Er Cissi Wallin en av våre store helter?
Kronikk av Ida Eliassen-Coker, sjefredaktør i ALTSÅ
Den 8. desember 2020 stevnet Fredrik Virtanen forfatter Cissi Wallin og Memo forlag i Asker og Bærum tingrett. Virtanen krever at Wallins bok “Alt som var mitt” trekkes tilbake og at han betales oppreisning for ærekrenkelser. Denne saken er prinsipielt svært viktig for norske overlevendes rett til å eie sin historie og å skrive sitt liv. Det vil ha ringvirkninger for alt av selvbiografier framover.
Bakgrunn
I 2011 anmeldte den svenske medieprofilen Cissi Wallin den svenske journalisten Fredrik Virtanen for voldtekt som hun hevdet han skal ha utsatt henne for i 2006. Anmeldelsen ble henlagt av politiet etter bevisets stilling. Etter et opphold i USA der hun fulgte med på Weinstein-saken og #metoo-bevegelsen for øvrig, valgte hun å fremme denne påstanden på sin Instagram-profil i 2017. Dette satte for alvor fyr på #metoo-bevegelsen i Sverige og førte til store uenigheter om skyld og uskyld i svensk mediebransje. Fredrik Virtanen ga ut en bok om sine opplevelser rundt dette. Boka “Uten nåde” kom ut både i Norge og Sverige i 2019 og i desember ble Wallin dømt for grovt förtal, på norsk ærekrenkelse, mot Virtanen i Stockholm tingsrätt, til tross for at hun forsvarte seg med at hun følte behov for å varsle samfunnet mot den hun mente var en serieovergriper. Begge parter anket dommen. Høsten 2020 ga Wallin ut sin versjon av saken i bokform i begge land. Det er denne Virtanen saksøker henne for.
Mitt forhold til saken
For ordens skyld: Jeg har fulgt saken siden jeg så Virtanen presentere sin bok i Bergen i mai 2019. Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser, samlet jeg inn penger blant kvinner som ønsket å sende henne blomster, fordi jeg støttet hennes rett til å ytre seg om sin sannhet. Fordi jeg vet hvor uhyre mange kvinner som blir utsatt for voldtekt uten å oppleve noen form for rettferdighet. Og fordi jeg vet at mange overgripere får anledning til å fortsette å rasere liv så lenge de ikke blir stoppet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt en kvinne si “jeg også”.
Förtal vs ærekrenkelser
Da Cissi Wallin ble dømt for ærekrenkelser i Stockholm i fjor, vurderte retten aldri hvorvidt Virtanen faktisk hadde voldtatt henne, slik hun hadde hevdet på Instagram i 2017. I følge NRKs referat fra rettssaken den svenske stat førte mot Wallin, står det at det blant vitnene er en annen “kvinne som sier hun har blitt voldtatt av Virtanen”. Men det hjalp ikke Cissi Wallin. Det hjalp heller ikke at 10 andre har uttalt seg til journalister i Svenska Dagbladet om at Virtanen har utsatt dem for grov seksuell trakassering og overgrep. For i Sverige regnes det som ærekrenkelser, eller förtal, enten beskyldningene er sanne eller ikke. I Norge er det kun usanne beskyldninger som regnes som ærekrenkelser, og som dermed er ulovlige å fremføre.
Jussen på dette feltet er altså ganske ulik i Sverige og Norge. I Sverige står personvernet sterkere enn ytringsfriheten. Det at svensk påtalemakt gikk til sak mot Wallin for hennes påstand – uten at sannhetsgehalten i det hun anklaget ham for ble prøvet samtidig – viser nettopp dette. I Norge regnes disse to rettighetene som like sterke juridisk. Da blir det viktig å vurdere hva som er etisk riktig, og føre en argumentasjon for det. Det vil derfor bli svært spennende å høre begge sider sin argumentasjon i denne saken når den kommer opp i det norske rettssystemet.
Boka som ikke skulle ut
Wallins bok skulle gis ut på et etablert forlag i Sverige, men etter trusler om søksmål valgte de å trekke seg i tolvte time, og Wallin ga ut boka selv. Da den norske forleggeren Marie Lexow hørte hvordan Wallins historie ble forvaltet i Sverige, valgte hun å ta en stor risiko. Med sitt lille forlag Memo, ga hun ut boka til god mottakelse i høst. Aftenpostens anmelder kalte utgivelsen «oppriktig, nødvendig og ærlig».
En etterlengtet stemme
Cissi Wallin er en helt for mange, og vil bli tydelig i historien, det tviler jeg ikke på. De fleste jeg har snakket med er redde for sin voldtektsmann, de er selvfølgelig livredde for at en person som har skadet dem vil hevne seg. Derfor setter så mange overlevende pris på at Cissi Wallin tør å bruke sin makt til å dele historien som så mange dessverre identifiserer seg med.
Å løfte i flokk
Både Drevdal-saken og Kopseng-saken viser at troverdigheten til de som varsler styrkes når det er mange med lignende historier. De andre kvinnene som fortalte sine versjoner av hendelser med Virtanen kunne ikke hjelpe Wallin i den svenske rettssaken. Kan deres historier fortelles i den norske rettssaken? Kan deres historier underbygge at hun snakker sant, og at det dermed ikke dreier seg om en ærekrenkelse – men derimot berettiget anklage om en straffbar handling? Jeg venter spent på den rettslige vurderingen i Norge. Har ytringsfriheten bedre kår her enn i Sverige?