e-postkontoer. Dersom én tjeneste blir hacket og passordet ditt kommer på avveie, så står du ikke i automatisk fare for at alle de andre kontoene dine blir overtatt også, sier hun, og legger til at det også er lurt å bytte passord ofte.

For å være på den sikre siden, så kan du sjekke om passordet ditt har blitt hacket her

4. Tofaktorautentisering

Tofaktorautentisering er en totrinn innlogging der du bruker ekstra koder, en egen app eller sms til mobil eller e-post for å logge deg inn, i tillegg til eget passord. Dersom passordet ditt blir hacket, vil kontoen din fremdeles være trygg, forteller Ringnes. 

– Ta tofaktorautentisering på alle tjenester der det er mulig. Det tar litt lenger tid å logge inn, men det er virkelig verdt det. 

Ringnes mener at tofaktorautentisering kunne hjulpet oss å unngå mange uheldige situasjoner.

Det burde være påbudt, mener hun. 

5. Redigere personverninnstillinger

De fleste tjenester har personverninnstillinger, forteller Ringnes. Her kan du justere hvilke data som samles inn om deg.  

– Du kan gå inn og huke av hva du vil at skal lagres om deg, hvordan tjenesten kan kommunisere med deg og om det er greit at de følger deg rundt på nettet med såkalte cookies.

ENKLE GREP: At dataen vår kommer på avveie kan være grunn til eget slums, sier Ringnes. Enkle grep som gode passord og ulike passord til ulike tjenester er noen av tingene vi kan gjøre for å beskytte oss selv i den digitale verden.

6. Vær kritisk til hvilken informasjon du deler om deg selv på nettet

Det er viktig å være bevisst på hva slags informasjon du deler om deg selv og ikke minst barna dine på nettet, hevder Ringnes, og understreker viktigheten av å være bevisst på det man deler.

– Vi lever i en usikker tid, med geopolitiske spenninger kombinert med en eksponentiell utvikling av teknologi, og vi vet ikke helt konsekvensene av dette på sikt, så noen ganger er det bedre å være føre var, særlig i forhold til personlig informasjon.

Personlig informasjon vi kan være bevisste på at vi deler kan være alt fra ting som bosted, telefonnummer, politiske og religiøse holdninger, seksualitet eller lignende.

Det kan være fint å ha et bevisst forhold til hvilken informasjon vi deler, på hvilke plattformer og til hvilket publikum, hevder Ringnes. 

7. Surf usynlig på nett

Ønsker du ekstra beskyttelse, kan du bruke VPN som er private nettverk, sier Ringnes. 

– Da surfer du usynlig på nett, IP-adressen din er skjult og det krypterer hva du ser på nett. 

VPN kan man bruke ved å laste ned en app på telefonen eller på Mac og PC.   

8. Ikke koble deg på offentlig, åpent WIFI

Ringnes ber oss holde oss unna offentlig åpent WIFI.  

– Disse nettverkene mangler ofte tilstrekkelig kryptering, noe som betyr at data som personlige meldinger og passord kan være synlige for uautoriserte brukere som deler nettverket. 

Her er man også sårbar for man-in-the-middle-angrep, mener Ringnes. Det vil si at angriperen kan avlytte eller manipulere dataene som sendes frem og tilbake.  

– Hackere kan lage falske Wi-Fi-hotspot med lignende navn som offentlige nettverk som også gir dem sjansen til å overvåke deg og stjele personlige opplysninger. 

9. Ha alltid den ferskeste programvaren

Sist mener Ringnes at noe av det viktigste du gjør, er å alltid ha den ferskeste programvaren. 

– Når du får irriterende meldinger om at du skal oppdatere telefonen din eller et eller annet system, så gjør alltid det! Ha alltid den siste oppdateringen av et operativt system på Mac, PC, mobil, telefon, bil eller TV. 

Når vi opererer på foreldede systemer, så finnes det masse sikkerhetshull som ondsinnede aktører kan komme seg gjennom, forteller Ringnes. Ved å holde oss oppdatert på programvarer vil vi gjøre oss selv mindre sårbare for aktører som ikke har gode hensikter, mener hun.

