LIKESTILLING: Kvinner bruker 50 minutter mer per dag på husarbeid og omsorgsarbeid i hjemmet enn det menn gjør. ILLUSTRASJONSFOTO: iStock

Likestilling på jobb? Ikke før vi har ryddet opp i hjemmet
Publisert:

Fortsatt er det kvinner som gjør mesteparten av det ulønnede arbeidet i landets husholdninger. Det har konsekvenser.

Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende e-post til redaktor@altsa.no.

Likestilling er et sentralt tema i Norges omdømmebygging og ofte fremhevet som en eksportvare i godt selskap med laksen. Samtidig har den såkalte arbeidslinja, målet om å få flest mulig ut i lønnet arbeid, tradisjonelt vært det fremste middelet for likestilling og integrering i Norge. 

For å oppnå dette har Norge implementert tiltak som bedre tilgang til utdanning, barnehageutbygging, foreldrepermisjon og fleksibel arbeidstid for å bedre kvinners deltakelse i arbeidslivet – også kjent som statsfeminisme.

Men selv om det ikke skorter på resultater som viser at disse tiltakene har hatt effekt, gjenstår det fortsatt ulikhet på arbeidsplassen.

MELLOM FIRE VEGGER

Kvinner tjener i gjennomsnitt rundt 88 prosent av menns gjennomsnittlige månedslønn i Norge, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2022. Core – Senter for likestillingsforskning sitt topplederbarometer fra 2022 viser at bare 27 prosent av topplederne i de 200 største selskapene i Norge, er kvinner. 

I tillegg er kvinner mer sykmeldt enn menn. Ifølge SSB var kvinners sykefraværsprosent i Norge i andre kvartal 2023 på 6,58 prosent, mens menns sykefraværsprosent var 5,06 prosent. En mulig årsak til dette kan være at kvinner opplever dobbeltarbeid og utmattelse. 

Kan årsaken og løsningen til denne ulikestillingen ligge mellom fire vegger?

HJEM KJÆRE HJEM

Hjemmet er ofte portrettert som en arena for kjærlighet, omsorg og trygghet. Det er sted for det sedvanlige, det rituelle – rødvin og Nytt på nytt fredag kveld og pinnekjøtt på julaften. Men hjemmet rommer også vaner og tradisjoner av mer beklagelig sort. Selv etter mange tiår med likestillingspolitikk, er det fortsatt kvinner som gjør mesteparten av det ulønnede arbeidet i landets husholdninger. 

I hjemmet viderefører vi tatt for gitt-heter, som at det er mor som har oversikt over bursdager i kommende kvartal, over hva som må gjøres av husarbeid og hva som må handles inn, og legger inn den største praktiske innsatsen i husarbeidet. Selv om denne omsorgen og dedikasjonen til familien er verdifull, har det også skapt et klima for kjønnsulikhet.

NESTEN EN TIME UBETALT HVER DAG

Den siste tidsbrukundersøkelsen fra SSB fra 2010 viser at kvinner bruker i snitt 50 minutter mer på husarbeid og ulønnet omsorgsarbeid enn menn. Dette inkluderer slikt som matlaging, renhold, klesvask, barnepass og pleie av familiemedlemmer. Ergo nedlegger kvinner nesten en time mer arbeid per dag. Det medfører en nokså betydelig forskjell på et år, for ikke å snakke gjennom et helt yrkesliv. Så lenge kvinner fortsatt i stor grad er ansvarlige for de fleste oppgaver knyttet til husholdning og omsorg for barn og eldre familiemedlemmer, selv om de også har deltids- eller heltidsjobber utenfor hjemmet, er de i større grad enn menn under et ekstra arbeidspress. 

Det er meget nærliggende at dette ekstra arbeidspresset kan ha negative konsekvenser for kvinners kapasitet i karrierelivet, og dermed også kvinners økonomi. 

