HUKOMMELSE: Blackout eller bevisstløs? Det er av avgjørende betydning når retten skal avgjøre om de tror på at noen er blitt voldtatt i fylla. Flere frykter en ny dom vil gjøre det vanskeligere å bli trodd på at man ikke samtykket til sex. ILLUSTRASJONSFOTO: iStock

Frykter strengere beviskrav ved sovevoldtekt
Publisert:

Overstadig beruset og ute av stand til å huske hva som skjedde? Flere frykter en fersk dom vil gjøre det vanskeligere å bevise det dersom du mener du er blitt voldtatt i fylla.

En fersk dom i en voldtektssak har ført til bekymring hos flere som jobber med voldtektsutsatte. De frykter det vil bli vanskeligere å bli trodd dersom du anmelder en såkalt sovevoldtekt der du ikke husker hva som skjedde fordi du var full.

Den aktuelle dommen er fra lagmannsretten, og frikjenner den tiltalte blant annet med bakgrunn i en sakkyndigrapport. Rapporten sier at det ikke går an å utelukke at en person kan ha hatt frivillig sex selv om hen var for full til å huske noe.

– Det samme argumentet kan jo brukes i samtlige saker. Mistenkte i voldtektssaker der offeret har hatt svært høy promille vil kunne få gehør når de hevder at offeret deltok frivillig, aktivt og var våken, sier Trine Rjukan. Hun var bistandsadvokat for den fornærmede i den aktuelle saken.

Forsvarer i den aktuelle saken, Mette Yvonne Larsen, avviser at dommen vil føre til ny rettspraksis. Hun peker på at hennes klient ble frifunnet i lagmannsretten ut fra en samlet vurdering av bevisene. Les hele kommentaren hennes lenger ned i saken.

Dommen fra lagmannsretten kom etter at den tiltalte først ble dømt i tingretten. Mens tingrettsdommen la vekt på at kvinnen hadde vært bevisstløs eller så ruset at hun ikke kunne gjøre motstand, kom lagmannsretten til motsatt konklusjon. Der ble den tiltalte blankt frifunnet. Det skjedde etter at også aktor la ned påstand om frifinnelse etter at alle bevisene var lagt fram.

– KAN HA VÆRT FRIVILLIG

Et bevis som var nytt i lagmannsretten, var en sakkyndigrapport fra professor emeritus i medisin og spesialist i farmakologi, Jørg Mørland. Rapporten konkluderer med at man ikke kan utelukke at personer kan ha hatt frivillig sex selv om de har vært for beruset til å huske hva som har skjedd.

I dommen står det:

Lagmannsretten kan ut fra bevisførselen ikke se bort fra som en reell mulighet at fornærmede hadde frivillig samleie med tiltalte, og at hennes manglende hukommelse om blant annet dette, ikke skyldes bevisstløshet, men alkohol-indusert amnesi («black-out»), som følge av sterk beruselse.

Retten konkluderte altså med at det ikke er bevist at det var snakk om voldtekt, men at det kan ha vært frivillig sex som fornærmede var for beruset til å huske.

Den fornærmedes bistandsadvokat, Trine Rjukan, mener denne dommen kan få betydning for andre som anmelder noen for sovevoldtekt:

– Hvis denne typen argumentasjon og bruk av sakkyndigrapporter får fotfeste, vil det føre helt galt avsted.

SØVN OG OVERSTADIG BERUSELSE

Rjukan peker på at det er svært sjelden det ikke er alkohol med i bildet i voldtektssaker, og spesielt når noen anmelder en såkalt sovevoldtekt.

– I sovevoldtektssakene er det ofte en kombinasjon av søvn og beruselse som gjør at man havner i situasjonen der man er ute av stand til å motsette seg seksuelle handlinger. De fornærmede er ofte ikke bare beruset, men overstadig beruset, sier hun.

bistandsadvokat Trine Rjukan foto: Privat
NY PRAKSIS: Bistandsadvokat Trine Rjukan frykter enda færre voldtekter vil ende med fellende dom etter frifinnelsen i lagmannsretten nylig. FOTO: Privat

Svært mange av sakene til bistandsadvokat Trine Rjukan ligner på denne saken. De fornærmede husker ingenting, eller bare glimtvis, hva som har skjedd.

