Mia McKenna-Bruce, som spiller tenåringsjenta Tara i How to Have Sex, er troverdig i rollen som sjenert og samtidig utforskende. FOTO: Arthaus

Hvordan man ikke skal ha sex
Publisert:

ANMELDELSE: Den britiske dramafilmen How to have sex ruller nå over norske kinolerreter. En bemerkelsesverdig film om samtykke og gråsoner.

Vi følger de engelske bestevenninnene Tara (spilt av Mia McKenna-Bruce), Skye (spilt av Lara Peake) og Em (spilt av Enva Lewis) på denne reisen, i det de letter med flyet fra Storbritannia, lander på Kreta og inntar partybyen Malia. 

Inneklemt i drosja på vei til hotellet merker vi at de unge jentene har satt stemninga for sydenferien. De ønsker seg mest mulig fest og sex. Og Tara, den eneste av de tre som fortsatt er jomfru, håper tilsynelatende på et ligg i løpet av turen. 

Jentene har sannsynligvis bikket 16 år, men er ikke gamle nok til å frekventere puber i hjemlandet, så de utnytter å drikke i det lovløse utland. Akkurat det får vi se i en av de første scenene hvor de går rundt i en av de lokale matbutikkene i Malia. Den usjenerte Skye trekker en eplepunsj ut av varehylla, kaster den ned i handlevogna og konstaterer at punsjen er en premie for den som klarer å ha mest sex på turen. 

Med alkohol og promille kommer den falske selvtilliten og også roen til å slippe seg mer løs. Spesielt for Tara, som er sjenert. Seerne forstår tidlig at drikkingen spiller en sentral rolle for å veie opp for hennes lave selvbilde. Med alkohol i blodet blir hun mer hardhudet og kan speile seg mer i stemninga til venninnene og de eldre guttene i naboleiligheten ved hotellet de bor på. Ettersom handlingen skrider fremover, skjønner vi at Tara spiller en rolle som ikke er henne selv, for å innfri forventningene de andre har til henne. 

TILSYNELATENDE GOD STEMNING: Til venstre Em (spilt av Enva Lewis) og Tara (spilt av Mia McKenna-Bruce), på et av de mange uteplassene de frekventerer i løpet av sydenturen i Malia på Kreta i Hellas. FOTO: Arthaus.

Tar opp alvorlige spørsmål

Forventningene fra Taras venninner om at hun skal kvitte seg med jomfrudommen på denne turen, gir Tara et unødvendig press, og dette temaet følger filmen som en råd tråd. Venninnene gir et inntrykk av at jomfrudommen er et problem som skal løses. Det er særlig Skye som stadig vekk påpeker det, på en hånlig måte. Hun klarer blant annet å avsløre at Tara ikke har hatt sex under spillet Jeg har aldri på en fest i leiligheten til naboguttene på hotellet. 

I de påfølgende scenene blir vi revet med av høy diskomusikk på uteplassene gjengen besøker. Det er god dynamikk, og dansen mellom jentene og de eldre guttene fra hotellet er elektrisk. Det er sanseløs drikking fra blå cocktails i store skåler med sugerør. 

Går over egne grenser  

I flere scener i filmen, som er regissert av Molly Manning Walker, kjenner en ubehaget det er å observere at Tara går over sine grenser. Som når hun står på stranda med den unge nabogutten fra hotellet, Paddy (spilt av Samuel Bottomley). I det Tara sier at hun er svett og kald av klærne hun har dansa i, utnytter Paddy situasjonen og ber henne kle av seg. Hun sier først nei, men klarer etter hvert ikke å stå imot hans forsøk på det motsatte. Paddy flørter, tuller, løfter henne opp og forsøker å le bort Taras usikkerhet. Det hele ender med et uønsket samleie for Tara på stranda med Paddy. 

Jeg skal ikke avsløre for mye her, men Tara drar ikke hjem til hotellet etter denne hendelsen. Denne scenen får betydning i filmen, men ikke nok betydning til at venninnene forstår hva Tara har opplevd. Det er det bare seerne som gjør. 

FRYKT FOR AVVISNING: Taras frykt for avvisning er gjennomgående i hele filmen. Det bidrar til at hun går langt over egne grenser. I bakgrunnen ser vi Skye, spilt av Lara Peake. FOTO: Arthaus.

Samtykkets gråsoner

Fra perspektivet til tenåringsjenta Tara, som har fått hovedrollen i filmen, utforskes seksuelt samtykke og overgrep i en kontekst som kan tenkes å være veldig nær virkeligheten. Filmen tar på en nær og intim måte opp situasjoner der jenter blir ute av stand til å verken si ja eller nei – og hvor den pågående andre utnytter akkurat denne usikkerheten til å få viljen sin. Filmen illustrerer på godt vis samtykkets gråsoner. 

Her til lands har en av fem jenter opplevd seksuelle overgrep i løpet av barne- og ungdomsårene, og ni prosent av alle kvinner har vært utsatt for voldtekt minst én gang i livet. Det viser resultater fra undersøkelser gjort av Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress på oppdrag fra Folkehelseinstituttet. At mennesker opplever å ha sex mot sin vilje, kan ikke kalles for annet enn et overgrep. 

Men vel så viktig som selve spørsmålet om hvordan en lov om samtykke skal utformes, er spørsmålet om hvilke seksuelle normer vi vil ha. Og hvilke seksuelle normer som ungdommens atferd preges av, får igjen betydning for hvordan de handler i grenseoverskridende atferd. 

Hadde Paddy gått over den seksuelle grensen til Tara i filmen hvis han hadde vært del av et skolesystem som tok mer på alvor å gi barn og unge seksuell oppdragelse – som snakket om hva som er seksuelle grenser og hva som er seksuelle krenkelser?  

Eller er det bare slik at i kåtskapens bølge, kombinert med en berusende følelse som alkoholen har forårsaket i kroppen, klarer ikke unge menn å kombinere sine biologiske instinkter med en porsjon moral som er stor nok til at de klarer å skjønne når nei er et NEI? 


Gir ingen svar

Jeg vil si at filmen lar spørsmålene henge i luften. I så måte har filmen lyktes med å få publikum i kinosalen til å tenke over hva de nettopp har vært vitne til, selv om jentene i filmen ikke får den samme innsikten i hva som har skjedd i løpet av ferien.

Styrken i denne produksjonen er at filmen ikke gir noen svar på hvordan en bør forholde seg til alvorlige spørsmål om sex og samtykke. I stedet blir seeren overlatt til å reflektere over dette selv.


Jeg håper og tror derfor at filmen kan nå ut til et bredt publikum for å vise hvordan man ikke går fram for å ha sex, i det den på en oppriktig måte har fasilitert How to not have sex.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her