– Å legge ansvaret på individet er en skjør løsning på et stort problem

Hvordan vil Arbeiderpartiet redde jobbene når kunstig intelligens får innpass på norske arbeidsplasser? Det spør KI-forsker Inga Strümke. Nestleder i Arbeiderpartiet, Tonje Brenna, mener at norske arbeidstakere allerede er i gang med omstillingen.

En stor undersøkelse viser at hele 49 prosent er bekymret for at kunstig intelligens vil ta over jobbene deres. Førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU, Inga Strümke, spør hva som Arbeiderpartiets politikk er for å redde arbeidsplasser.

– De aller fleste som sier at de er skeptiske til kunstig intelligens, sier at de er redde for å miste jobben. Hvis ikke det her er en sak som snakker rett til Arbeiderpartiet sin kjernepolitikk, så vet ikke jeg, sier Strümke og understreker at ansvaret for å omstille seg i arbeidslivet ikke hører hjemme på individnivå, men bør være et politisk ansvar.  

– Vi omstiller oss hele tiden

Nestleder i Arbeiderpartiet og kunnskapsminister Tonje Brenna mener norsk arbeidsliv er godt i gang med den omstillingen Strümke etterlyser.

– Det som ofte skjer når vi snakker om omstilling, er at vi sier at vi må begynne med det. Men sannheten er at norsk arbeidsliv og norske arbeidstakere har omstilt seg hver eneste dag i veldig mange år allerede, mener Brenna. 

Kunnskapsministeren anerkjenner at kunstig intelligens vil påvirke arbeidslivet på en annen måte enn før, og at vi vil stå overfor nye typer endringer enn det vi har erfart tidligere, men også dette kommer vi til å klare, mener hun.  

Har Arbeiderpartiet noen konkrete tiltak for å ivareta arbeidstakere i de endringene som kommer i arbeidsmarkedet med kunstig intelligens?

– Vi vet at KI vil bety omstilling for mange arbeidstakere, og nettopp for å ruste oss for dette legger regjeringen nå frem en egen KI-milliard. Sammen med partene i arbeidslivet skal vi bruke denne til å få bedre kunnskap og forskning, og dette vil også føre til mer kompetanse i arbeidslivet.

OMSTILLINGSDYKTIGE: Kunnskapsminister Tonje Brenner mener at Norges arbeidstakere er omstillingsdyktige. Vi er allerede i gang med å omstille oss, så også dette vil gå bra, hevder hun.

Gode forutsetninger

Brenna vektlegger viktigheten av det tette samarbeidet mellom myndigheter, arbeidslivets parter, næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Det er dette samarbeidet vi må bruke godt i omstillingen, mener hun. Etter hennes mening gjør dette samarbeidet at vi har verdens beste forutsetning for å takle endringene som kommer.

Her er også utdanningssystemet et viktig ledd, mener Brenna, og forteller at det oppdateres hele tiden i tråd med de nye teknologiske endringene og ny utvikling. 

– På mitt felt jobber vi mye med digitalisering av skolen. Der er jo partene inne og diskuterer med oss, da inviterer jeg som kunnskapsminister kommunene, lærerorganisasjonene, skoleforbundet, ulike interessenter, forskere, de som jobber på høyskole og universitet, og så sammen diskuterer vi hvordan vi håndterer den nye teknologien inn i skolen. Så dette gjør vi hver eneste dag allerede.

Nye jobber krever ny kompetanse

KI-forsker Strümke ser imidlertid ikke noe til at den kompetansen som vil kreves for de nye jobbene som vil oppstå, er underveis.

– Ja, det kommer til å oppstå nye jobber, men det betyr jo ikke at den nye kompetansen til de nye jobbene bare oppstår.  

Under den første industrielle revolusjonen, da vevemaskinene kom, måtte arbeiderne flytte tilbake til bygda. Vi trengte ikke lenger mennesker til å veve, forteller hun.

– Hva er tilsvarende situasjon nå? Hvordan ivaretar vi disse menneskene? spør Strümke.

Er det noe vi kan gjøre som enkeltpersoner for å være mer rustet i jobbmarkedet?

