Sigrun. Foto: Tove K. Breistein

– Hver rynke er levd liv. Og jeg har levd.
Publisert:

Å ta bilde av meg i badedrakt er egentlig det motsatte av hva jeg står for, sier filmarbeider Sigrun Norderval.

Tekst og foto: Tove K. Breistein

Sigrun Norderval
Filmarbeider
Tøyenbadet, Oslo

Er aldring egentlig et tap? Eller er det heller en annen skjønnhet? Nå som jeg er 50 år og ser tilbake, tenker jeg at den indre berikelsen som følger alder og erfaring, er langt mer enn det ytre tapet.

Jeg vil ikke imitere ungdom. Hver rynke er levd liv. Og jeg har levd. Jeg ville kanskje vært foruten de tøffeste opplevelsene. Samtidig er det de største livsutfordringene som har gjort meg til det mennesket jeg er, og jeg liker å være meg. Når en er blitt 50 er det få av oss som er skjermet fra å oppleve sorg og ulykke. 

MISTET MANGE

Da jeg var i trettiårene, mistet jeg min far og min søster i løpet av få år. Før det hadde jeg også  mistet flere venner til selvmord. Så ble jeg selv syk. 

Slike tap gjør at det er lett for meg å skille hva som er viktig og ikke. For min del betyr det å gå min vei uavhengig av hva andre måtte si. Jeg føler meg fri, vital og tenker at jeg kan gjøre alt. 

Jeg har tatt en avgjørelse på å gjøre det beste ut av livet herfra og ut. Det handler om å gjøre ting som er meningsfylt, som for meg er å bruke tid på familie, relasjoner, natur og å skrive. Jeg tenker at det er viktig å reflektere over døden og avklare hvordan en vil forholde seg til den mens en er frisk og levende. 

TOK ET VALG TIDLIG

På ungdomsskolen foraktet jeg de jentene som gjorde seg søte for å bli likt. Som en dame på 1,82 har jeg aldri vært liten og søt, og jeg føler at å prøve å fremstå som det, ville vært et svik mot meg selv.

Derfor har jeg heller aldri forsøkt å bruke utseende for å oppnå noe. Jeg har alltid visst at det er det indre som teller og har blitt lei meg når noen har likt meg på grunn av det ytre, uten å se hvem jeg er som person.

Når jeg leser eller hører om folk som gjør spennende ting, blir jeg nysgjerrig på hva de driver med – ikke på kroppen deres, kjønn eller alder.

I HODET OG I HJERTET

Å ta bilde av meg i badedrakt er egentlig det motsatte av hva jeg står for. Om du skulle fotografert meg på de stedene jeg er mest knyttet til, er det egentlige svaret «i hodet og i hjertet».

Jeg kjeder meg aldri. Jeg liker å tenke, og jeg skriver for å tenke enda bedre. Når hodet bobler, har jeg det best. Da er jeg i en flyt. Det er jeg også når jeg svømmer. Jeg har svømt siden jeg var fire år, og svømmingen fungerer til alt – avspenning, trening og problemløsning. 

Offentlige svømmegarderober er viktige. Det er et av få steder hvor man ser nakne kropper i alle aldre og fasonger, hudfarger, og med ulike livs-arr. Mangfoldet er stort, og det gjør noe med synet på en selv og hva som er normalt. Det er et forsonende og trygt sted. Og jeg vet: Jeg har veid 30 kg mer og 10 kg mindre.

Fotograf Tove K. Breistein arbeider med bokprosjektet «50 kvinner på 50», hvor hun portretterer kvinner i midtfasen av livet. Denne teksten er en del av dette prosjektet. Kjenner du en 50-åring du vil at hun skal prate med? Tips oss på redaktor@altsa.no.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her