– Det eneste som indikerer at det har skjedd noe seksuelt, er at man enten har smerter i underlivet fordi det har oppstått rift eller skade, eller at man mistenker noe fordi man ser våte flekker på lakenet. Man kjenner at noe må ha skjedd, og vet at man ikke har samtykket eller vært frivillig med på det, sier hun.

Med denne dommen frykter hun det blir vanskeligere å bli trodd på at man ikke har vært frivillig med på sex.

VANSKELIGERE Å FÅ SAKEN OPP

Samfunnsviter, forfatter og samfunnsdebattant Heidi Helene Sveen deler Rjukans bekymring for hvordan frifinnelsen i denne saken vil påvirke kommende utfall i sovevoldtektssaker.

Sveen har jobbet med voldtektsfeltet i over 15 år, og har utgitt bøkene Såpass må du tåle, Sex, krenkelser og offentlig debatt og Det var ikke voldtekt. Ti menn forsvarer seg i retten. Hun jobber som veileder ved Dixi Ressurssenter, som blant annet jobber med å spre informasjon om senskader og følgeskader av voldtekt.

Sveen mener det nå vil bli vanskeligere å få saken sin ført i retten og få en fellende dom.

– Dommen i denne saken gjør det etter mitt syn nesten umulig for folk som har opplevd sovevoldtekt å bli trodd om de ikke husker hele hendelsesforløpet. Sov hun, hadde hun blackout eller var hun for full? Hva er det som gjør at hun ikke husker?

Heidi Helene Sveen Foto: privat
TROVERDIGHET: Forfatter og samfunnsviter Heidi Helene Sveen frykter nesten ingen kommer til å bli trodd på at de er blitt voldtatt med mindre de kan huske hele hendelsesforløpet. FOTO: Privat

Sveen har lest det som er gjengitt fra sakkyndigrapporten i dommen fra lagmannsretten. Hun tviler ikke på det vitenskapelige innholdet, men reagerer på hvordan rapporten ble brukt i retten.

– Det er ikke eksperter som skal avgjøre skyldspørsmålet i straffesaker. Det er det dommerne som skal gjøre, på bakgrunn av en helhetlig vurdering av bevisene i saken, sier Sveen som også mener holdningene hos både politiet og påtalemyndigheten må jobbes med.  

– Særlig når det gjelder festvoldtekter, mener jeg fordommer spiller en rolle. Hvorfor setter kvinnene seg i disse situasjonene? Hvorfor drikker de så mye? Denne saken viser at skjønn og rettspraksis spiller en svært viktig rolle for om det blir domfellelse eller frifinnelse. Denne saken må få et etterspill, og bli gjennomgått av samtlige som jobber med voldtektssaker, avslutter Sveen.  

ANNEN BEVISVURDERING

Ingvild Bruce er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Hun har lest dommene fra tingretten og lagmannsretten.

– Min vurdering er ikke at sakkyndigrapporten nødvendigvis snudde alt på hodet i denne saken. At man kan få alkoholindusert hukommelsestap i ettertid, men likevel fremstå relativt bevisst på hendelsestidspunktet, er ikke noe nytt, sier Bruce og utdyper:  

– Det virker først og fremst som lagmannsretten har vurdert bevisene annerledes enn tingretten, sier hun om hvorfor lagmannsretten kom fram til en annen konklusjon enn tingretten når det gjelder skyldspørsmålet i denne saken. Hun peker på at lagmannsretten også har lagt vekt på andre beviser enn sakkyndigrapporten som taler for at fornærmede i denne saken ikke var bevisstløs.

– Avgjørende for om det foreligger en såkalt sovevoldtekt etter norsk rett i dag er om fornærmede var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg tiltaltes handlinger. Det er ikke ulovlig å ha sex med personer som er svært beruset, så sant de ikke er i en slik tilstand, legger Bruce til.

SKAL IKKE DØMME USKYLDIGE

Hun påpeker at beviskravet i straffesaker er strengt, og at vi skal strekke oss langt for ikke å dømme uskyldige personer til fengsel.

Bruce tror ikke nødvendigvis denne saken vil skape presedens i andre voldtektssaker med høy promille og få minner hos fornærmede. Hun viser til at det også i andre saker er foretatt vurderinger av beruselsen til fornærmede, og om den var av en slik art at den fornærmede var ute av stand til å samtykke til i de seksuelle handlingene.