– Jeg mener at ansvaret ikke hører hjemme på individnivået i det hele tatt. Ingen enkeltpersoner kan for eksempel løse klimakrisen. Kjøttbransjen er jo det mest uetiske vi noen gang har skapt. Det at enkeltpersoner bestemmer seg for å spise mindre kjøtt, er en veldig lite koordinert, lite robust måte å løse det på. 

Når ansvaret først havner på individnivå, slik som nå, mener Strümke at det viktigste vi gjør er å skjønne hva som foregår. Eksempelvis er det viktig å være bevisst på at kunstig intelligens manipulerer oss gjennom databaserte anbefalingssystemer. Vi kan være bevisst på at vi blir manipulerte når vi ikke klarer slutte å scrolle.

– Dette er likevel en skjør løsning på et stort problem, understreker hun.

POLITISK ANSVAR: Den nye kompetansen som de nye jobbene vil kreve er ikke noe som oppstår av seg selv, mener Strümke. Å sørge for en bedre omstilling i arbeidslivet er et politisk ansvar, understreker hun.

Politikerne har ansvar for offentlig sektor

Kunnskapsminister Tonje Brenna mener at politikernes ansvar er å levere et godt innhold i skolen.

Tenker du at politikerne har et ansvar for å endre kompetansen i arbeidslivet med de endringene som kommer med kunstig intelligens?

– For private bedrifter vil det gå over ende hvis de ikke henger med, så de må omstille seg. Det politiske ansvaret handler om å levere kompetente medarbeidere som har gått skoleløp hvor de håndterer den digitale virkeligheten de skal ut i, og det mener jeg norsk skole er veldig godt skikka til, mener Brenna. 

– Vi leverer også verdens beste arbeidstakere til offentlig sektor. I offentlig sektor har vi et større politisk ansvar for å sørge for å omstille arbeidstakere.

Brenna forteller at regjeringen derfor har begynt med en stor, ny digital strategi for offentlig sektor. 

– Vi har sagt at vi skal bruke en milliard kroner på forskning på blant annet kunstig intelligens de neste fem årene. For å både ta innover oss hva det betyr, hva det krever av oss og hvilke politiske beslutninger vi må ta, sier Brenna.

I tillegg foregår et tett samarbeid med EU, forteller hun. Fordi kunstig intelligens har en grenseoverskridende natur, er vi helt avhengig av samarbeid, mener hun.

Regulering av kunstig intelligens

Reguleringer vil gi et regelverk for hvordan kunstig intelligens skal utvikles og brukes. I dag lener Norge seg på EU-kommisjonens utvikling av regelverk for KI. Strümke mener vi har kompetanse nok i Norge til å lage egne reguleringer av kunstig intelligens, men vi er allerede for langt bakpå til å skulle begynne med det nå, påstår hun.  

Har du noen tanker om hvorfor Norge er bakpå her?

– Det ene er jo at vi har en regjering med partier som ikke tradisjonelt har vært veldig teknologi-bejaende. Og det forundrer meg, for jeg tenker jo at Arbeiderpartiet har drømmesaken sin her nå.

– Kanskje det bare er litt mangel på… Jeg har ikke lyst til å si kriseforståelse, men mangel på forståelse for hvor viktig dette er nå. 

Deepfakes og desinformasjon

En av Strümkes bekymringer er at det ikke finnes regulering av falskt innhold på nettet. I dag florerer det av falskt innhold, forteller Strümke. Blant annet deepfakes, som er AI-genererte bilder og videoer som fremstår ekte.

– Det er jo megaforbudt å forfalske i den fysiske verden, mens i den digitale verden har det blitt sånn at alle bare sier å nei, nå er det masse falske greier. Men man kunne jo tenkt da at man kunne si at det ikke er lov å forfalske. 

Hadde det vært en løsning å forby digital forfalskning?

– Altså, det er masse utfordringer rundt det. Det ene er jo hvordan skal du regulere noe på internett og i den digitale verden? Hvordan skal du ettergå det her? Skal politiet begynne å forfølge alle sammen som legger ut AI-genererte bilder? 

