Det beste du kan gjøre for en autist er å spørre om hva som er behovet, og tro på svaret, skriver Suzanne Michelle Rødseth. Foto: Pernille Sommer

Hvorfor vet du ikke at autister også er som meg?
Publisert:

Vi har alle fordommer mot autister. Jeg også, skriver Suzanne Michelle Rødseth på verdensdagen for autisme.

Tekst: Suzanne Michelle Rødseth, leder i Grønt Funkisnettverk og 2.-kandidat til fylkestingsvalget for Vestland MDG
Dette er et debattinnlegg. Meningene i teksten er skribentens egne. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du sende oss e-post på redaktor@altsa.no.

 

Kjære alle sammen,

Dette blir litt høytidelig. Det gjør jo det. For meg er det litt big deal. 

Jeg står fram som autist. Jeg er autist, hverken mer eller mindre. Jeg skriver dette på bussen med støydempende headset, autistbunaden, på vei til påskeferie.

Naturlig nok er det ganske mye jeg har behov for å forklare og oppklare om autisme, og jeg benytter Verdensdagen for autisme til nettopp det.

Kamuflerer mye

Til deg som kjenner meg: Selv om ditt instinkt er å si at du ikke har merket noe på meg, så vær snill å ikke si det. Jeg forstår at man kan bli overrasket og kanskje tenke at det er et kompliment. Men det er to grunner til at folk ikke merker at jeg er autist, og begge gjør meg trist.

Den ene grunnen er at vi alle har fordommer mot autister og andre minoriteter. Jeg også. Hva er ditt bilde av en autist og hvorfor vet du ikke at autister også er som meg? Det er nok fordi få autister står fram hvis de har «noe å tape».  

Den andre grunnen handler nettopp om mine egne fordommer, eller internaliserte stigma om du vil, mot folk som er for rare. Jeg kamuflerer veldig mye av min autistiske natur. Det er sårt, men jeg gjør det for å unngå at andre blir ukomfortable, eller for å unngå at de undervurderer meg. Dermed er det jeg som føler meg ukomfortabel mesteparten av tiden.

Det kjennes derfor veldig godt å nå være åpen. Tiden er endelig inne nå som jeg leder MDG sitt nystiftede funkisnettverk, hvor vi jobber med å fremme deltakelse i samfunnet og i politikken for funksjonsvarierte. Det er mye jeg vil si om deltakelse, diskriminering og muligheter, men i dag handler det om autisme.

«Jeg er autist»

Suzanne Michelle Rødseth med støydempende headset, eller autistbunaden, som hun liker å kalle det. Foto: Privat

Jeg kaller meg autist og sier at «jeg er autist», ikke at jeg har det. Det er fordi jeg tenker på autisme som en nevrologisk variasjon. Det er en del av meg, og ikke noen forstyrrelse eller skade. Autister er i mine øyne ikke lavtfungerende eller høytfungerende. De er autister med ulike behov for støtte. 

Noen autister har en kognitiv fungering som gjør at de trenger støtte for å delta i samfunnet på de måtene de kan. Er de lavtfungerende? Selv om de kan tegne fullstendige kart fra hukommelsen? 

På samme måte blir det feil å kalle andre for høytfungerende. Hvor høytfungerende er man om man er professor og blir alvorlig underernært fordi man ikke makter å handle mat i butikken?

Nå er jeg en voksen autist som kjenner mine sterke sider og mine behov ganske godt. Jeg prøver ikke lenger å delta på alt som folk på min alder deltar på, men velger heller noen ting som er viktig for meg. Det betyr også at jeg begrenser mengden støy og kaos i hverdagen. 

Jeg melder meg frivillig til ting jeg elsker å gjøre og sier nei når jeg vet at jeg ikke tåler en oppgave så godt. For min kropp venner seg ikke til intense inntrykk og bruker mye av kapasiteten på å navigere alt jeg sanser til en hver tid. 

Det beste du kan gjøre

Jeg vil komme med en oppfordring. Bli overrasket over at jeg er autist og still deg seg spørsmålet «Hva burde jeg vite om voksne autister?». Min oppfatning er at det som formidles i media og helseutdanninger, sjeldent er det samme som voksne autister ønsker å fortelle. Hvem skal ha definisjonsmakten over hva en autist er?

Jeg håper du tror på at jeg møter ekte barrierer i samfunnet og at jeg har ekte og verdifulle bidrag å komme med. Different, not less. Det beste du kan gjøre for en autist er nettopp det. Spør direkte om hva som er behovet og tro på svaret.

Samfunnet vårt har mye å lære av autister og et samfunn som inkluderer flere folk med funksjonsvariasjoner, er bedre for oss alle. Vi har ikke råd til å gå glipp av de unike ressursene hver og en av oss har.

Teksten er opprinnelig fra innleggforfatterens Facebook-side på verdensdagen for autisme 2. april, med noen justeringer.

Dette er en åpen sak. Vi trenger imidlertid abonnenter for å kunne fortsette å lage skikkelig bra kvinnerettet innhold.

Kjøp et abonnement her - og få tilgang på alle sakene bak betalingsmur. ALTSÅ tar kvinner på alvor!

Kjøp abonnement her