– Det er en voldskultur i Russland som vi ikke har i Norden

Publisert: 20. august 202321. august 2023

Tekst: Åsalinn Arntzen Dale Illustrasjon: Maria Ponomariova, iStock

Russiske feminister blir stemplet som ekstremister. Under krigen har det blitt vanskeligere å bekjempe vold i hjemmet.

De siste årene har om lag en av fem kvinner i Russland blitt utsatt for vold i nære relasjoner. I statistikken inngår både kvinner som opplever overgrep og kvinner som har blitt drept.

Nå ser det ut til at volden har økt, ifølge Ann-Mari Sätre. Hun er professor ved Institutt for russiske og eurasiske studier ved Uppsala universitet, og jobber for tiden med forskning rettet mot kvinners arbeid mot sosial marginalisering i Russland.

– Det er en voldskultur i Russland som vi ikke har i Norden. Selv om de ikke sier at det skal være greit å slå kona si, prøver de å stimulere til voldelig oppførsel generelt. For de trenger menn som er forberedt på å bruke vold og være sterke i krig, sier Sätre.

Hun vil imidlertid være forsiktig med å vise til konkrete tall når det gjelder vold i hjemmet.

– Noe forskning oppgir veldig høye tall uten å ha pålitelige kilder. Det er vanskelig å samle informasjon nå under den pågående krigen. Men de fleste er enige om at det har gått opp. Kvinnegruppene som jobber mot vold i hjemmet sier at det har blitt enda mer skremmende.

Traumer fra krigen

Grunnen til økningen er krigføring, mener Sätre. Av flere grunner. En ting er at menn oppfordres til voldelig oppførsel for å bli klare til å kjempe i krigen. Og etterpå kommer de tilbake med krigssår og traumer til familiene sine. Noen tar skade psykisk og blir voldelige, forteller hun.

For å forstå hvorfor vold i nære relasjoner er et stort problem i Russland, må vi se langt tilbake i tid, forklarer Sätre. Tsarregimet, borgerkrig, ekspansjon og krigføring utad.

– Russland har en veldig voldelig historie. I senere tid var det ganske forferdelig på 90-tallet, da det var perestrojka. Det var mye vold og drap, også blant barn, med mye vold på skolen. Jeg tror det er noe de bærer med deg fra historien til en viss grad.

Anti-vesten

I dag er det krigen mot Ukraina som preger voldskulturen. Krigen handler ikke bare om ekspansjon, men å vise Russlands motstand til Vesten og vestlige verdier. Sätre ser en sammenheng i denne type ideologisk krigføring, og volden i hjemmene. I økende grad har det handlet om å gå tilbake til tradisjonelle verdier.

– Med tradisjonelle verdier menes familieverdier: de vil forebygge skilsmisse, de vil ha flere barnefødsler. Og derfor vil de ikke at kvinner stiller krav på ulike måter, og de undertrykker kvinner av den grunn. Dette aspektet har kommet sterkere og sterkere de siste årene, sier Sätre.

– Allerede før krigen kom det forslag om at denne ideologien, som den heter, så å si skulle være obligatorisk. Slik at hvis du uttrykker andre meninger enn det som er forenlig med tradisjonelle verdier, kan du bli tiltalt og straffet.

Slike lover har blitt iverksatt etter krigens begynnelse. For eksempel kom loven som forbyr «homopropaganda» rettet mot voksne i november 2022. Men allerede før krigen skjedde en lovendring som gjorde det ytterligere vanskelig for kvinner å anmelde vold i hjemmet.

Ingen lov mot vold

Sätre nevner flere utfordringer som kvinner står overfor når de skal vurdere å anmelde en voldshendelse. For det første er det ikke noen lov som gjør det straffbart med vold i hjemmet – den ble fjernet i 2017. Vold i hjemmet er rett og slett ikke noe begrep i lovgivningen.

– Siden 2017 så har det blitt en administrativ straff. Det gjør at det er veldig få kvinner som anmelder. Det er vanskelig å bevise, hele bevisbyrden ligger på kvinnene. Og det er veldig få som har fått den aktuelle mannen dømt. Og kvinnene er redde for at hvis politiet ikke tar mannen, så vil han finne dem og slå dem enda mer.

Sätre mener regimet i Russland overser volden i hjemmet, til fordel for å beholde familiestrukturene. Mennesker og organisasjoner som utfordrer familiestrukturene, ved for eksempel å hjelpe kvinner til selvstendige liv bort fra voldelige relasjoner, blir stemplet som ekstreme.

– Myndighetene krever i utgangspunktet at du skal få barn. De som ikke vil, kalles til og med ekstremister. For de barnløse har man begrepet barnløs ekstremist. Regimet ser på det som en form for protest mot samfunnet, at de ikke ønsker å bidra til å øke den russiske befolkningen. Det er også en veldig alvorlig sak, synes jeg. For det har kommet mer og mer under krigen.

Ulovlig med empowerment

Det er fortsatt flere grupper som jobber for kvinners sikkerhet. Grupper som jobber veldedig for kvinners sikkerhet etter voldshendelser, kan få penger av staten, så lenge de er for tradisjonelle verdier. Men forskjellen har blitt større mellom de som jobber for kvinnesak som regimet godtar – og de som er i opposisjon, forteller forskeren.