DET ANDRE SKIFTET

For å forstå dybden av denne problematikken, er det verdifullt å se på arbeidet til sosiologen Arlie Russell Hochschild. I hennes bok fra 1989, The Second Shift: Working Parents and the Revolution at Home, undersøkte Hochschild hvordan amerikanske heltidsarbeidende middelklassepar med barn delte det ulønnede arbeidet i hjemmet. Studien baserte seg på intervjuer med 50 par gjennom 1970- og 80-tallet. Begrepet «the second shift», ble brukt av en av kvinnene som ble intervjuet for å beskrive det arbeidet som ventet henne hjemme etter en gjennomført arbeidsdag – «It feels like a second shift»

Resultatet av studien viste at kvinner fortsatt tok seg av størstedelen av det ubetalte arbeidet i hjemmet, til tross for at begge var i arbeid. Hochschilds studie føyde seg dessuten inn i en rekke studier på kvinners liv på 1970- og 80-tallet.

I denne perioden bidro empiriske studier av kvinners ulønnede hus- og omsorgsarbeid til å utfordre den dominerende forståelsen av arbeid som lønnsarbeid. Det var slettes ikke bare den offentlige sfære som var arena for arbeid. Mellom fire vegger foregikk arbeid fra morgen til kveld, og slik er det fortsatt. 

DET TREDJE SKIFTET OG EMOSJONELT ARBEID

Debatten rundt ulønnet arbeid kommer stadig tilbake, og siden Hochschilds bidrag har et nytt begrep kommet på banen. «Det tredje skiftet» refererer til det usynlige tilretteleggingsarbeidet som gjøres i familier, som oppgaver knyttet til planlegging og koordinering av barneomsorg, deriblant bursdager, fritidsaktiviteter og oppfølging med skole og barnehage. 

Tilfører vi Hochschilds begrep «emosjonelt arbeid» til denne potten, sitter vi med en god mengde arbeid som kvinner sysler med både under og etter arbeidstid. Dette arbeidet stiller krav som trøst, smil, høflighet, engasjement og empati, uavhengig av dagsform og humør. Undersøkelser gjort av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at arbeidstakere med denne type krav, har en økt risiko for sykefravær. Da kan vi tenke oss hva slags arbeidstrykk dette også medfører i hjemmet.

De tre begrepene illustrerer at ulikestillingen i hjemmet er et gjennomgående fenomen, de kan ikke bare reduseres til enkelterfaringer. 1970-tallsfeminismens slagord «Det personlige er politisk» er således stadig relevant.

PATRIARKATETS SISTE SKANSE

Familien som «patriarkatets siste skanse» er et begrep brukt av jusprofessor Hege Brækhus, som har forsket på likestilling i Norge siden 1970-tallet. Hun hevder at det er kvinners fortsatte omsorgsarbeid i familien som hindrer dem i å oppnå likestilling med menn. Det kan være at hjemmets ulikestilling har blitt oversett i favør av sterke politiske insentiver for å fremme kvinners deltakelse i arbeidslivet, for eksempel kvotering. Og det er kanskje ikke rart – å skulle innføre likestilling i hjemmene kan virke som en vidløftig ambisjon, uegnet til å oversette til konkrete statsfeministiske tiltak. 

Likevel er det på tide å adressere denne ulikheten.

TYNGET AV SKITTENTØY

Skeivfordeling av husarbeid har konsekvenser forbi at gnisten i parforholdet visner hen – det går utover kvinners samlede kapasitet og reelle evne til å realisere seg i karriere og samfunnsliv. Gjennom en mer likestilt fordeling av ansvar og oppgaver kan vi bidra til å bryte ned kjønnsbaserte ulikheter og skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn. 

Hjemmet, som en grunnleggende enhet i samfunnet, har potensial til å være en katalysator for positiv endring. Ved å endre praksis og holdninger i våre nærmeste omgivelser, kan vi legge grunnlaget for en mer likestilt fremtid, der kvinner har like muligheter til å rykke fram i den offentlige sfære. La oss starte med å bygge et likestilt hjem, der kvinner ikke er tynget av skittentøy og en ulønnet stilling som administrerende direktør mellom fire vegger. Dette kan være startpunktet for å få bukt med patriarkatets siste skanse.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her