– Det er veldig mange praktiske utfordringer her. Men det jeg liker veldig dårlig er at vi sier hm, det blir vanskelig, la oss ikke engang diskutere det. Det er trist at vi ikke er i gang med de diskusjonene engang. For det kommer til å bli vanskelig, men det blir ikke noe lettere å la være.

Kunstig intelligens eksisterer ikke i et lovløst rom

Brenna oppfatter ikke behovet for regulering av kunstig intelligens på samme måte som Strümke. 

– Alle opplever nå at utviklingen går fort, uansett hvor mange lovforslag noen legger frem, så føles det likevel som at det går veldig fort, mener Brenna. 

Det vi må huske på, vektlegger hun, er at kunstig intelligens ikke opererer i et lovløst rom. 

– Reglene for personvern, likestilling og diskriminering gjelder. Forbrukerrettighetene dine gjelder også enten de kommer til uttrykk i et digitalt rom eller analogt rom, så vi må ikke heller snakke om kunstig intelligens som noe som skjer på siden av alt annet.

Det finnes jo en del ny utvikling med generativ AI, der det ikke finnes reguleringer. Som for eksempel ved deepfakes og desinformasjon. Hva tenker du om det?

– Nei, og det er åpenbart en del dilemmaer knyttet til dette. For eksempel at veldig mange av de plattformene som brukes for å formidle ting som kanskje ikke er lovlige, de er ikke i Norge, men som nordmenn kan man likevel finne de plattformene gjennom sine digitale verktøy. 

Det at vi bruker sosiale medier som tilhører helt andre steder i verden gjør at samarbeidet med EU og andre land er desto viktigere, påstår Brenna.  

– Og så mener jeg at det understreker en veldig viktig ting; nemlig at vi må lære barna våre å tenke kritisk, og vi som voksne må fortsette å tenke kritisk, og tenke gjennom: er det jeg ser sant? Og gjøre hverandre i stand til å tyde og tenke kritisk om informasjonen vi får.

Hva vil dere gjøre for å hindre at det havner for mye ansvar på enkeltindividet?

– Jeg tror det viktigste vi gjør alle sammen, det er når vi scroller oss ned og godtar et eller annet premiss for å logge inn et sted, så må vi vite hva vi har lest. Det tror jeg nesten ingen av oss kan ha samvittighet på, at vi faktisk leser hva vi godtar. Det er jo liksom regel nummer en for oss alle.

(+) Menn er leger, kvinner er sykepleiere. Det er hvertfall det Google Translate forteller oss

Vi må passe på at kunstig intelligens ikke blir en teknologi som forsterker sosial ulikhet, mener tech-gründer Isabelle Ringnes. TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens. I dag: Isabelle Ringnes LES OGSÅ: (+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida – ALTSÅ(+) – Aldri i […]

(+) Algoritmene som sender folk i fengsel

Kunstig intelligens har allerede begynt å endre hvordan det amerikanske rettssystemet fungerer. Det er en kjent sak at en svart person oftere blir kjent skyldig enn en hvit person i amerikanske domstoler. Amerikanske dommere har i mange år allerede brukt et system som heter COMPAS til å sortere store datamengder, og beregne hvor sannsynlig det […]

(+) – Aldri i livet om Andrew Tate hadde fått den oppmerksomheten han har i dag for tyve år siden

Kunstig intelligens forsterker motsetninger. Dette er en av professor Morten Goodwins største bekymringer med den nye teknologien. TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens. I dag: Morten Goodwin LES OGSÅ: (+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida – ALTSÅ Professor i kunstig intelligens ved […]

(+) De som bruker AI, vinner kampen om jobbene i framtida

Alle bør å ta i bruk kunstig intelligens. Så fort som mulig. Ellers er teknologiekspert Silvija Seres redd for konsekvensene. TEMA KUNSTIG INTELLIGENS: Tre eksperter om sine fem største bekymringer knyttet til kunstig intelligens. I dag: Silvija Seres Matematiker, forfatter og teknologiinvestor Silvija Seres mener det er nytteløst å forsøke å stoppe bruken av kunstig […]