– Flere grupper sier de er for familieverdier og mottar tilskudd til å jobbe med disse spørsmålene. De jobber for «kvinner som mødre», og «kvinner som arbeidere». Da gjør de fortsatt det som er viktig for kvinnene for å prøve å hjelpe dem, noe som betyr at kvinner får mat og så videre, slik at de overlever.

– Men så er det det man kaller empowerment – å prøve å styrke kvinner til å ta livet i egne hender. Det er regimet imot, sier Sätre.

De som jobber for å styrke kvinners stilling, oppfattes som ekstreme feminister og dermed en del av opposisjonen. Sätre opplyser at det finnes mange slike grupper, men at de må jobbe i det skjulte. Dermed blir det ingen samlet opposisjon.

– Jeg mener undertrykkelsen har økt så utrolig mye de siste årene, allerede før krigen begynte. Det er et stort problem nå også, at en veldig stor andel av de som har jobbet mer eller mindre åpent med disse sakene, enten har blitt fengslet eller også har rømt ut av landet.

Fra usynlig til synlig vold

ALTSÅ har vært i kontakt med en russisk jurist som jobber som forsvarer for personer som blir pågrepet for å være illojale mot regimet. Med hensyn til hennes sikkerhet, er hun anonym i denne saken. 

Juristen opplever økt vold som en tydelig konsekvens av krigføringen. Hun har også sett en utvikling hvor vold i hjemmet og offentlig vold ikke lenger er noe som skjules.

– I Russland blir vold i hjemmet ofte oversett på grunn av bildet av en militærmann som presenteres som en helt for landet. Derfor diskuteres denne saken mindre i det offentlige rom enn andre, sier hun.

Juristen forteller at det likevel har vært noen offentlige saker knyttet til vold i hjemmet. Samtidig kan vi se noen endringer i holdningen til kvinner i de mest patriarkalske områdene i Russland som Tsjetsjenia. 

– For ikke så lenge siden var det en sak hvor en kvinnelig journalist ble angrepet og banket opp, mens det i Tsjetsjenia før var vanlig å respektere kvinner. Dette betyr selvfølgelig ikke at det ikke var noen undertrykkelse av kvinners rettigheter eller vold før, men tidligere var det dekket til, pent og umerkelig. Nå bryr ikke myndighetene seg om hvilke metoder de skal bruke og om allmennheten hører om det, sier hun.

Må jobbe i det skjulte

Både Sätre og den russiske juristen mener det først og fremst er de unge som kjemper mot volden og krigen. Juristen har inntrykk av at majoriteten er kvinner mellom 20 og 28 år. Hun kjenner også flere menn, og folk eldre enn 40, flesteparten av disse er akademikere som har studert sosial- og samfunnskunnskap som jus, politikk, filosofi, sosiologi og lignende.

– I begynnelsen av krigen kunne vi se aktive handlinger fra borgere som masseprotester, streiker og forskjellige publikasjoner på sosiale medier. I dag handler det mer om å overleve enn å kjempe, sier den russiske juristen.

Hun forteller at det bare for to uker siden ble vedtatt endringer i informasjonsloven. Nå kan ingen utenlandske enkeltpersoner eller bedrifter være eiere av en nyhetsnettside. Samtidig er det fare for å bli straffeforfulgt om du skriver nyheter fra Russland som utfordrer den offisielle politikken til regjeringen.

Ny lov?

Russlandforsker Ann-Mari Sätre tror det er vanskelig å bekjempe vold i hjemmet, nå som ytringsfriheten er blitt ytterligere innskrenket. Kvinnegrupper og menneskerettighetsforkjempere må jobbe i det skjulte.

Likevel har flere kvinnegrupper, spesielt før krigen, kjempet for en ny lov som skal forhindre at kvinner blir utsatt for vold i hjemmet. Dette er viktig arbeid for å markere at vold mot kvinner er den straffbare handlingen det er, mener Sätre.

– Kan det å få på plass en lov være avgjørende?

– Jeg er litt usikker på om det er nytt lovverk alene som vil løse problemene. Det har alltid vært vanskelig å virkelig sikre at disse lovene blir overholdt. Det er så mange lover i Russland som ingen bryr seg om, sier Sätre.

Hun tror imidlertid at flere kvinner i politikken kan ha innvirkninger på loven. Det har alltid vært kvinner som har jobbet med spørsmålene knyttet til vold i hjemmet.

– Valentina Matvienko, som fortsatt tilhører det regjerende partiet, har vært for å innføre denne loven, sier Sätre, og påpeker at det slett ikke er gratis å komme med slike forslag. 

– Kvinnene som sitter i toppen har uttrykt støtte til krigen, til tross for at de tidligere har vist helt forskjellige meninger. Så jeg tror det er veldig vanskelig for dem å si noe, for da vil de ikke klare å opprettholde sin posisjon. Det er også kvinnelige statsråder som har vært aktive i spørsmålene om vold i hjemmet, men som nå ikke lenger er i toppen.