HANDLEKRAFTIG: Line Kolstad Rødseth krever handling som gjør det tryggere å være en forfulgt kvinne i Norge. Nå har hun satt i gang en bølge av engasjement for å sette søkelyset på voldsutsatte kvinner.

– Det er noe som har ligget og ulmet. Nå eksploderer det
Publisert:

Forrige fredag stod hun alene foran politihuset og demonstrerte. I dag var det mer enn 30 som hadde møtt opp for å få fortgang i bruken av omvendt voldsalarm.

Line Kolstad Rødseth er overveldet og rørt over det store engasjementet som viste seg utenfor Grønland politistasjon fredag. Hun og mange andre aksjonister med henne krever handling fra politiet for bedre å ivareta kvinner som blir utsatt for partnervold i Norge.

Fredag møtte det opp rundt 30 aksjonister foran Grønland politistasjon for å delta på aksjonen Rettssikkerhet, trygghet og retten til å leve, initiert av Line Kolstad Rødseth. Til stede var blant andre justisminister Emilie Enger Mehl og stortingsrepresentant Hadia Tajik. 

SAMLET: Fra venstre Line Kolstad Rødseth, justisminister Emilie Enger Mehl og Kine Pedersen hadde under aksjonen samtaler dem imellom.

– Et utrolig engasjement som viser seg i dag 

Rødseth var tydelig berørt da hun kom ut dørene ved Grønland politistasjon. Hun ble møtt av klemmer og støtteerklæringer fra aksjonistene og med et pressekorps i hælene. 

ALTSÅ.no spurte Rødseth hva hun tenker om engasjementet hun ble møtt med i dag, akkurat én uke siden første aksjon – da alene foran politihuset

– Det er et utrolig engasjement som viser seg i dag, og jeg er helt overveldet. Jeg føler og opplever at nå er det noe annet som skjer. Det er noe som har ligget og ulmet. Nå eksploderer det. 

Rødseth peker på at dette er en annen type engasjement enn tidligere. 

– Folk er opprørte på en annen måte enn før, og så er det også andre folk som er opprørte. Det er alt fra mannen i gata til journalister som ringer meg og er opprørte. Det er synd at det må være slik, men det gjør meg også glad. Det er noe veldig viktig som er i emning nå, presiserer Rødseth.  

Du har akkurat hatt dialog med Mehl, hva vil du at hun skal gjøre nå? 

– De konkrete tiltakene har vi snakket om denne uka, og det er vel og bra at de settes i gang. Og så handler det om noe mye større, nemlig politisk prioritet og vilje, og anerkjennelse av at dette er et område som må prioriteres høyest. 

De kravene dere retter, er først og fremst mot politiet. Bør en ikke også stille krav til andre deler av hjelpeapparatet, slik at det kan hjelpe voldsutøvere å slutte med volden? 

– Definitivt. Vi har også lenge snakket om forebygging, og det er det mange som har gjort. Men akkurat nå er det tiltakene rettet mot politiet som får oppmerksomhet, og styres av media og de sakene som har vært nå.

Rødseth mener at vi også trenger å endre holdningene om vold i nære relasjoner i samfunnet, og ikke bare i politiet. 

– Holdningsproblemene gjenspeiles i rettsvesenet, i behandlingsapparatet og i helsevesenet. At vi fortsatt i 2024 ikke tenker at dette er et anliggende for samfunnet vårt, men et relasjonelt anliggende, er uforståelig, synes hun. 

LES OGSÅ:

Ja, vi har monstre blant oss

Det svake kjønn

NI UNA MENOS: Yanina Lopez (fra v.) og Lexie Koren stilte opp på aksjonen og har erfaring med tematikken fra sine hjemland. 
– Det vi står her for i dag, har vi et språk på spansk for. Det er en grasrotbevegelse i Latin-Amerika som heter ni una menos, “ikke én mindre” på norsk, i protest mot kvinnedrap, sier Lopez.

– Imponert og rørt over motet som vises 

På spørsmål om engasjementet i dag har noen effekt, sier justisminister Emilie Enger Mehl at hun er både imponert og rørt over motet som vises på aksjonen. 

– Det er flere som står her i dag og virkelig ønsker å gi voldsofre et ansikt og som har vært gjennom virkelig tøffe saker selv. De gjør det med frykt og uro i seg, men gjør jobben likevel. Det gjør en forskjell.

Skyldes regjeringens fremskynding av lovendring om omvendt voldsalarm det store engasjementet som følge av partnerdrapene på nyåret? 

– Lovendringen om omvendt voldsalarm ble vedtatt av Stortinget før jul, og det tar tid å få det på plass i praksis ut i politidistriktene. Jeg tror også at politiet har en sterk vilje og et ønske om å få dette til så raskt som mulig, mener Mehl.  

Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Enger Mehl forteller at de ønsker vold mot kvinner bort, og da er samfunnets engasjement en sentral del av endringen. 

– Det er også bakgrunnen for opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner som vi la fram rett før jul. Det er en bred plan, som strekker seg over ni departementer med over hundre tiltak. Vi må også inn i oppvekst, skole og helsevesenet, sier hun.

– Hvis vi skal forebygge at vold skjer, må vi få en forståelse av fenomenet vold. Det engasjementet vi ser nå og de som står her i dag, har i så måte gjort en kjempeforskjell. 

LES OGSÅ:

Omvendt voldsalarm gir økt trygghet for voldsutsatte

Vil du vite hvorfor jeg er forbanna?

MYE FØLELSER: Det var tydelig mye følelser under aksjonen. Her ser vi aksjonist Joyce Porfirio få en klem av Line Kolstad Rødseth.

– Forferdelig at det skal noe sånt til før det skjer noe

Grunnlegger av @dueiermegikke, en støttegruppe for de som har opplevd vold, overgrep og voldtekt, Kine Pedersen Aamodt, var også tilstede på aksjonen. 

– Vi hadde akkurat møte med politiet, og det er helt tydelig at de trenger flere midler. Jeg håper at de får det de trenger, forteller Pedersen Aamodt. 

Hun opplever aksjonen og engasjementet rundt saken som spesielt sterkt. 

– Jeg og Line Kolstad Rødseth har snakket sammen om at vi har kjempet våre kamper individuelt. Det er sterkt nå å se alle som står sammen og viser at nå er det nok, sier en berørt Pedersen Aamodt.

Grunnleggeren av @dueiermegikke håper å se handling, men tør ikke være for optimistisk før hun ser at noe skjer. 

– Vi har blitt lovet at vi skal bli tatt på alvor igjen og igjen. Vi klarer heller ikke å tenke på at hvis vi hadde blitt det, hadde vi hatt de andre kvinnene i live. Det er helt forferdelig at det skal noe sånt til før det skjer noe.

DU EIER MEG IKKE: Kine Pedersen er grunnlegger av støttegruppen @dueiermegikke, en gruppe for de som har opplevd vold, overgrep og voldtekt.

Må behandles som grov og alvorlig kriminalitet 

Stortingsrepresentant Hadia Tajik var også tilstede for å støtte de kvinnelige aksjonistene. 

Hva tenker du om debatten som har kommet fram i kjølvannet av partnerdrapene nå på nyåret? 

– Det har opprørt veldig mange, og det har utløst en helt nødvendig debatt om hvordan vi kan skape mer trygghet for kvinner som er utsatt for vold. Vi vet det er svært mange kvinner i Norge som enten er utsatt for vold eller trusler om vold fra en person de har stolt på. Vi må behandle det som det det er, nemlig grov og alvorlig kriminalitet, mener Tajik.  

Stortingsrepresentanten mener kritikken politiet får er relevant når det viser seg at kunnskapen om bruken av omvendt voldsalarm er for lav i politidistriktene. Hun sier at det er problematisk at politiet opplever det som et for komplisert tiltak å iverksette. 

– Samtidig må vi se debatten om vold mot kvinner inn i en større likestillingsdebatt. Kvinner er utsatt på flere områder. Vi vet at kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner også opplever økonomisk vold, sier hun.

EN NØDVENDIG DEBATT: Stortingsrepresentant Hadia Tajik sier til ALTSÅ.no at partnerdrapene nå i januar har utløst en helt nødvendig debatt om hvordan vi kan skape mer trygghet for kvinner som er utsatt for vold.

Kommer til å miste syv kvinner til før lovendring

Aksjonsvakt for anledningen og kvinnepolitisk leder i Oslo SV, Sidsel Fjelltun, mener at det å fremskynde endringer i lovverket også handler om innsatsvilje. 

– I Debatten påpekte Line Kolstad Rødseth at vi i snitt kommer til å miste syv kvinner til hvis de holder fristen de sier. Jeg tenker at det må gå an å gjøre dette raskere. 

Hun er glad for at saken om voldsutsatte har fått så stort engasjement og berører mange. Det her er veldig ofte en stille epidemi, påpeker hun. Hun mener også at det er et problem som kan gjøres noe med.

– Vi snakker ofte om det som om det er naturkatastrofer, men det er mennesker som gjør det, og det er mange tilgjengelige verktøy som ikke blir brukt – og det er blant annet omvendt voldsalarm.

KAN GJØRES NOE MED: Det er mange tilgjengelige verktøy som ikke blir brukt, mener kvinnepolitisk leder i SV, Sidsel Fjelltun. At kvinner blir drept er ikke som naturkatastrofer, det gjøres av mennesker og det er noe vi kan gjøre noe med, mener Fjelltun.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her