Skal man fortelle om kreften før første date?

Publisert: 2. november 202310. november 2023

Tekst og foto: Rikke Øren

Det er ett av spørsmålene Pernille Erichsen Skjevrak har stilt seg selv etter at hun fikk brystkreft som 32-åring. Hun er én av stadig flere unge kvinner som rammes av brystkreft.

Pernille Erichsen Skjevrak var 32 år da en partner oppdaget en kul i brystet hennes. Nesten to og en halv måned senere satt hun i telefonsamtale med legen som la frem en behandlingsplan. Hun skulle først fryse ned egg, og så gå seks måneder på cellegift før operasjon og strålebehandling. 

I juli 2022 var Erichsen Skjevrak ferdig med behandling og friskmeldt. Hun peker på håret som når henne til skuldrene.

– Dette er markøren for hvor lenge siden det er jeg var ferdig med behandling, spøker hun.

Misvisende statistikk

I dag lever ni av ti fem år eller mer etter endt behandling av brystkreft. Tallene skal fortelle oss at framtidsutsiktene er gode. Da er det lett å tenke at det kommer til å gå bra, mener Erichsen Skjevrak som i starten ikke helt forstod alvoret av det hun skulle gjennom.

Hun ble sjokkert da hun oppdaget at de som lever med uhelbredelig kreft og tilbakefall inngår i statistikken. Hun mener at tallene er misvisende for hvordan livskvaliteten er etter endt behandling. 

– Tallene sier egentlig ingenting om frisk eller ikke frisk, selv om det åpenbart har skjedd store fremskritt, mener hun.

Jevn økning

Én av ti norske kvinner får brystkreft i løpet av livet, og det er i dag den vanligste kreftformen blant kvinner. At flere unge kvinner får diagnosen, er det som bekymrer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross. 

– Når vi snakker om yngre kvinner, mener vi de under 50 år, understreker hun.

Fra 2018 til 2022 har det vært en økning på 122 tilfeller brystkreft i aldersgruppen 20-49 år. Av 4224 brystkrefttilfeller blant norske kvinner i 2022, var 805 kvinner i aldersgruppen 20-49. 

– Dessverre får stadig flere unge kvinner brystkreft, og det er urovekkende, mener Stenstadsvold Ross.

Vanskelig å vite hvorfor

Det er vanskelig å vite hvorfor det i dag er flere tilfeller av brystkreft blant yngre kvinner enn før, forteller Stenstadvold Ross. Derimot er det noen faktorer som kan forklare økningen, mener hun.

– En faktor kan være at vi stadig blir bedre på å oppdage brystkreft, og dermed fanger opp flere tilfeller tidligere enn før. 

Livsstil og vaner har også betydning, forteller hun. Arv og hormoner spiller inn, men det gjør også fysisk aktivitet og kosthold.

– Vi vet blant annet at det er sammenheng mellom alkohol og brystkreft, sier Stenstadvold Ross.

En siste faktor som kan være en forklaring på økningen av brystkrefttilfeller blant yngre kvinner er at vi får barn senere, forteller hun. 

Ifølge Kreftregisteret har kvinner som ammer lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn og ikke ammet. En potensiell forklaring, skriver de, er at kvinner som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, som kan redusere risikoen for utviklingen av brystkreft.

Mer aggressiv kreft blant unge

Yngre kvinner preges i større grad av at brystkreften er av en mer aggressiv art. Stenstadvold Ross forteller at dette er fordi cellene vokser raskere hos unge mennesker.  

Når unge kvinner får brystkreft, er det da spesielle ting man ønsker å ta hensyn til ved behandling?

– Behandling kan påvirke mulighetene for å få barn, eller gjøre at man må vente med å bli gravid. Man kan for eksempel ikke bli gravid mens man går på hormonbehandling.

I en studie fra 2022 kom det frem at brystkreftrammede kvinner med hormonfølsom brystkreft, som tok en pause fra hormonbehandling for å bli gravide, ikke hadde større sjanse for å få tilbakefall. Dette er gledelige resultater, mener Stenstadvold Ross.

Utfordringer blant unge

– Vi vet at unge som har hatt kreft sliter med frykt for tilbakefall, forteller Stenstadvold Ross. 

Det er stadig flere som overlever brystkreft, og mange kan som en følge av dette leve med senskader etter behandling, sier hun. Noen unge kommer i en kunstig overgangsalder, med symptomer som hetetokter og tørrhet i skjeden som utvikler seg raskere, og mer intenst, enn ved en naturlig overgangsalder. Dette kan være tøft å stå i, understreker hun. 

– Andre utfordringer er fertilitet, seksualitet, fysisk og psykisk påkjenning av å ha fjernet bryst, fatigue og det å finne balanse i arbeidslivet, påpeker hun.

Her mener Stenstadvold Ross at forskning vil kunne bidra til mer skånsom behandling, slik at de som overlever får en bedre livskvalitet.

