Er det Facebooks roboter som skal ta knekken på oss?
Vi i magasinet ALTSÅ er igjen blitt såkalt permanent utestengt fra Facebooks og Instagrams annonseplattform. Dette skjer nå for femte gang. De andre gangene har vi greid å sette opp en ny konto som har fått rulle og gå en periode, før den også etter noen uker blir stengt. Hver gang tar dette tid, og vi taper anslagsvis 50 000 kroner per uke vi ikke får lov å annonsere på disse plattformene. Og det mest fortvilende er at de som jobber på kundeservice hos Facebook og Instagram ikke en gang vet hvorfor vi blir utestengt. Så vi vet ikke hvilke regler de mener vi bryter – eller hva vi kan endre på for å slippe disse periodene med utestenging.
Brystkreft, overlevelse og feminitet
Den første gangen det skjedde, handlet det så vidt vi vet om den nakne puppen til brystkreftopererte Noelia Morales. Vi mente hennes kamp for å bli akseptert med ett bryst i stedet for å gjennomgå rekonstruksjon for å tekkes et ideal om at kvinner på død og liv må ha to bryst, var en viktig sak å skrive om. Og vi var klar over at det var en risiko å plassere det sterke bildet av hennes stolte, men opererte kropp på cover med tanke på Facebook og Instagrams uforsonlige regler når det gjelder kvinnebrystvorter – selv om den i dette tilfellet kom i entall. Den første gangen vi ble utestengt, kom derfor ikke som et sjokk på oss, selv om vi er prinsipielt svært kritiske til at en ikke-seksualisert kvinnekropp skal sensureres bort også når den opptrer i en sammenheng som setter søkelyset på et viktig samfunnsspørsmål.
Brystvorter som kameler
Men vi tilpasset oss, fordi vi er helt avhengige av disse annonseplattformene for å få nye abonnenter. Vi har ikke vist den omstridte puppen på verken annonser eller ubetalte innlegg. Vi har til og med sensurert den fra vår egen hjemmeside, fordi Facebook ikke vil vise lenker til sider som inneholder en kvinnes brystvorte. I spørsmålet om vi skal overleve eller ikke, ble det en kamel vi følte oss nødt til å svelge.
Profilerte kvinner med svindel?
Da vi ble utestengt andre gangen, skjønte vi ikke hvorfor. Ingen pupp hadde vært blottet. Facebook sin kundeservice var det umulig å få kontakt med. Men vi fikk etablert en ny annonsekonto mens taksameteret vårt gikk. Der har vi blant annet vist kjente norske kvinner som Anita Krohn Traaseth, Mia Landsem og Hanne Kristin Rohde som går god for innholdet vårt, og anbefaler oss til andre kvinner. Og vi har fortalt om julegavekampanjen vår. Men nå er det altså stopp igjen. Ingen kan fortelle oss hvorfor. Men den automatisk genererte begrunnelsen vi mottar indikerer noe i retning av svindel eller annet “falsk” innhold. På en kampanje med anbefalinger av et redaktørstyrt medium fra profilerte norske kvinner. Tro det den som kan!
Vi klarer oss ikke uten
Fortvilelsen vår er stor, og situasjonen er prekær. Vi mister helt nødvendige inntekter når vi mister tilgang til å annonsere mot nye abonnenter. For enda så lite glad vi er for å la oss redigere av noen annen enn vår egen redaktør, så er vi helt avhengige av disse annonseplattformene for å få nye abonnenter. Vi hadde selvfølgelig gjerne heller brukt norske aviser som annonseplattform fra starten av, men det har vi rett og slett ikke råd til. Vi hadde ikke eksistert i dag hvis det ikke var for annonsemuligheten vi har hos Instagram og Facebook. Det er en annen verden når det gjelder pris og treffsikkerhet.
Nå er vi kommet dit at vi begynner å gå tom for gode råd. Hvis gigabedriftene i Silicon Valley skal avgjøre om vi overlever eller ikke, mener vi de i det minste må forvalte denne makten etter et etisk kompass. Klarer de ikke det, må de få hjelp av myndighetene.
Da vi kom på banen i fjor, var det som en utfordrer til det eksisterende mediebildet. Vi utfordrer de etablerte maktstrukturene på kjønn, miljø og forbruk. Vi er et nytt, uavhengig, leserfinansiert papirmagasin.
Makt fordrer ansvar
Det er svært problematisk at Facebook har så stor makt i norsk næringsliv uten at de kan holdes ansvarlige for sine handlinger. Det minste man må kunne forvente av noen som forvalter så store summer penger, og ikke minst har så stor innflytelse over hva folk skal eksponeres for av informasjon, er at de kan forklare årsaken til at noen blir ekskludert fra å bruke denne plattformen.
De som sitter på kundeservice hos Facebook, har denne gangen svart oss skriftlig, og sagt at de ikke vet hvilke retningslinjer som er brutt. Vi gjetter på det er gjort ved en feil som et resultat av økt automatisering under covid-19. Men dette er en gjetning i mangel på informasjon. Så vidt vi vet har vi ikke brutt noen retningslinjer. Gjentatte forsøk på å kontakte Facebook i Norge har heller ikke ført fram.
Hvem skal stille Facebook til ansvar?
Hvis Facebook og Instagram skal holde på å stenge oss ute, vil vi ikke greie å overleve. Det er for oss komplett umulig å forstå hva vi skal gjøre for å unngå å bli utestengt. For de enorme selskapene er vi ikke verdt stor nok interesse til at de en gang finner ut av hva problemet er. For oss er det snakk om sju arbeidsplasser for kvinner, ca. 9000 abonnenter som leser oss for å få aktualitetsstoff laget med kvinnebriller på, og 1023 eiere som har investert penger i et selskap de vil at skal ha livets rett.
Næringsminister Iselin Nybø, kan du hjelpe oss? Finnes det noen som kan kreve at internasjonale selskaper skal opptre ryddig og ansvarlig? Hvem kan sørge for at de forvalter den enorme makten sin over norsk næringsliv på en måte som også gir oss som kunder og forbrukere av tjenestene deres noen rettigheter?
