ALTSÅ går digitalt – Hvordan havnet vi her?
LEDER:
Fra å være et stolt, motstrøms papirmagasin i en digital verden, er vi nå en del av den.
Spol tilbake til oktober 2022: Pulsmåleren viste et markant dypp i min generelle form. Hyppig korrespondanse med styret rullet inn i e-posten og kalenderen var stappfull av møter med teamet.
ALTSÅ opplevde den største krisen vår så langt. Vi kom fram til at vi styrte rett mot konkurs hvis ikke noe drastisk skjedde. I en sånn situasjon er det lett å gå i kjelleren. Kroppen min hadde lyst til det. Den spurte om vi ikke hadde levd med stresset lenge nok.
Hvis man ikke omfavner utfordringene, er det lett å bli et offer. Heldigvis har jeg hørt mange nok ganger at dersom man snur ulemper til fordeler, blir fordelene enda sterkere enn ved vanlig medgang.
Ulempenes tid
Denne tankegangen ble jeg for første gang introdusert for da jeg hørte den blinde fjellklatreren Erik Weihenmayer snakke om begrepet adversity advantage – altså fordelen med ulemper. I nyere tid har jeg også hørt Sofie Høgestøl fortelle hvordan hennes erfaring med dysleksi på barneskolen ga henne en fordel på eliteuniversitetet Georgetown. Mens alle medstudentene var vant til å være flinkest, var Høgestøl vant til at skole var vanskelig. Resultatet? Hun vant pris for beste karakter på kullet.
Gjennom andres eksempler har jeg begynt å se dette fenomenet i eget liv. Selv om jeg er heldig, har også mitt liv noen skyggesider. Slik er det også for ALTSÅ. Mye har vært lett for oss. Mottakelsen var ellevill og veksten var eventyrlig. Vi nådde nesten 10 000 abonnenter det første året. Vi var 3000 abonnenter unna å gå i pluss da den store, stygge ulven kom.
Facebook blokkerte oss fra å bruke vår eneste effektive salgskanal – på bakgrunn av en teknisk feil. I ett og ett halvt år. Facebook beklaget feilen i Aftenposten, men medieomtale hjalp oss fint lite. Ett års manglende reklame tærer på et magasin i spirefasen.
I oktober 2022 hadde vi et valg. Vi kunne gi oss eller tenke helt nytt. Det endte med at vi gikk ut til alle dere i sosiale medier og på e-post og fortalte hvor ille det sto til. Vi oppfordret til å kjøpe tidligere utgaver og den nye kunstkalenderen vår. Heldigvis gikk dere bananas og handlet for over en million kroner! Slik unngikk vi konkurs mens vi peilet ut en ny kurs.
Samtidig befinner vi oss i en dyrtid hvor selv store mediehus og nyhetsaktører må stramme inn på budsjettene. Mens andre kutter i «slowfood»-lesestoff – har vi en enda viktigere rolle for å bestå. Vi legger derfor en plan. Vi legger om til nett.
Tilbake i klatreveggen
Papir, trykk og porto koster mye. Det var derfor en lettelse å slippe disse kostnadene for kunne å gire opp en digital satsning. Nå er planen å produsere åtte ganger så mye stoff. En vinn-vinn-situasjon som innebærer et eksistensgrunnlag over tid – med nok magasininnhold kan vi på sikt få en bit av den sagnomsuste pressestøtten.
Så vi favner om den nye identiteten med god papir-ånd, nesten så du kan kjenne papirteksturen mellom fingrene. Målet er å gi leserne våre inspirerende og styrkende innhold som gir dem et pusterom fra en ellers hektisk informasjonsflyt.
Den største forskjellen? Vi kan være raskere på ballen. Vi kan nå ut til et bredere publikum. Vi kan være tettere på aktualiteter og følge den løpende samfunnsdebatten. Ikke minst kan vi utvikle oss raskere i takt med hva slags innhold leserne våre ønsker seg.
Så bon apetit, ta en kikk i kulturguiden vår, les det ferskeste av debattstoff og sett av tid til et dypdykk i nordmenn og kvinners true crime-konsum. Du kan til og med nyte innholdet i tidløse saker fra papirmagasinet vårt som nå har kommet på nettsiden.
God lesning! Vi håper dere vil ta følge i oppoverbakkene.