Senskader etter behandling

Pernille Erichsen Skjevrak forteller at det ble gitt en del informasjon om senskader da hun fikk behandling. Hun kjente på motløshet for å gå inn i seks måneder med cellegift, for så å sitte igjen med et liv der hun ville miste fertiliteten, være arbeidsufør og fysisk inaktiv.

 – Jeg fant ingen positive historier på nettet av andre unge kvinner og livet de levde etter kreften. Jeg hadde trengt de historiene, sier hun.

Livet etter

I dag er Erichsen Skjevrak foreløpig tilbake i 50 prosent stilling som doktorgradsstipendiat ved Senter for profesjonsstudier. Hun har også fått tilbake menstruasjon. Hennes største frykter om infertilitet og arbeidsuførhet har ikke blitt til virkelighet.

 – Det er andre ting jeg sliter med enn de tingene jeg fryktet mest. Jeg sliter med svimmelhet og det å føle meg redusert, deler hun.  

Hun forteller at det også er en sorg i det å ikke helt kjenne seg selv igjen sosialt. Det er spesielt krevende sosialt når man føler seg 70 år på innsiden, samtidig som de rundt gjerne har helt andre problemstillinger de står i og er i gang med å få barn og etablere familie, synes Erichsen Skjevrak.

 – Det har vært uventet at disse følgene er så langvarige. Jeg har savnet informasjon om dette på lik linje som mer fysiske senskader, forteller hun.

Dating etter kreften

– Hvordan dater man egentlig etter kreft? spør Erichsen Skjevrak.

Her er det mange ting som er vanskelige, synes hun. Skal hun fortelle om kreften før første date? Når skal hun fortelle at hun aldri igjen kan gå på prevensjon? Hva skal hun si om usikkerheten rundt fremtiden? Hvordan formidler hun at ja, det er alvorlig, men ikke så alvorlig at du ikke kan date meg?  

Å være kreftsyk har vært ille, men kanskje er det aller verst for de pårørende, undrer hun. De vet ikke hvordan alle behandlingene kjennes ut på kroppen, og kanskje er fantasien om det enda verre enn virkeligheten, mener Erichsen Skjevrak. 

De to første årene etter endt brystkreft er faren størst for tilbakefall. 

– Det er mer sannsynlig at jeg er ferdig med brystkreften enn at jeg får tilbakefall. Tilbakefall er likevel en bekymring, forteller hun. 

Hun synes det vanskeligste er å pådra seg flere pårørende, dersom hun skulle bli syk igjen.

– Det er vanskelig å la folk bli glad i meg for så å måtte stå som pårørende, sier hun.

Andre problemstillinger blant unge

– Jeg tror mange kan føle kreftsykdom som ensomt, alle kan føle på sorg, ung som gammel. Men det man blir lei seg over og blir redd for kan nok være knyttet til alder og livssituasjon, mener Erichsen Skjevrak.

Hun forteller at det kunne være en ensom opplevelse å være ung og singel i kreftbehandling. Iblant kunne hun føle at personalet ble lettet over at hun ikke hadde barn.

– Og så sitter man der og tror man aldri skal få oppleve det en gang, sier hun.  

– Det var veldig personavhengig hvilke helsepersonell som visste hvordan de skulle tilnærme seg meg, men jeg møtte også fantastiske sykepleiere og leger, deler hun.

Selv om det er flere unge med brystkreft, er vi som pasienter spredt og ikke en stor gruppe som får behandling samme sted til samme tid, forteller Erichsen Skjevrak. Hun opplevde å være alene om å få behandling i sin aldersgruppe.

– At ansatte kanskje ikke har så mye erfaring med unge gjør at det mangler spesifikk kunnskap om for eksempel unge kvinner som pasientgruppe, og det de gjerne har behov for å høre mer om, mener hun.

Blant annet har hun opplevd at ansatte på sykehuset ikke har kunnet svare på spørsmål hun har hatt om menstruasjon og fertilitet, som nok handler om at de er mer vant til å jobbe med eldre pasientgrupper. Unge har gjerne andre problemstillinger og bekymringer enn det eldre gjerne har, understreker hun. 

– Det er uheldig når vi må grave etter informasjon på Google eller spørre ChatGPT.

Savner kunnskap om unge og single

Erichsen Skjevrak forteller at hun savner mer kunnskap om det å være ung og singel i behandling, og i livet etterpå.

– Når det gjelder informasjon som gis om seksualitet og samliv, er det som regel rettet mot de som allerede er i parforhold og ikke de som er single, sier hun. 

Noen av disse spørsmålene er kanskje utenfor hva som anses som medisinsk relevante, påpeker Erichsen Skjevrak.  

– Men det er kanskje en viktig del av helhetsbehandlingen og den mentale helsen når man rammes av kreft som ung, slik at livet ikke blir stående på vent lenger enn det må, mener hun.