– Et krav om bevis for at fornærmede var bevisstløs eller så beruset at hun var ute av stand til å motsette seg tiltaltes handlinger, skal være lagt til grunn også i tidligere saker, og det er derfor ikke slik at denne saken nødvendigvis vil påvirke praksis i fremtidige sovevoldtektssaker, avslutter Bruce. 

FORNÆRMEDES FORKLARING ER UTGANGSPUNKTET

Advokat Hege Salomon er fast bistandsadvokat for Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hun har tidligere vunnet Dixi-prisen og sittet i det statlig oppnevnte Voldtektsutvalget som har utredet problemstillinger knyttet til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt. Hun presiserer at hun ikke uttaler seg om denne konkrete saken, eller om hun tror fornærmedes forklaring vil bli tillagt mindre vekt i retten etter denne dommen. Men hun sier på generelt grunnlag at fornærmedes forklaring i voldtektssaker ofte er utgangspunktet for bevisvurderingen, og ofte det mest sentrale beviset i saken: 

– Retten tar ofte utgangspunkt i fornærmedes forklaring i bevisvurderingen, og dersom den er troverdig, konsistent og detaljert samt støttes av andre bevis, kan den være avgjørende for en domfellelse. Etter mitt syn er det bra. Men om den fornærmede ikke husker hva som har skjedd, kan ofte saken henlegges hvis det ikke er andre fellende bevis i saken, sier Salomon og legger til: 

– Men det vil også ha betydning hvordan tiltaltes forklaring fremstår, dersom den er oppkonstruert eller tilpasset, vil det svekke tiltaltes troverdighet.

BEDRE RETTSVERN I DAG

Salomon tar ikke stilling til om denne aktuelle dommen vil kunne endre rettssikkerheten for voldtektsutsatte.

Generelt mener hun imidlertid at ofrene for sovevoldtekt i Norge har et bedre rettsvern nå enn for kun få år siden.

– På 90-tallet var lengden på straffen i disse sakene to til tre måneder. Nå er det minimum tre års fengselsstraff i saker som dreier seg om voldtekt til samleie. Sovevoldtekt straffes på samme måte som voldtekter der det har vært brukt vold eller tvang, sier hun, og påpeker også et paradoks knyttet til dette:

– Enkelte hevder at denne økningen i straffenivået kan føre til flere frifinnelser. For hvis man ikke er overbevist om skyld, finnes det ikke noen mellomting, sier Salomon.

TILBAKESLAG

For bistandsadvokat Trine Rjukan er denne saken et klart tilbakeslag på flere plan.

– Klienten min sa at noe av det verste for henne er tanken på at de som kommer etter henne, heller ikke skal bli trodd, eller ikke tørre å anmelde. Jeg synes det var sterkt at hun klarte å tenke på det etter sjokket med frifinnelsen. Og jeg deler hennes frykt for hvilken signaleffekt dette sender til samfunnet, sier Rjukan.

– HANDLER IKKE OM HVEM MAN TROR PÅ

Forsvarer i saken, Mette Yvonne Larsen, mener både den fornærmede og bistandsadvokatens bekymring for at denne dommen skal føre til at andre fornærmede ikke skal bli trodd, er helt grunnløs.

Hun mener frifinnelsen bygger på mange flere beviser enn sakkyndigrapporten alene, og hun peker blant annet på at fornærmede i denne aktuelle saken måtte innrømme å ha oppgitt feil informasjon om flere fakta i saken, og hun viser til vitneutsagn som styrket den sakkyndige rettstoksikologen, Jørg Mørlands, vitnemål om at det var mer sannsynlig at hun hadde alkoholindusert hukommelsestap enn at hun var bevisstløs – noe også lagmannsretten la til grunn.

Larsen har ikke tro på at denne dommen vil gjøre det lettere for den tiltalte å bli trodd i andre voldtektssaker.

– En straffesak handler ikke om hvem man tror på, men om man kan utelukke tiltaltes forklaring – og dommen er konkret begrunnet i dette faktum. Det eneste som kan ha overføringsverdi er nettopp det at blackout og bevisstløsthet er to helt forskjellige ting.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her