82 prosent av studentene er kvinner

Publisert: 9. august 202314. august 2023

Tekst: Åsalinn Arntzen Dale

Det er ikke et problem at så mange av de nye journaliststudentene i Bergen er kvinner, mener medieforsker Elisabeth Eide. Hun er mer bekymret for det høye karaktersnittet.

Ja til motivasjonsbrev frå journalistikk-studentane. Det skriver tre lærere ved UiB til Journalisten.no. Lærerne er bekymret for at et høyt karaktersnitt på utdanningen kan føre til et lite mangfold blant fremtidens journalister.

For å komme inn på studiet i år, måtte man ha 58,3 poeng eller mer på ordinær kvote for å komme inn på bacheloren. Det er det høyeste for landets studier i journalistikk. Andelen kvinner er dessuten høyere enn noen gang. I høst er 82 prosent av de nye journaliststudentene i Bergen kvinner. Skjevheten er også stor kulturelt og etninsk sett.

Ønsker motivasjonsbrev

Lærerne ved UiB skriver videre at de med et høyt karaktersnitt mister mange kvalifiserte studenter som er motiverte for å begynne på studiet. De støtter forslaget til lederen i NJs studentforening, Renate Karlsmoen, som foreslår å bruke motivasjonsbrev ved siden av de ordinære karakterkvotene.

Opptaksutvalget strammet i fjor inn reglene for ordninger som anbefalinger, motivasjonsbrev og utenomfaglige aktiviteter – dette fordi de mener slike skjønnsbaserte ordninger er vanskeligere å vurdere, og at studenter med økonomiske ressursar vil ha større fortrinn enn andre.

Likevel viser lærerne ved UiB til at de har gode erfaringer med slike ordninger ved masterstudiet til journalistikk, hvor studentene søker opptak på bakgrunn av karakterer eller på grunnlag av journalistisk erfaring eller motivasjonsbrev.

Støtter forslaget

Medieforsker Elisabeth Eide støtter forslaget om motivasjonsbrev, kombinert med tilleggspoeng og karakterpoeng. Hun legger også til at det ikke alltid er lurt å gå rett fra videregående og inn i journalistikkstudiet. Da hun selv begynte å undervise på Journalisthøgskolen i 1988, måtte man ha ett års praksis for å komme inn.

– Et alternativ er opptaksprøver, slik de har på fotojournaliststudiet hos oss på OsloMet, sier hun.

– Noen søker jo kanskje når de er 25 år, og da har de gjort mye annet først. Det er ikke nødvendigvis slik at det lureste er å gå rett fra videregående og inn i denne utdanningen. Journalistikk er et modningsfag. Det kan være vel så smart å ta seg et år som praktikant,  i studentavis eller ta andre fag, som filosofi, økonomi, fransk, statsvitenskap.

På spørsmål om det er et problem at kvinnene er i overtall, er ikke Eide så bekymret, siden det ikke er et flertall kvinner i journalistyrket.

– Vi har et større problem med å rekruttere studenter med funksjonsvariasjoner. Der er vi kommet kortere enn på andre mangfoldsområder.

Et demokratisk problem

Mediene og dermed også journalister blir sett på som den fjerde statsmakt. De formidler informasjon om samfunnet og har innflytelse over hvilke fortellinger som når ut til befolkningen. Lærerne ved UiB peker derfor på at journalistikken og journalister bør være representative for befolkningen for å oppfylle denne samfunnsrollen. Noe annet mener de kan være et demokratisk problem.

Eide sier seg enig, og skulle ønske det var mer mangfold på studiet.

– Det er så mange erfaringer som er viktige innenfor journalistikken. Ungdommer som i videregående har engasjert seg gjennom organisasjonsliv eller annen  samfunnsaktivit, har kanskje ikke kommet ut med toppkarakterer, men vil ha erfaringer som er veldig verdifulle for journalistyrket, sier Eide.

– Jeg tror for eksempel det er viktig med studenter som har jobbet i elevsamfunn eller frivillige organisasjoner. Hvis jeg skulle velge mellom en som hadde femmere og seksere i alle fag, og en som hadde en del firere, men som hadde engasjert seg ut over det skolen tilbyr, så ville jeg valgt den siste, tror jeg.