– Hver person er et nytt univers
ANNONSØRINNHOLD
Alice Neel var en radikal kunstner som alltid satte mennesket først. I høst kan du oppleve hennes ekstraordinære portretter i den mest omfattende presentasjonen av hennes kunst vist i Norge noensinne.
Alice Neel (1900–1984) arbeidet som kunstner hele livet, men først på 1970-tallet fikk hun bred anerkjennelse. I dag regnes hun som en av de store skikkelsene i moderne amerikansk kunst. Med klare farger, uttrykksfulle penselstrøk og ofte nådeløs psykologisk innsikt, malte hun mennesker fra alle samfunnslag og miljøer. Det være seg kunstnere, skeive ikoner, mødre og barn i New Yorks Spanish Harlem, åndsfeller i kommunistpartiet, sexarbeidere eller kulturell elite.
Hennes gripende portretter minner om at ethvert fellesskap, uansett hvor stort eller lite, er gjort opp av individer. «Hver person er et nytt univers,» som hun sa.
Neel var ikke bare en enestående kunstner, hun var også kjent som en fascinerende og underholdende historieforteller. Hun fikk aldri råd til eget studio. I stedet inviterte hun modellene hjem til leiligheten sin, der hun fikk dem til å slappe av ved å prate og fortelle historier mens hun malte. «Det var så forførende,» har en av modellene hennes, kunstneren Benny Andrews, sagt. «Hun forhekset deg. Og du kan se det på portrettet mitt.»
I denne utstillingen Alice Neel: Hver person er et nytt univers, som kan oppleves i 9. etasje på MUNCH frem til 26. november, kommer Neel til orde gjennom en rekke sitater, hentet fra intervjuer, taler, brev og katalogtekster, ved maleriene på veggen. Slik gjenskapes den avslappede, varme og hemningsløse stemningen Neel var kjent for å skape rundt seg mens hun malte.
En betydningsfull epoke i amerikansk historie
Neel ble født 28. januar 1900 og pleide å si at hun var «fire uker yngre enn århundret». Selv levde hun gjennom en av de mest betydningsfulle epokene i nyere historie, fra Wall Street-krakket i 1929, den moderne psykologiens frembrudd og andre verdenskrig, til kvinne- og borgerrettsbevegelsen, Stonewall-opprøret og den kalde krigen. Bilder av mennesker speiler tidsånden bedre enn noe annet, mente Neel. Som kunstner forsøkte hun å avdekke hvordan politiske og sosiale forhold kommer til uttrykk i menneskers ansikt og kroppsspråk. Maleriene hennes av mennesker er derfor også et rikt og dyptloddende portrett av det amerikanske samfunnet i det tjuende århundre. I verket James Hunter Black Draftee fortelles en sterk historie om en usikker skjebne. Alice Neel møtte James Hunter i 1965. Da var han nettopp blitt innkalt til tjeneste i Vietnamkrigen. Neel skisserte kroppen rett på lerretet, som hun pleide, og fargela deler av hendene og hodet. Hunter hadde bare én uke igjen i New York og rakk aldri å vende tilbake til Neels leilighet for en ny økt. Neel bestemte at det «ville være interessant å forlate et pågående arbeid.» Slik blir maleriet en sterk metafor for den usikre skjebnen til alle de unge mennene som ble sendt i krigen for å kjempe, ofte mot sin vilje.
Rå og ekspressive realisme
Familie, omgangskrets, naboer og samfunn er viktige temaer i Neels kunst. I en tid da abstrakt maleri – og mennene som ofte laget den – dominerte kunstverden, var Neels portretter radikalt umoderne. Faktisk mislikte hun begrepet portretter og foretrakk å si at hun malte mennesker. «Jeg er ikke imot abstraksjon,» har hun uttalt. «Vet du hva jeg er imot? Å si at mennesket ikke har noen betydning … Jeg er en humanist og det er det jeg ser og det er det jeg maler.»
I hennes rå, ekspressive gjengivelser av individet, kan man spore fascinasjonen for Edvard Munch, som sammen med de spanske malerne Francisco de Goya og Diego Velázquez, var en viktig inspirasjon for Neel. 28. oktober åpner utstillingen Goya og Munch. Moderne profetier i 3. etasje på MUNCH, hvor de mørke, mytiske og tidsvis groteske sidene av det å være menneske belyses.
Sterkt og personlig innblikk i Neels strabasiøse liv og virke
I det siste rommet i utstillingen viser vi den personlige og kritikerroste dokumentaren Alice Neel fra 2007, som er laget av Neels barnebarn Andrew. Filmen gjør bruk av privat arkivmateriale og åpenhjertige intervjuer med Alice Neels gjenlevende familie, og viser hvordan hun strevde for å oppnå anerkjennelse som kunstner samtidig som hun oppdro to sønner alene i New York. Neel fikk også to døtre: den første døde i spedbarnsalder; den andre ble etterlatt på Cuba med slektninger og kun gjenforent med Neel et par ganger. Resultatet er et gripende og fordomsfritt portrett av et komplekst menneske – ikke ulikt maleriene Neel selv malte.
Former for felleskap
Noen fellesskap skaper vi selv, noen blir vi født inn i og noen holdes vi utenfor. Hvorfor er fellesskap så grunnleggende for oss mennesker? For andre gang arrangeres Tekst på MUNCH, en tverrkunstnerisk festival, som vil finne sted på museet den 10. og 11. november. I år har festivalen temaet «former for fellesskap», inspirert av Alice Neels kunstnerskap. Opplev scenesamtaler, slam poesi, konserter og performance, hvor norske og internasjonale kunstnere på ulikt vis utforsker temaet fellesskap. Her møter du blant andre Arif, Martha Leivestad, Eartheater, Brynjulf Jung Tjønn og Bjørn Hatterud.
I høst kan du også oppleve den tredje utgaven av utstillingsserien SOLO OSLO, hvor Admir Batlak tar over det særegne visningsrommet i 10. etasje på MUNCH. Batlak er en kunstner som arbeider i skjæringsfeltet mellom mote, skulptur og installasjon, og hans nye verk I knekken henter inspirasjon fra antifascistiske monumenter fra det tidligere Jugoslavia.
KOMMERSIELT SAMARBEID MED MUNCH
Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.
Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!
Kjøp abonnement her